161 Kirstine Angell Grønvold

Kirstine ble født 27 juli og døpt[i] 25 august 1797. Hun var datter av Løytnant Jens Grønvold[ii] og Ragne Hvidt[iii], og fikk som fadre Madame Gogstad og Jomfru Johanne Amalie Thue; Hans Nielsen Pugestad ejet; Lars Olsen Scholmerøed og Hans Olsen.

Jens og Ragne hadde giftet[iv] seg 27 desember 1795, som kausjonister hadde de Wilhelm Olsen og Abraham Bøchman.

Annet barn av paret var også en datter, Wilhelmine Katrine; hun kom til verden den 19 mars og ble døpt[v] 30 april 1799, Madame Katarina Hvidt; Jomfru Margrete Maria Hvidt; Lieutenant Mathisen; Kjøb. Willum Olsen og Ole M[?].

I 1801^[vi] bodde Kirstine i hus nummer 30 i Østre Gade sammen med foreldrene; i huset bodde også morens yngre søster, Magrethe Marie Hvidt, og to tjenestepiker, Marthe Jensdatter og Kirsti Isaachsdatter.

I 1801[vii] er Jens 33 aar og «Fahrer som skipper og er afskeediget fra land etaten som carcasteriseret[viii] Premier Lieutnant uden Pension», men selv uten pensjon maa han ha hatt forholdvis gode dager: ved siden av familien underholder han en ugift svigerinne og holder seg med to tjenestepiker.

Det skulle bli minst fem søsken til for Kirstine, fire piker og en gutt. Først ute var Christofea, hun ble født 16 august 1802 og døpt[ix] 16 september. Da var fadrene Frue Frederikke Grønvold; Jomfru Thrine Langeby; Kaptein v. Blix; Kristian Hansen; [NN] Grønvold; og Wilhelm Olsen Goen.

Året efter fulgte Ragne Kristiane. Hun kom til verden 2 november 1803 og ble døpt[x] 11 samme måned. Fadrene hennes ble Madame Wilhelmine [?] Hvidt; Jomfru Pauline Schmidt; Herr Petter Bull; Herr Ole Thorsen Gogstad; og Hans Knudsen Schravestad; Skovrider Asmuss; og Herr Prokurator [NN].

Neste barn var også en pike. Anne Dorthea ble født 3 april 1805 og ble døpt[xi] 10 samme måned. Fadrene var Madame Maren Bøckmann; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein Himberg; Lieutenant Nikolay Grønvold; Koffardi Kaptein Peder Thorsen; og [NN] [NN].

Da det ble skiftet[xii] efter svigerfaren, Wilhelm Hvidt[xiii], i 1805, er Jens bare nevnt som «svigersønn».

I 1806 – 7 juli – fikk Kirstine en lillebror da Jens Holk kom til verden. Han ble døpt[xiv] 11 samme måned var fadrene Madame Susanna Hjort; Katrine Marie Olsen; Herr Lieutenant Nikolaj Grønvold; Herr Abraham Bøckmann; og Herr [NN].

I et skifte[xv] fra 1807 er Jens nevnt som arvelater, og det heter der at «siden dette er et skifte for å få betalt kreditorer, er det ingen oversikt over eventuelle arvinger».

Gikk Jens konkurs? Abraham Bøchman mistet alt han eiet omtrent på denne tiden, og det kan vel tenkes – men dette er spekulativt – at Jens hadde penger stående i en eller annen geskjeft med Abraham.

Året efter så Øllegaard Bøye dagens lys. Det skjedde 23 mai 1808, med påfølgende dåp[xvi] 9 juni samme år. Denne gangen var fadrene Mad Anne Kristine [NN] fra Drammen; jomfru Kirsten Larsen fra Laurvig; Herr Hauff fra Narverød; Isaak Waale, Sandefjord; og Erik Grøn, Sandefjord.

Hvorom allting er saa er Jens antagelig gått tilbake til det militære på et eller annet tidspunkt, for han fikk avskjed som kaptein 9 oktober 1810 – på denne tiden blir han beskrevet som divisjonssjef ved kystvernet hvor han må ha forrettet tjeneste noen tid; han fikk 16 riksdaler månedlig frem til 1 november 1809, da dette ble redusert til 11 riksdaler og 24 skilling – en premierløytnants gasje paa fredsfot[xvii].

 

Kirstine Angell Jensdatter Grønvold ble konfirmert[xviii] 16 Søndag efter Trefoldighet – 13 September – 1812. Hun er ført opp som nummer 38 av 38 piker i dette kullet om, med regnet guttene, bestod av 81 ungdommer.

 

 

Warendorph ser ut til å ha hatt flere sjøfartsinteresser: i 1815 var han reder og eiet kutteren Coureren[xix] og i Farsund ser han ut til å ha vanket i de bedre kretser: han blir beskrevet som «generalkonsul i Farsund»[xx].

