Søfren ble døpt[i] 20 september 1724 og fikk da fadrene Hans Christensen; Enevold Biørnsen; Jon Søfrensen; Helvig Willemsdatter; Anna Pedersdatter; og Wilhelmina Willemsdatter.
Foreldrene var Peder Willumsen og Mari Engvoldsdatter – de hadde trolovet[ii] seg 8 september 1723. Som kausjonister hadde de Søfren Paasche og Hans Christensen. Vielsen[iii] fant sted 9 desember 1723. Begge var fra Sandefjord.
Året efter Søfren ble det en pike. Inger Cathrine ble døpt[iv] 8 desember 1725 og fikk fadrene Søfren Nielsen; Michel Bugaarden; Nicolaus Willemsen; Ragnild Ingvoldsdatter; og Kari Auve [?].
To år senere ble det en gutt igjen, Willem ble døpt[v] 14 oktober 1727. Denne gangen var fadrene Kari, Jon Søfrensen, Sandefjord; Cathrina Michelsdatter Gogstad; Ole Rasmussen; Lieut: Been; og Niels Aaddefield.
Datteren Inger Maria fulgte, og hun ble døpt[vi] 12 mai 1729. For henne valgte foreldrene fadrene Mad: Ingeborg Flor, som bar det; Kirsti Pedersdatter; Peder Jacobsen; Ole Calundan; og Studiosus Ole Tidemand.
Det gikk over fire år frem til neste barn, som var en gutt: han fikk navnet Ingvold[vii] da han ble døpt[viii] 23 august 1733. Fadrene var Inger Andersdatter; Marie Dop; Ove Hansen; Christen Skoller; og Ole Callundan.
Fler en fem år senere ble det påny en pike – hun ble født 3 januar 1739. Hun fikk navnet Anne Cathrine[ix] da hun ble døpt[x] 6 samme måned. Fadrene var Anne Pedersdatter, Hans Evensens; Cathrine Michelsdatter Gogstad; Christen Schjøllert; Jens Olsen Holk – alle fra Sandefjord – og Søren Torbjørnsen fra Laurwig.
Siste barn i flokken var en gutt. Bilo[xi] ble født 9 april 1742. Han ble døpt[xii] 12 samme måned, og da var fadrene madame Maren Olsdatter, sr. Povel-Conr. Bøchmans; Madame Petronelle Pedersdatter Sandberg; Sr. Knud Hansen Hellewad; Msr. Andreas Schrader; og Simen Olsen – alle fra Sandefjord.
Søren Pedersen fra Sandefjord ble konfirmert[xiii] søndagen efter Mikkelsmesse, 18 søndag efter trefoldighet i 1741 – det var 1 oktober dette året[xiv]. Han er ført opp som nummer to av de 27 guttene – fem var fra byen – som sammen med 17 piker, hvorav tre fra Sandefjord – utgjorde kullet på 44 ungdommer som stod for presten denne høsten.
Faren, Peder Villumsen, i Sandefjord døde[xv] 5 mai 1746 – 47 år gammel, efter sigende – og ble begravet 8 mai.
Det neste man ser til Søfren er at han trolover seg. Det skjedde 2 juni 1756, og den utvalgte var Elisabeth Malene Sophie Ruth[xvi]; kausjonistene var Sr Hans Christensen Monsr Jens Olsen Holch, begge fra Sandefjord. Vielsen[xvii] fant sted 3 juli samme år. Hvem Elisabeth var er ikke kjent, men det fantes folk med efternavnet Ruth på Kongsberg tidligere dette århundret.
Første barn var Anne Maria Coldevin som kom til verden 18 januar og ble døpt[xviii] 22 samme måned. Som fadrene fikk hun fadrene Mad: Pernille, Msr. Christopher Weyers; Madem: Cathrine Jensdatter Holch; Msr Willum Hvidt; Carl-Jacob Werner; og Ingvold Pedersen.
Noen flere barn er ikke registrert.
Søren og Elisabeth bodde i 1762[xix] i hus nummer 33 i Sandefjord; det er ikke notert noen barn i forbindelse med registreringen for ekstraskatten: Anne Maria var under 12 fremdeles. Derimot har de en pige – det er Helvig Pedersdatter.
Søren Pedersen i Sandefjord ble 57 år gammel. Han døde 18 juni 1781 og ble begravet[xx] 22 samme måned. Hvor det ble av Elisabeth er ukjent.
