Likesom for søsteren Else, må Anne Christines fødselsår avledes av informasjon som kommer frem i forbindelse med at hun døde. Hun gikk bort 11 januar 1759 og ble begravet[i] 20 samme måned: da var hun 75 år gammel. Og altså født i midten av 1680-årene – lenge før den perioden foreligger kirkebøker for i Sandherred.

Første gang hun viser seg i kildene er i en barnedåp[ii] 26 september 1709. Barnet var Christopher Nicolai, sønn av sogneprest Jacob Stockfleth til Sandeherred – henness fars efterfølger. Gudmoren var «Friderich Grüners Hustrue Anna Hedevig som bar barnet» – prestefruen i Hedrum – og Anne Christine stod hos. De andre fadrene var storesøsteren Else, gift med Kapellan Frantz Flor; Alexander Mørch, Sandefjord; Peder Christensen, Sandefjord; og Mr: Jan Jacob, en Flensburger Kiøbmand.

Anne Christines far het Mogens Clemetsen Rosenberg og omtales av Lorens Berg[iii] blant de andre prestene i Sandeherred:

 

«        7. Mogens Klemetssøn Rosenberg 1673-1708, dansk, født i Lolland c. 1625. Efter sin netop omtalte uheldige introduktion blev han sogneprest her 1673 og hadde kaldet i 35 aar. Han var da blit indpaa 84 aar, men var enda rask og rørig, læste uten briller og skjøttet embedet (fra 1703 hadde han dog hat svigersønnen Frans Flor til kapellan). Femtende søndag efter tref. forettet Rosenberg som vanlig i kirken, prækte, døpte og messet, men da han hadde sunget ordene «det nye testamentes kalk i mit blod», falt han død om. Han var gift med Barbra Knoph, datter av Hedrumspresten Kristofer Trulssøn Knoph og søster av skriveren som bodde paa Holmen ved Goksjø. Som enke bodde hun ført i Sandefjord, men fra 1712 paa Vindal hvor hun døde 1736, 82 aar. De hadde fire barn som blir omtalt under Vindal.
          I 1690-aarene prøvde Hans Morland, senere prest i Tunsberg, at sikre sig kaldet efter Rosenberg ved at narre nogen bygdebønder til at sætte sit segl under en bønskrivelse til greven om at vælge Morland til Rosenbergs eftermand. Bøndene fik skrub paa tinge».

 

Rosenberg var – likesom Morland – en herre med sans for byråkratiske manøvrer for å fremme sin egen karriere, det var kanskje derfor han fikk parkert Morland uten synderlig vanskeligheter – det nevnes av Lorens Berg[iv] i forbindelse med Rosenbergs forgjenger Ahasverus Post:

«        Hr. Post hadde kaldet bare fire fem aar, og vi finder ikke andet om ham end at han stevnte Hans Skaaren som ikke vilde la ham faa ku (udfærdsku) for likpræke over hustruen. – Post maa ha været en gammel mand, da han kom hit, og dette vilde student Mogens Rosenberg utnytt: han søkte uten Posts’s vitende om at bli utnævnt til hans medtjener. Merkelig nok fik han ogsaa beskikkelse, men Post blev harm over en slik paatrængenhet, samlet vidnesbyrd fra bygdebønder om at han fuldt forsvartlig røktet sit embede, og frabad sig den paatvungne medhjelper. Rosenberg maatte saa trække sig tilbake, men fik ventebrev paa kaldet».

Efter Mogens Rosenbergs død flyttet efter hvert enken altså til Vindal, og Lorens Berg[v] følger med slik at vi kan få vite mer om familien – Anne Christine sikkert medregnet:

«        Fra ved lag 1660 stod Vindal ofte øde; prestefolket drev selv gaarden. Aar 1701 bor sogneprest Rosenberg’s svigersøn student Lars Asch her, men flyttet snart til Sandefjord. Fra 1712 blev Vindal enkesete”.

Om moren forteller Lorens Berg[vi], under omtalen av Vindal,

«        Presteenken Barbra Rosenberg 1712-36. Sogneprest Mogens Rosenberg var død 1708. Husturen Barbra var datter av Hedrumpresten Kristoffer Trulssøn Knoph. Hun flyttet 1712 til Vindal hvor hun døde 1736, henved 82 aar. Fire barn: 1. Kristoffer Rosenberg, se nedenfor. 2. Else, egtet sin fars kapellan Frans Torsteinssøn Flor; Flor ble sindssyk, døde i Kjøbenhavn 1718, og enken Else flyttet til sin mor paa Vindal hvor hun døde 1750; hendes to sønner Torstein og Mons blev brukere paa Vindal (se nedenfor). 3. Ingeborg, g.m. klokker Lars Asch. 4. Anne Kristine, g.m. Lars Stabel, se Haugan».

