1723-2 Anna Hedevig Hausman Kristensdatter Calundan

Anna Hedevig ble døpt[i] 14 mars 1723. Fadrene hennes var Min Sviger Moder, som bar det; Magrete Fyhnen; Dem: Dorothea Böckman; Byfoged Jens Kielman; Abraham Bøckman;  og Niels Friis fra Langestrand.

Foreldrene var Sognepresten til Sandeherred, Kristen Simensen Calundan, og hans kone Anthonette Amalia Grüner – hun var datter av Sognprestn i Hedrum – men nøyaktig når eller hvor de giftet seg er ikke klarlagt.

Første barn var en pike, Charlotta Eleonora, som ble døpt[ii] 3 mai 1719. Fadrene hennes var Min Moder, som bar det; Anna Hedevig Hausman; Fru Capit: Hackes; Mad. Jocum Jansens; Inger [NN]; Obriste Zeplin; Forvalter Thuresson; Min Broder Ole; og Min svoger Uldrich Grüner – ikke færre en ni mennesker!

Friderich fulgte, han ble døpt[iii] 29 august 1720, og for ham var fadrene Mad Lene Bøhms, som bar det; Helena Heide; Dem: Johanna Jocumsdatter; Birchedommer Sr Gotlender; Hr Christopher paa Thiøllinge; og Hr Jochum Schien, Lauerwig.

Så var det Inger, som ble døpt[iv] 7 desember 1721. Fadrene var Majorinde Rømer, som bar det; Johanna Knudsdatter; Johanna Tideman; Anna Magrete Pedersdatter; Ole Rasmussen Alsing; Capitain Bonde; og min Svoger, Cap: Gruner.

Året efter Anna Hedevig ble det en pike til, Magrete Sophie, som ble døpt[v] 15 august 1724. Denne gangen var fadrene Forvalter Thuressens Hustrue, som bar det; Mad: Hendrich Jacobsens; Mad: Bluhms; Dem: Gerner; Michel Pedersen; Uldrich Stockfleth; og Peder Jacobsen.

Så fulgte Ferdinand Ulrich som ble døpt[vi] 24 august 1725. Ferdinand fikk fadrene Mad: Jochum Larsen; Mad: Scheen; Martha Michelsdatter; Cap. Klein          Jan Jochumsen: og Monsr. Ferdinand Terchelsen – alle fra Laurvig.

Ferdinand Uldrich levet bare året: han ble begravet[vii] 20 september 1726.

Margareta Grüner ble døpt[viii] 21 oktober 1726 og hennes fadre ble Min Moder; Anna Hedevig Hausman; Mad: Anna Sophia Mørch; Mad: Ingeborg Flor; Dem: Anna Elisabeth Terchelsdatter: Forvalteren Mons Fabricius; og Hr Friderich Engelstrup; Monsr Hans Christensen, Sandefjord; og Mons Knud Hansen Hellevad, Sandefjord.

Tvillingene Simon Kristian og Leonard Severin kom til verden året efter og ble døpt[ix] 4 desember 1727. Simon[x] fikk fadrene Mad: Edler, som bar det; Dem: Maren Terchelsdatter, som stod hos; Obriste Lieutenant Römer; Lieut: Stabel; og Monsr. Uldrich Edler. Leonards[xi] fadre var Mad: H: Hans Lucassens, Sandefjord,som bar det; Dem: Johanne Catherine, Sandefjord, som stod hos; Søfren Nielsen, Sandefjord; Jens Pløen, Laurvig; og Turre Mathiæssen Holmen.

«… 27 Nov  1727 blef min hustrue som [xx] med 2^de sønner, som og d= 4 December blefne døbte, den  enes med det nafn Simon Christian, den andre med det nafn Lenerd Severin, som døde siden

d: 19: Jan 1728. [xx] Gud, der [xx] [xx] disse Børn i Moders Lif, Hand dem og med [xx] i døden, Hand samle dem og [xx] andre til de levendes forsamling i det Rige, hvor Jesus er, der han samlet sin menighed af alle Stammer, og [xx] [xx], alle [xx] og [xx] [xii]!”

forteller presten selv.

Lenerd Severin ble begravet[xiii] 23 januar 1728.

To å senere ble det også en gutt, Uldrich Christian. Han ble døpt[xiv] 30 mars 1729 og fikk fadrene Min Svigermoder, som bar det; Mad: Hellevad, som stod hos; Dem: Dorothea Sophia; Hr. Capitain Klejn; Min Broder Ole Christian; og Johannes Mørch.

En datter hvis dåp ikke er sett, Anne Magrete, ble begravet[xv] 3 januar 1731.