Knut Hougen[xxi] har en hel del å fortelle om Warendorph:

 

 

27 oktober 1816 ble det lyst for Kirstine og Niels Petter Warendorph, de ble viet[xxii] 4 eller 24 november samme år; forloverne[xxiii] var Wilhelm Olsen og [?] Tveten – begge fra Sandefjord. Han var 33 år og, muligens, kaptein, hun var 20. Brudgommens alder kan ha vært høyere enn oppgitt i kirkeboken: en anetavle[xxiv] sier at han ble født i Oslo i 1775, og så tilfelle ville han være omkring 41 da han giftet seg med Kirstine.

Niels Petter Warendorph hadde vært gift en gang tidligere, også da i Sandefjord.

Maaneds Lieutenant, Ridder Niels Peter Warendorf, giftet[xxv] seg i Sandeherred – med kongebrev – 8 januar 1810. Bruden var Kristine Marie Gogstad[xxvi] og de hadde ikke færre enn tre kausjonister: Ole Mørk; Jørgen Gogstad; og Oberst v. Gaarder. Hun var datter av Skipsreder og skipper Ole Thorsen Gogstad[xxvii] og hans kone Anne Catherine Thue[xxviii]. 

Første barn var en pike, Karoline Matilde, som ble født 7 oktober 1810. Hun ble døpt[xxix] 14 februar 1811 og da var fadrene Madame Gogstad; Frøken Bolette Gaarder; Jomfru Sophie [?] Schrøeter; Herr Hvidt; Herr Hagemann; Lieutn. Hr Wrigth; og herr Kapt. [NN] [NN].

Litt over to år senere meldte nestemann sin ankomst – Nicoline Petrea – som kom til verden 15 november 1811. Hun ble døpt[xxx] 13 januar 1812 og fikk som fadre Mad Giersøe; Jomfru [NN] [NN]; Hans Olsen Melsom; M. L. Nielsen [NN]; og Skomager Johannes Gogstad, Sandefjord.

Et tredje barn, og første sønn, var Otto Adolph som så dagens lys 4 november 1812 og ble døpt[xxxi] 29 juni 1813. Denne gangen var fadrene madame Gogstad; Jomfru Hansen fra Skien; Kof: Kapt: Matthis Berg; Jørgen Giersøe fra Tønsberg; og Kof: Kapt: Hans Grøn.

Nok en gutt, Friderich August, ble født 15 januar 1814 – og hjemmedøpt av Klokker Tveten. Navnet var kanskje litt nasjonalistisk inspirert for dåpen[xxxii] ble ikke bekreftet i kirken før 28 september det året, da var løsrivelsen fra Danmark ferdig. Uansett, fadrene var Barnets Moder; Frøken Augusta Gaarder; Faderen Selv; Thor Gogstad; og Johannes O: Gogstad.

Nokså nøyaktig en måned senere døde Warendorphs kone Christiane Marie, bare 24 år gammel. Hun gikk bort 28 oktober 1814 og ble begravet[xxxiii] 5 november.        

Så ble altså Kirstine Angell gift med Warendorph.

Kirstine og Niels Petter fikk sitt første barn 16 august 1817. Dette var Christian, og han ble hjemmedøpt – faren var tross alt på sjøen. Dåpen ble bekreftet i kirken 6 februar 1818. Fadrene var Fru Grønvold; Jomfru Olsen; Hr Hvidt; Hr Høst; og Christian Waale.

P. Warendorph ble en eller annen gang i 1817 utnevnt til konsul i Ostende i det nåværende Belgia[xxxiv]:

«de Kapitein Warendorph, Ridder van de Dannebrogs-orde is tot Sweedsch en Deensch Concul te Ostende Benoemd, en is, federt de Vereeniging, de eerste Noorman, die zodanigen post bekomt»

Eller utlagt: Kaptein Warendorph, Ridder av Dannebrog, er utnevnt til svensk og dansk konsul i Ostende, visstnok den første nordmann som har fått en slik stilling siden foreningen. Geografi var aldri en sterk Belgisk idrett.

Det gikk to år fra første til annet barn, som også var en gutt. Jens Christian kom til verden 7 september 1819 og ble døpt[xxxv] 3 november. Fadrene var Mad Susanna, Hr Hauff; Jomfru Christophea Grønvold; Hr Capt. Ager; Ole Melsom; og Hans Balken.

Året efter ser det ut til at han fremdeles er konsul i Ostende – kanskje han var en tidlig pendler:

«Le Capitaine N. Warendorph, Chevalier de Dannebrog, Consul, a Ostende.” Almanach Royal de la Cour des Provinces Meriodinales, et de la Ville de Bruxelles pour l’an 1820; a Bruxelles chez Adolphe Stapleaux, Imprimeur Libraire du Roi, et de S.A.R. le Prince d’Orange, 89^[xxxvi] ».

