Peder var ni år gammel i 1701[i], og altså født omkring 1792-93. Faren var Jackob Hanssen[ii], Borger, og var 39 år gammel. Peder hadde en tre år yngre bror, Hans, og en 14 år eldre stebror, Mickel Pedersen.
Et skifte[iii] som ble registrert 4 oktober 1690 nevner en 15 år gammel gutt med navnet Michel Pedersen, sønn av arvelateren Peder Simmensen i Sandefjord. I skiftet er Peders kone nevnt, hun kalles Magretta Michelsdatter. Ved siden av Michel har hun datteren Helvig Pedersdatter, som altså kanskje er Peders stesøster.
Det var to Jackob Hanssen’er i Sandefjord på denne tiden, men den andre var bare 1 ½ år gammel, så når man finner en Jacob Hanssen Wedesboe bosatt der i byen i forbindelse med et skifte[iv] fra 1698 er det god mulighet for at det er samme person. Arvelater var Anders Hansen Wedesboe, bosatt på Torstrand og gift med Elisabeth Dorothea Bøchman. Hun var datter av Oberinspektør og Birkedommer Iohan Bøchman, og dermed er den sosiale bakgrunnen i overensstemmelse med Jackobs stand som «borger».
Lorens Berg knytter Peder til Jacob Hanssøn Lindgaard som far: uten at de to, egentlig, utelukker hverandre: hvilke navn folk bar på denne tiden var diktert av andre hensyn enn konsistens.
«Blandt sandefjords fire fem borgere ved aar 1700 finder vi Jacob Hanssøn med familjenavnet Lindgaard. Han var i 40 aars alder og hadde paa lag 1690 egtet enken Margreta Mikkelsdatter hvis første mand Peder Simonssøn var død i Sandefjord omkr. 1680. Jacob hadde i huset stedsønnen Mikkel Perssøn, da 22 aar, senere i tide ansat i vraker- og veier-posten i Larvik. Desuten to sønner, Peder paa 8, Hans paa 5 aar. Om Jacob Hanssøn hetter det i en ekstraskatliste for 1711 at han var en gammel sjømand som undertiden hadde faret for styrmand; under krigen var han blitt forarmet, for han hadde sittet to aar i fangenskap i Gottenborg.
Av hans nævnte to sønner vokste bare Peder op. Peder Jakobssøn Lindgaard egtet 1715 Anne Villumsdatteer Trisler, og de bodde i eget hus i Sandefjord. Peder var maler og drev nok faget baade som haandverker og kunstner. Vi faar høre at han forærte et maleri til Sande kirke, og 1730 betalte han grundleien av huset sitt med to skilderier. I skiftet efter ham regnes op: skilderi av kongen, værd 1 daler, skilderi av kongen som prins 2 mark, et fiskestykke 3 mark, et do. 3 mark, Maria med barnet 3 mark, et fruentimmerskilderi 1 mark. – Peder Jakobssøn døde 1737, 45 aar. Skiftet viser at han hadde levd i beskedne kaar; det blev bare 85 daler tilovers, efter at gjældspostene var trukket fra. Men familjen hadde holdt jeg oppe i social anseelse; presten titulerte ham gjerne som monsjør, og som vi skal se gjorde sønnen et godt parti. Barna var: 1. Jacob Lindgaard, født 1719. 2. Hans Willum, født 1735. 3. Anne Helvig, født 1731 (gift 1761 m. Tor Hanssøn i Snadefjord; deres datter Gjøa blev bedstemor til Johannes Berg paa Pukkestad). – Enken Anne Villumsdatter levde helt til 1769, da 78 aar. Hun roser sin ældste søn for god hjælp i enkeaarene, og 1760 overdro hun ham som delvis erstatning huset med hage til …[v]»
Peders lillebror Hans døde 14 år gammel og ble begravet[vi] 20 mars 1710. Det ble ringt for ham.
