1709-21 Inger Erichsdatter

Inger kom til verden sensommeren 1709 og ble døpt[i] 1 september dette året. Da var fadrene Karj Andersdatter Oddefield; Maren Willumsdatter; Berthe Hansdatter; Michel Hansen; og Anders Christensen.

Ingers far var Erich Andersen Vigværing, han var innvandret til Norge som barn og hadde vært innrullert i marine, men funnet syk og egentlig ikke brukbar til tjenesten. Moren var antagelig – for det er bare begravelsen[ii] hennes i 1749 som bekrefter det – Anne Hansdatter, Erich Hansdatter Langebyes, de to giftet seg nok før kirkebokrekken fra Sandeherred tar til. Det fortelles i forbindelse med begravelsen at Anne var 64 år gammel, altså født omkring midten av 1680-årene.

Foreldrene hadde nok giftet seg før 1709, men før den tid finnes det ikke kirkebøker for Sandar.

Inger var nok første barn: neste, dokumenterte, barn ble en gutt, Hans, som kom til verden i Sandefjord ved nyttårstider og ble døpt[iii] 4 januar 1712. Anniken Bøchman, som bar det Else; Svend Braads Hustrue; Hans Hansen; Hendrich Villumsen; og Nils Knutsen.

Det skulle gå hele åtte år før neste barn meldte sin ankomst. I mellomtiden var Inger og familien flyttet fra byen og hadde bosatt seg på saltverket på Hystad, eller i det minste drev han undertiden som saltkoker der, efter det Lorens Berg[iv] kan fortelle. Dette saltverket var knyttet til bruket Øia under Vestre Hystad.

Lillebroren Nils ble født ved nyttårstider, han ble døpt[v] 7 januar 1720. Fadrene hans var Peder Michelsen; Nils Andersen; Mari Been; og Ingvold Biørnsens Hustru Ragnhild.

Familien var fremdeles knyttet til saltverket tre år senere, da enda en Hans kom til verden. Det er nokså sikkert et tegn på at den gutten som var født i 1712 var død, men noen begravelse er ennå ikke funnet.

Hans II ble døpt[vi] 7 februar 1723. Fadrene var Helvig Gogstad, som bar det; Marj Willumsdatter i Pugestad; Monsr Paasche af Sandefjord; John Willumsen; og Jacob Larsen Krogen [?].

Efter dette flyttet familien til Kjerringvik, som Lorens Berg mener «grunnla» stedet som samfunn. Der fikk han feste en eiendom.

Inger var født såpass tidlig at hun ikke var omfattet av påbudet om konfirmasjon, slik at neste anledning til å «se» henne i kildene er i forbindelse med at hun gifter seg.

Da tiden kom var den utvalgte Ole Halvorsen Holtan. De ble viet[vii] i Tjølling kirke 29 desember 1734.

Ole Holtan hadde overtatt ett av brukene på Søndre Holtan – 1/3 av den opprinnelige gården – efter sin far som døde i 1717, da Ole var bare fire år gammel. Lorens Berg[viii] forteller videre under Holtan:

        «Ola Halvorssøn ca. 1730-37, blev knapt 25 år. Eide bruket sit (1 pund), ved skifte værdsat for 40 daler. G. 1734 m. Inger Eriksdatter Grøn som i den tid bode i Kjerringvik. Eneste datter Oline som egtet Hans Kristenssøn Tanum, Neset».

Ingers første barn var altså en datter. Hun ble døpt[ix] 14 august 1737 og fikk da navnet Olea. Fadrene var Gunild Olsdatter S. Holtan; Mari Eriksdatter Kjeringvik; Kristoffer N. Holtan; Rasmus Bergan; og Ole Nilsen Hovland.

I løpet av samme år, eller helt i slutten av 1736, døde Ole Halvorsen – men ikke i Tjølling: i det minste er ikke dødsfallet ført inn i kirkeboken der. Kanskje døde han under en reise, kanskje ble han borte på sjøen.

