Jonas var strandsitter i Sandefjord, og i 1701[i] var han 54 år gammel. Selv om det ligger en viss grad av gjetning bak det, er det ikke usannsynlig at dette var samme mann som klokkeren, eller degnen, Jonas Michelsen Due som døde som en gammel mann et kvart århundrede senere.
I forbindelse med hans enkes død, år senere, skiftet[ii] efter henne ble registrert 8 april 1729, får man vite konens navn: Sønneve Jversdatter Bude. To av søstrene som er nevnt blir sagt å være fra Førde Præstegjeld, Sundfiords Fogderie – så det var vel deromkring hun hadde sitt opphav.
Videre, samme sted, får man vite at skiftet efter ham ble avsluttet 15 oktober 1725, og at han hadde en halvsøster med barn og barnebarn. Dette er muligvis, muligvis ikke, den samme som i konens skifte blir omtalt som Margrete Michelsdatter, svigerinne; hun hadde en sønn som het Michel Pedersen.
Lorens Berg[iii] nevner Jonas, først i en fotnote i forbindelse med skoleordningen:
«1 Sandefjord skal vi ta litt med om her. Allerede omkring aar 1700 finder vi studenter beondde paa stedet, Jonas Due, Lars Asch, begge siden klokkere, og de holdt sikkert privatskole».
Og så:
«Jonas Mikkelssøn Due blev klokker i 75 aars alder, levde til 1725. Ogsaa han var student og kom til Sandefjord før 1700. Han hadde et lite hus og skrev likvers, men det kunde han jo ikke leve av, saa han har vel holdt skole[iv]».
Og en tredje gang, i forbindelse med begravelsen[v] av Nils Evensen Bugaarden: «Nils døde 1717, 64 aar, og skolemester Jonas Due skrev likvers til jordefærden[vi]».
Bjørgulv Lien[vii] forteller at «Due tok over klokkerstillingen i 1718», men har ellers ikke noe å fortelle om Jonas.
Knut Hougen forteller også litt om klokkeren, i et avsnitt om dannelsen av det «borgerlige» Sandefjord:[viii]
«Det er dog ingen skarpt utpreget standsforskjell i det lille samfund. Selv om man tar den fattige almue med, er det mange avskygninger og overganger, og meget som virker utjevnende. Den fattige student, senere klokker, Jonas Due, er dog morbror av Jacob Lindgaard, og skal man dømme efter hva hans og hans hustru Sønneve Budes dødsbo inneholdt, har de i åndsdannelse og interesser stått høiere enn mengden av deres bedre stillede medborgere. De har funnet glede i både musikk og lesning; de eide 3 lutter og 1 citar, hadde Luthers postill, Saxo Grammaticus’ historie og en bok av Erasmus Rotterdamus foruten 2 bunter og 1 kurv med bøker”.
Og videre[ix]:
«Jonas Due fulgte efter Ask omtrent 1718 da Ask enten er døde eller har avstått stillingen til ham. Due var også student og hadde, ser det ut til, forsøkt seg som privatlærer, før han blev klokker. Han skrev også likvers, når anledningen bød sig; den dødes efterlatte pleide å påskjønne en sådan opmerksomhet med et passende honorar. Due var svoger av Jacob Hansen Lindgård, som var gift med hans søster».
Degnen Jonas Michelsen Due døde i mai 1725 og ble begravet[x] 19 den måneden. Han var 79 år gammel. Det ble «for hannem ringed, mend ei betalet».