Sommeren 1820 ble Warendorph forfremmet:

«Under 30te Juni sidstleden har Hs. K. Majestæt naadigst udnævnt den Svensk Norske Consul i Cagliari^[xxxvii], N. Warendorph, til General-Consul^[xxxviii]»

Han nevnes som «Nicolo» Warendorph^[xxxix] i Cagliari i 1823, og igjen, under samme navn, som svensk konsul i 1832^[xl]. I 1826 opptrer han som M. Warendorph, konsul for Sverige og Norge^[xli].

I 1825[xlii] finner man familien bosatt i hus nummer 52 i Sandefjord. Det vil si, Warendorph er ikke tilstede – der Fru Warendorph som står først i listen over husstanden som ellers består av sønnene Christian og Jens Christan – barna av første ekteskap er det ikke spor efter her. I tillegg finner man tjenestepiken Birthe Sørensdatter [?]; enken Maren Mallene Warendorph; samt dagarbeideren Ole Dansen og familie. Den bestod av konen Methe Marie Pedersdatter; og barna Hans (5) og Anne Olea (2).

Nils Petter Warendorph fortsatte nok som konsul i Cagliari, men med besøk hjemme, innimellom. Sønnen Nicolai Lohman kom til verden 9 august 1827 og ble døpt[xliii] 7 april 1828. Fadrene ble Mad. A. B. Høst; Jomf. Wilhelmine Hvidt; Lieut. Bruenech; Hr Andersen; og Hr N. F. Hvidt – alle fra Sandefjord.

Det er nokså sikkert at Warendorph var til stede da Nicolai Lohman ble døpt, for det er notert at han kom til Christiania 4 mai 1828 og tok inn hos Zappfe^[xliv].Han var kommet med dampskipet Constitutionen fra Walløe^[xlv].

Gjetningsvis reiste han til hovedstaden mer eller mindre for et «intervju», for senere i 1828 ble Warendorph utnevnt til en ny stilling:

 

 

Den første auksjonsrunden ga visst ikke et resultat som Warendorph syntes han kunne godta, for i slutten av september ble det avholdt en ny; denne gangen bemerkes det at det er tatt pant i eiendommen for skyldig skatt^[xlviii].

Første barn som ble født i Farsund var Charlotte Juliane. Hun meldte seg 9 mars 1830 og ble hjemmedøpt 21. Dåpen[xlix] ble stadfestet i kirken senere, muligvis i juli, og da fikk hun fadrene Fru Bøckman; Jfr Anne Bøckman; Oberst [NN]; N. M. Grønvold; Kjøbmand Otto; og Stud. H. Bøckman.

Samme år fikk Warendorph en «gratification[l]» av staten, uten at det er kjent hvorfor, men det synes som om Kongen har bestemt det, at Stortinget mislikte det, og derfor avskaffet den budsjettposten som ble belastet. Beløpet var 100 speciedaler.

To år senere ble det enda en pike. Ragnhild Susanna kom til verden 18 mars 1832 og ble hjemmedøpt 23. Dåpen[li] ble bekreftet i kirken 11 juni samme år, og denne gangen var fadrene Kancelliraad Bøckman; Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Friedr. [?] Saxe [?]; Fru E. M. Lund; og Jfr Sophie Storm.

Enda to år gikk, og 24 juni 1834 så Caroline Lovise dagens lys. Hun ble hjemmedøpt 4 juli og fikk dåpen[lii] bekreftet 21 september. Fadrene ble Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Procurator Ohlsen [?]; Anund [?] [NN]; Fru Grethe [NN]; og Jfr [NN] Bornemann [?].

Sønnen Carl Emil ble født 1 november 1836 og ble hjemmedøpt av faren. Carl Emil fikk hjemmedåpen stadfestet[liii] 15 mai 1837. Fadrene var Fogd Paus; Procurator Abel; Overtoldbetient Wamberg; Fru Oline Lund; og Jfr Johanna Wamberg.

Siste barn av ekteskapet mellom Nils Petter Warendorph og Kisten Angel Grønvold var også en gutt. Edvard Ratsey [?] Nicolaisen kom til verden 12 desember 1839 og ble hjemmedøpt av sognepresten annen juledag. Da dåpen[liv] ble stadfestet 28 mai 1840 var fadrene var Distriktslege [NN]; Kjøbmand Ohlsen; Frederik Warendorph; Sørine [?] Andreassen ; og Jfr Magdelone Reynert.

Den gleden som gjerne knyttes til barnedåp tok slutt nokså snart efter. Caroline Lovise døde 27 juni 1840 og ble begravet[lv] 3 juli. Hun ble seks år gammel.

 

 

Stillingen som Overtollbetjent i Farsund medførte sikkert mye arbeid og ansvar, men ikke alt var av epokegjørende art:

 

 

Overtoldbetient, Ridder af Dannebrog, Niels Peter Warendorph, forhen Generalconsul, døde 5 februar 1844 og ble begravet[lix] 18 samme måned. Han ble 69 år gammel.

 

Og det var i Farsund Kirstine kom til å leve til hun døde som enke 3 juni 1854 og ble begravet[lxi] den 7 samme måned; Warendorph selv gikk bort samme sted i 1844.