Med en liten datter, og en hel gård å ta vare på, var Inger i en vanskelig situasjon – og kanskje en eftertraktet enke. I hvert fall lot hun ikke lange tiden gå før hun giftet seg pånytt. Denne gangen valgte hun kanskje mer selvstendig: valget falt på Ole Pedersen fra Sandefjord – kanskje faren hadde noe med det å gjøre likevel. Ole Pedersen var soldat i Capitain Klejns Compagnie og de ble trolovet 2 januar 1738. Som kausjonister hadde de Ole Haaltan og Anders Løve – begge «bofaste Mænd i Sognet». Vielsen[x] fant sted 27 februar.

Om Ole Pedersen har Lorens Berg[xi] dette å fortelle under Søndre Holtan:

        «Ola Perssøn 1738-64, blev g. m. enken Inger. Døde 1764, 63 aar. Barn: 1. Erik Olssøn, 25 aar ved farens død. 2. Ola, 19 aar. 3. Anniken Olsdatter, g. 1765 m. Hans Anderssøn. 4. Dorte, 25 aar, see Mellem-Sandnes. 5. Berte».

De tre første barna var piker. Første ute var Daarte. Hun ble døpt[xii] 28 april 1739 med fadrene Anne Hovland; Mari Nielsdatter Kjerringvig; Christopher Haaltan; Truls Torsen Berjan; og Hans Nielsen Kjerringvigen.

Så fulgte Annichen som ble døpt[xiii] 3 mai 1741. Annikens fadre var Anne Klaastad; Mari Torsdatter Hovland; Christopher Holtan; samt [NN] Broder Hans og Niels Erichsen Kieringvig.

Tredjemann var Berte. Da hun ble døpt[xiv] 3 januar 1745 var fadrene Pernille Mathisdatter; Anne Pedersdatter; Ole Michelsen; og [NN] Broder Hans og Peder Erichsen Kieringvig.

Det er på denne tiden man burde funnet «Ola» i kirkeboken, men det er ikke lykkes, heller ikke ved en annen dato som er nevnt[xv], 1749.

Så ble det sønnens tur. Erik kom til verden senvinteren 1747 og ble døpt[xvi] 30 mars. Han var oppkalt efter morfaren, og Erich Langeby var da også blant fadrene. de andre var Mari Kieringvig; Marthe Olsdatter Holtan; Truls Berjan; og Ole Holtan.

Til slutt, en pike igjen, da Helle så dagens lys utpå høsten 1749. For Helle valgte foreldrene, da pikebarnet ble døpt[xvii] 12 oktober, som fadre Hans Kieringvigen; [NN] Anna Michelsdatter; Niels Erichsen; Christopher Holtan; og Cristen Persen Hovland.

De neste 15 årene må man neste forestille seg: det er ikke noe å finne i kildene. Men på et lite bruk, med flere barn, og noe få dyr gikk vel Ingers liv videre med nokså mye nøysomhet og en hel del slit – sånt som ikke setter spor i dokumenter.

Inger ble enke for annen gang våren 1764 da Ole døde, 53 år gammel. Han ble begravet[xviii] fra Tjølling Kirke 15 april dette året.

Inger og datteren Olea arvet hver en part i gården, men hver av partene var sikkert for liten til å duge til å leve av. Som Lorens Berg[xix] forteller:

        «Om dette bruk er det nu at melde at det ophørte som ondebruk. Eierne 1765 var enken Inger Eriksdatter og hendes datter av første egteskab, Oline Olsdatter, g. m. Hans Kristenssøn Tanum. Begge solgte sine parter til Ingers bror lods Hans Erikssøn Grøn i Kjerringvik. Til ham skjøter Hans Kristensen 1768 12 mærker smør for 48 daler, og enken Inger 1772 12 mærker for 65 daler»

Hvor det ble av Inger, eller hvornår hun døde, er ikke slått fast.


[i] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
[ii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 221
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
[iv] Berg, Lorens; Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 607; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733
[vii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1716-1734, s. 73
[viii] Berg, Lorens; Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Cappelen, 1915; p 435; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060
[ix] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 64
[x] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 4
[xi] Berg, Lorens; Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Cappelen, 1915; p 435; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060
[xii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 68
[xiii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 72
[xiv] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 80
[xvi] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 84
[xvii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 88
[xviii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 144
[xix] Berg, Lorens; Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Cappelen, 1915; p 435; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060