Peder Jacobsen Lindgaar – Lorens Berg blir lagt til grunn i det følgende – trolovet[vii] seg 15 juli 1715 med Anna Villumsdatter. Som Cautionsmænd hadde de Jonas Due og Simen Christensen fra Sandefjord. Vielsen[viii] fant sted 3 september.
Et mulig første barn var Magrete Helvig, en pike som ble døpt[ix] 8 desember 1715: i det minste het barnets far Peder Jacobsen og bodde i Sandefjord. Fadrene var Margrete, Jacob Hansens; Sidsill, Simon Christensens; Apollone With; Jonas Due; og Villum Larsen – alle fra Sandefjord.
Magrete Helvig hun levet bare noen få uker og ble begravet[x], uten at navnet hennes nevnes, 19 desember 1715.
En mann ved samme navn som Magrete Helvigs far, og også bosatt i Sandefjord, var far til Anne Hedevig, som ble døpt[xi] 25 juni 1717. Hun hadde fadrene Margrete, Michel Pedersens af Laurvigen; Inger, Claus Oubyes, Sandefjord; Dems: Lisbeth Hansdatter; Simon Olsens Hustru; og Michel Hansen.
To år senere var det Jacob som kom til verden, sønn av Peder Jacobsen i Sandefjord. Jacob ble døpt[xii] 4 mars 1719 og denne gangen var fadrene Johanna, Hans Lucassens; Else, Mickel Larsens; Anne Magrete; Are Bugaarden; og Hendrich Willemsen. Peder, barnets far, er benevnt «Monsr», slik Lorens Berg nevnte – så dette er nok rette mann.
Nok en sønn, Hans, ble døpt[xiii] 20 juli 1722. Fadrene var Syndove Due, som bar det; Ragnild Envoldsdatter; Hans Christensen; Ole Calundan; og Knud Hansen.
Hans ble fulgt av Wilhelm, som ble døpt[xiv] 26 april 1725. Wilhelms fadre var Anna Sophie Böchman; Mad: Ingeborg Flor; Kirsti Sørensdatter; Søfren Nielsen, og «En Fremmed Karl fra Friderichsstad, logerende hos Anders Knudsen, ved nafn?».
Michel ble født omkring tre år senere og døpt[xv] 8 juli 1728. Nå valgte foreldrene som fadre Min Hustrue, som bar det; Syndøve Pedersdatter; Magnolea Larsdatter; Anders Knudsen; og Knud Hansen – alle fra Sandefjord.
Ett barn av Jacob Pedersen, også denne gangen navnløst, døde i 1731 og ble begravet[xvi] 14 februar det året. Dette kan ha vært Anne Hedevig – for året efter kom nok en Anne Helwick til verden og ble døpt[xvii] 15 april 1732. Anne Helwick fikk fadrene Madame Anna Sophia, Ole Rasmussens; Magrete Jensens; Mademoiselle Jancken Olsdatter Thideman; Monsr: Søren Nielsen; Mons: Ni Andersen Grønhof; og Mons: Cort Nielsen Alsing.
Dernest, Hans Willum, som kom til verden tidlig i 1735 og ble døpt[xviii] 8 mars. Han fikk fadrene Margrete Jensens; Pernelle Sørensdatter; Ove Hansen; Cort Nicolajsen; og Simen Olsen.
To år senere døde Peder Jacobsen, noe over 45 år gammel, og ble begravet[xix] 8 juni 1737. Da skiftet ble registrert[xx] 11 august 1737 ble bare tre barn listet som arvinger: Jacob, som var 18 år gammel og «farer med Sr: Hans Angel fra Laurvigen[xxi]»; Hans Willem, efter hvert 12 år; og Anne Helvig på 5 år. Konen Anne er naturligvis også arving, mens Michel Pedersen, halvbroren som her er nevnt som bror, er formynder for arvingene – og veier og måler i Laurvig.