Christen Simon ble døpt[xvi] 7 juli 1732, og denne gangen var fadrene Moderen, Madme Grùners; Madme Ole Rasmussens; Madmos Maren Povelsdatter fra Holmen; Hr C: Bødcker [?]: Monsr Hans Christensen; og Mons Peder Madsen.

Da var Pastor Calundan allerede død, bare 39 år gammel. Han ble begravet[xvii] 23 april 1732. “D: 16 April: 1732 mortuus est Dominus Christiernus Simonidis Calundan et Sepultus d: 23. April”.

Med farens død ble antagelig enkelte av barna omplassert, i det minst inntil videre, hos slektninger i regionen og kanskje i Danmark.

Det er ikke funnet noen konfirmasjon for Anna Hedevig, og det er vel ikke umulig at hun kan ha vært i Hedrum på den tiden det var aktuelt, der morfaren, Fredrik Grüner, var sogneprest[xviii] frem til sin død tidlig i 1741. Men selv efter dette var det grunn for Anna å bli, moren kjøpte[xix] Nedre Bergan i Hedrum i 1741, der hun døde året efter.

Kirkebøkene for Hedrum for denne perioden mangler, og selv om det er sterkt sannsynlig at der var der hun giftet seg er det ikke funnet belegg for det. Lorens Berg forteller at hennes tilkommende var presten Lars Brønlund, på denne tiden enkemann og kapellan – siden 12 oktober 1736 – i Stokke[xx], men fra 30 mars 1742 sogneprest i Borre[xxi].

Ifølge Lorens Berg bodde Brønlund, som kapellan i Stokke, på Holtan og hadde antagelig bodd der et par år før han fikk kallet i Borre. Han giftet[xxii] seg våren 1737 i Stokke, med kongebrev, med Charlotta Amalia Viettinghoff, men det ser ikke ut til at de hadde noen barn. Hvem hun var er usikkert, men hun var vel av noenlunde dannet familie, for bare noen måneder senere, 9 juli 1737, var hun fadder for Friderich Anthon Schieldrup, sønn av Hr Michael Schieldrup og Dorthe Theordorisdatter – de andre fadrene var Lieutenant Brun; Cornet Wogn; Niels Wulf; og Magretha Maria, Sal. Hr Colstrups. Det er antagelig Frk Viettinghof som døde, 30 år gammel, og begravet[xxiii] 5 november 1729 – bare fornavnet er registrert.

Så giftet altså den rundt 20 år gamle Anna Hedevig med enkemannen Brønlund like straks før han ble forfremmet. De skulle få flerfoldige barn sammen.

Det første var en pike og ble født mens paret fremdeles bodde på Holtan, noe som vel viser at de var gift før 22 april 1742 da Charlotta Amalia ble døpt[xxiv] i Stokke kirke. Hun fikk fadrene Cornet Wogn; Jacob Worm Skielderup; Maddme Sal. H. Bagges; og Jomf Methe Wiettinghof.

Så ble altså Lars sogneprest, og paret flyttet til Borre, der neste barn – en gutt – kom til verden. Da han ble døpt[xxv] 28 august 1744 fikk han navnet Michael Skielderup og fadrene [NN] Andersen [?]; Monsr. Grønhof; Monsr. Lemvig; Madame Dorthe [NN]; Mlle Skielderup; og Jomfru Anna Maria Wogn.

Christen – efter barnets morfar, vil man anta – ble døpt[xxvi] 25 februar 1746. Fadrene var Bente [?] Poulsdatter [?]; Niels Brandt; Albert Mathiesen; Christian Duerød [?]; Magdalena, Hr: Knud  Gouthes [?]; og Mette Wittingshoff. 

Nok en sønn fulgte et år senere. Frideric Nicolai ble døpt[xxvii] 28 januar 1747. Fadrene var Hr Johan Soelberg; Monsr Anders Krog; Mad: Anna Evensdatter, Hr Christ: Lemvigs; og Mad’elle Elsebeth Tidemann.

Det gikk flere år frem til neste kjente barn, en gutt som fikk navnet Melcior Jørg Wittinghoff da han ble døpt[xxviii] 9 mai 1752. Denne gangen var fadrene Hr Capitain Zeuernheim; Hr Lieutenant Gouth; Msr Lorentz Lemvig[xxix]; Mad: Susanna Grønhoff; og Mad: Maren Krogh.

Johan Soelberg, nestemann, ble døpt[xxx] 17 april 1753. Johans fadre var Hr Capitaine Bentzen; Hr [XX] Bøhme; Monsr. Christian Lemvig; Mad: Sal Hr Soelberg; og Jomfru Soelberg.

Jørgen, muligvis sistemann, ble døpt[xxxi] litt over to år senere, 30 august 1754. For ham valgte foreldrene, som fadre, Christen Olsen; Jens Kraft; Friderich Anthon Bøhme;  Susanna Krogh; og Johanna Maria Anunsdatter.