Anne Christine var altså yngst av presten Rosenbergs barn.

Efter den omtalte dåpen i 1709 er neste opptreden der Anne Christine er synlig at hun gifter seg. Den utvalgte var sersjant Lars Stabell og efter Kongelig Bevilling ble de to viet[vii] hjemme i huset 9 februar 1712.

Ovenstad[viii] nevner Lars Stabell:

«        Stabell, Lars. – Uoff. Ved Smål. Nasj. Inf. Regt. i 12 år, tilslutt som kpt des Armes. – Sek.lnt. ved samme reg.ts Laurvigske komp. 23/5 1716. – Ved den nye hærordn. Fra 15/8 1718 blev det opsatt to Smålensregt.er, og S. Blev da satt ved 2. Smål. nasj. Inf.regt.s Ø. Laurvigske komp. – redusert1/11 1720. – Atter ansatt, nu som pr.lnt. ved samme reg.t Ø. Jarlsbergske komp. 10/5 1721, men forflyttet til Ø. Laurvigske komp. 18/7 s.å. – Død 20/5 1729. – Gift 9/2 1712 i Sandefjord med Anne Kristine Rosenberg, død 11/1 1759 på sin grd. Hauan i Sandherred i sitt 75.år, datter av sogneprest Mogens Clementsen Rosenberg og Barbara Christophersdatter Knoph.-»           

Anne Christine Rosenberg og Sergiant Lars Stabell fikk sitt første barn noen uker efter vielsen. Barbara Marie ble døpt[ix] 18 april 1712 og fikk fadrene Hr Capitain Haks Frue, som bar det; Dselle Apelone With; Leutenant Hoff; Leutenant Nord; og Sr: Anders Dop.

Barbara Marie var egentlig tvilling, men det andre barnet var dødfødt, og ble begravet[x] 13 april.

Neste barn var en gutt. Lars var nå blitt Capitaine des Armes og en sønn var sikkert velkommen. Magnus ble døpt[xi] 28 mars 1714 og fikk som fadre Frue Capitein Hacks, som bar det; Giertrud Schravestad, som stod hos; Niels Brovald; Hans Lucassøn, Sandefjord; og Simen Christensen, Sandefjord.

Så fulgte Christopher – han ble døpt[xii] 15 juni 1717 og fikk fadrene Fru Leut. Noords, som bar det; Ingeborg Magnusdatter; Cap: Been; Leut: Primmer [?]; og Michel Hansen.

Jonas kom til verden midtvinters og ble døpt[xiii] 20 januar 1720. Denne gangen var fadrene Min Hustru, som bar det – det er sognepresten som skriver dette, vil man tro – Lensmandens Hustru; Simon Oddefield; Min Broder – altså sogneprestens bror, Ole Callundan; og  Michel Bugaarden.

Og, tilslutt, Michael som ble døpt[xiv] 19 april 1723. Michaels fadre var Frue Römers ; Jomfr: Ansen ; Cap: Klejn ; Lieut. Been; og Cornet Brun.

Familien bodde i denne tiden på Hjertnes, og Lorens Berg omtaler dem kort:

 

«        Lars Kristofferen Stabel 1712-ca. 28, løitnant. Han egtet 1712 Anna Kirstine Rosenberg, datter av sogneprest Rosenberg, og de bodde paa Hjertnes. Han falder væk omkr. 1728, men enken blev her til paa lag 1750. Hun hadde imidlertid kjøpt Haugan, flyttet dit og døde der 1759, 75 aar.
          Barn: 1. Magnus Larssøn Staabel, f. 1714, var 1759 kaptein. 2. Kristoffer Stabel, f. 1717, døde 17142 paa hjertnes. 3. Jonas Stabel, f. 1720, ogsaa kaptein. 4. Mikael Stabel, f. 1723, var 1764 i Larvik. 5. Barbra Maria, f. 1712, gift 1733 m. Nikolaus Villumssøn, bodde paa Huseby».

 

Med andre ord: Lars og Anna Kristines barn levet alle opp – ikke dårlig for sin tid!

Anne Christine levet antagelig nokså stille og rimelig borgerlig på Hjertnes de neste årene, det er ikke spor efter henne å se. Så flyttet hun til Hauan – og fortsatte med det, og så døde hun – efter et langt og, forhåpentligvis, bra liv.


[ii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1709-1733, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070426650291
[iii] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; pp 127-128; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iv] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 127; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[v] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p578 ; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[vi] Lorens Berg, «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold»; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p578 ; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[viii] Olai Ovenstad, «Militærbiografier. En norske hærs officerer 1628-1814», Bind II I-Ø, samt tillegg A-Ø; p 433; http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html