Man finner Willum Pederssen i Sandefjord i 1701[i]: han er 40 år gammel og omtales som borger. Han har, sammen med seg, sønnene Hendrick som er 11 år, og Peder, som er 3 ½. Som det vil gå frem nedenfor, hadde han både kone og døtre, men de er ikke synlige i manntallet.
Og i tillegg til barna har han antagelig i sit brød drengen Anders Janssen, en fjortenåring.
Fra de primærkildene som er tilgjengelige, er det ikke mer som er kjent om Willum, men som alltid: Lorens Berg[ii] vet noe: Willum kjøpte Langeby av Andebu-presten eller hans familie rundt 1700: sognepresten Peder Jørgensen Christianstad døde i 1703, men ble fulgt i embedet av sin sønn Jens Pedersen[iii].
Lorens Berg forteller[iv], videre, under Pukkestad:
«Villum Perssøn kjøpte da Pukkestad for 130 daler. Han hadde hus ved Oddefjeld i Sandefjord og bodde der. Det var en skipper fra Tunsberg-kanten. Skuten som han selv eide var bare paa 14 lester og værd 220 daler. Men saa hadde han omfram byhuset to bygdegaarder, Langeby og Pukkestad, og ingen gjæld. Var derfor god for 8 a 900 daler. Villum døde ved lag 1706, 45 aar, men enken Kari Henriksdatter levde helt til 1741, da 79 aar. De hade otte barn, saa Kari hadde full sjau. Længe holdt hun til i byen, men flyttet saa til Pukkestad; hun eide og til dels drev Nordre Sunde ogsaa. Barna var: 1. Henrik Villumssøn, blir tidlig væk. 2. Per Villumssøn, g. 1723 m. Mari Ingvaldsdatter, bodde i Sandefjord. 3. Søren, g. 1731 m. Inger Andersdatter Mørch, se Langeby. 4. Nikolai, g. 1733 m. Barbra Maria Stabel, se Huseby. 5. Helvig, g.m. Mikkel Hanssøn, bodde paa Øvre Gokstad. 6. mari, g. 1712 m. løitnant Henrik Been (bodde en tid paa Hem i Tjølling, saa i Sandefjord, osv.). Mari d.y., g. 1715 m. styrmand Ola Hanssøn. 8. Vilhelmine, g. 1735 m. Sven Amundssøn, se nedenfor».
Knut Hougen[v] forteller litt, han også – sammenhengen er en diskusjon om butikk-handel i byen:
« … men rundt i husene satt dessuten små høkere, som drev en «ringe handling» eller «ringe husnæring». Således hører vi i 1704 at Willum Perssøn på Oddefjell, som jo egentlig var skipper, solgt blå-lerret, hansker, fransk brennevin og tobakk; men lageret var ikke større enn at det fikk plass i et par kister, og buttikken var i stuen».
Da Willum døde efterlot han likevel familien i vanskelige omstendigheter, slik det går frem i en annen passasje hos Knut Hougen[vi], denne gangen en gjengivelse av en klassifisering skatteyteren i byen rund 1725, da enken hans – Karen Oddefjeld – var en av syv personer i kategorien «Aldeles af slet Tilstand, de fleste fattige».
Og noe mer er ikke kjent om Willum Pederssen