00000000 example@mail.com

Anne Margrethe var datter av klokkeren Mogens Steen. Hun ble antagelig født i Larvik mens faren var klokker der, men kirkebøker mangler for den aktuelle periode. Hun ble konfirmert i Sandherred i 1769, og da var hun antagelig 15-16 år gammel og bør, følgelig, være født omkring 1753-54.

Ham forteller Lorens Berg[i] om, som en i linjen av klokkere i sognet:

        «Mogens Steen 1755-90, dansk student, hadde i mange aar forgjæves søkt levebrød, skjønt han vist attester for «fattigdom, flittighed og skikkeligt forhold», men kom edelig 1752 til Langestrand som «klokker, skoleholder, bedemand og graver», og 1755 fik han klokkeriet i Sandeherred.  et ynkelig klagebrev 1758 til greven fortæller han at ah hadde sendt hustru og barn til Danmark, fordi han var blit husvild, og han ber greven skrubbe bøndene sa de ofret saapas at han kunde leve. Overinspektøren prøvde at hjælpe ham med huskjøpet, men det gik ikke. Forgjæves prøvde han ogsaa at faa bygslet halve Hjertnes. Senere skaffet han sig dog eget hus, og han levde helt til 1790, da 74 aar. Hans hustru Maria Magdalena Schreiber døde 1785. Datteren Anne Margreta vaar gift med Hans Ditmanssøn i Sandefjord. Steen hadde ingenting med skolen som var blit ordnet i 40-aarende baade for landet og byen».

Lorens Berg forteller videre at Hans Ditmanssøn bare midlertidig var klokker.

Mogens Steen og Maria Magdalena Schreiber, Anne Margrethes foreldre, hadde giftet seg i Ladegården i København – på denne tiden i bruk som et hospital for hæren – litt tidligere på året. Som kausjonister hadde de Hr Rup og Hr Høyst From Petter Schreiber. Vielsen[ii] fant sted 16 august 1751.

Sønnen Johan Joachim kom til verden i København og ble døpt[iii] i Trinitatis sognekirke der i byen 14 oktober 1751. Mogens nevnes her, i egenskap av barnets far, som student. De bodde i Gotthersgaden i København, den strekkers seg fra Søtorvet ved Peblinge Sø der i byen, til Kongens Nytorv – en strekning på over 1300 meter, så særlig nøyaktig er ikke adressen. Som fadre fikk gutten Madame Birgitte Bremer i Gotthersgade, som bar ham; Jomfru Friderica Schreiber, Barnemoderens Søster som holdt ham; samt fadrene Monsr Lorents Bremer; Peder Borgen, Studiosus; og Friderick Fabricius, Studiosus.

I denne sammenheng kan det nevnes at sognepresten i Trinitatis på denne tiden var Christian Langemach Leth[iv], som i første halvdel av 1730-årene en tid var sogneprest i Sandeherred, og som dermed sikkert kunne sende Mogens Steens tanker i retning av en fremtid der – Leth var en pietist av rang og holdt nok forbindelsen med den menigheten han hadde efterlatt seg der, og ikke minst med greven i Larvik.

Det er vel derfor man, et par år senere, finner Mogens Steen som skoleholder på Langestrand, i henhold til et verk som behandler Larviks historie[v]:

«Da skoleholderen på Langestrand, Mogens Steen, om sommeren 1753 klaget over skolehusets brøstfeldighet, befalte greven, at det skulle istandsættes paa hans bekostning og for fremtiden vedlikeholdes av jernverkets kasse.  Samtidig forhøiet han hans faste lønn fra 16 til 30 rdl».

Samme sted[vi] finner man en litt bredere beskrivelse av Mogens Steens liv frem til han kom til Larvik som klokker og skoleholder:

«      2. Mogens Steen fra 1752 hadde i 14 aar været student, 9 aar attestatus og likesaa længe supplikant; substinert examen teologicum 1744. Steen var en fattig Lasarus, som altid hade hat verden mot sig. Hans bedste aar var hengaat i den yderste fattigdom, og contrair lukke at stængt alle de veier hvorved han ved flid og utholdenhet hadde tænkt at oppnaa et anstændig levebrød. Attestene fra acdemiet samstemte i at han var en skikkelig, men trgende og ulykkelig kar, som i Kjøbenhavn hadde levd is aa trange kaar at man hadde undret sig over hvorledes han saa længe hadde kunnet subsistere i byen. Klokker i Sandeherred 1755».

Så kom altså Anne Margrethes foreldre til Sandeherred og bodde i byen – og
tydeligvis i betydelig fattigdom, som mange andre klokkere i sognet.

 

Anne Margretes yngre søster Barbara Cathrine kom til verden i Sandefjord 25 mai 1757 og ble døpt[vii] 1 juli samme år. Da var fadrene Mad: Kirsten Wright, Sr Hans Christensens; J.Fr: Elsebeth Knudsdatter Hellewad – begge fra Sandefjord – d’Hrr Ob. Lieutn. Klein fra Ø. Gogstad og Reg: Qv. Mæst. Balthazar Garben fra Hjertnæs; samt Msr Jacob Pedersen Lindgaard, Sandefjord.

Barbara Cathrine skulle ikke få leve – mindre enn ni måneder gammel døde hun 21 mars 1758 og ble begravet[viii] 29 samme måned.

Noen flere søsken ble det visst ikke, i det minste ikke i Sandefjord. Anne Margrete Steen ble konfirmert[ix] 1 oktober 1769 og er ført opp som den tredje av 33 piker; medregnet 20 gutter var de 53 ungdommer i dette kullet.

Hva Anne Margrethe så gjorde er ikke kjent – kanskje kom hun i tjeneste, kanskje var hun med da Klokker Steen sendte familien til Danmark.

Men i da hun var omkring 30 år gammel var hennes mor tilbake i Sandefjord, for 30 august det året døde Hr Steens Maria Magdalena Schreiber, knappe 61 år gammel. Hun ble begravet[x] tirsdag 6 september.

Noen år senere, 18 oktober 1790, døde Klokkeren Sr Mogens Steen. Han ble 73 ½ år gammel. Begravelsen[xi] fant sted 25 oktober.

Anne Margrethe giftet seg da hun var bortimot 40 år gammel. Ekteskapet ble inngått i en viss fart – og efter kongelig bevilling – hun og Sr Hans Ditmandsen ble viet[xii] 5 oktober 1792, og allerede 25 februar 1793 ble datteren Karen Dortea født; hun ble døpt[xiii] 3 mars; fadrene var Madame Thue og Jfr Johanne Amalia Thue; Wisiteur Wold; Jahn Faijen [?] og Ole Thorsen Gogstad.     

Karen Dortea levet imidlertid ikke: hun døde 16 dager gammel i mars 1793 og ble begravet[xiv] den 15 den måneden.   

Ved folketellingen i 1801[xv] finner vi Anne Margrethe og Hans bosatt i Sandefjord, i hus nummer 26 i østre Gade – sammen med konen, Anne Margrethe Steen. Han var da 40 år, hun litt eldre – 47. I huset bodde også tjenestepike Johanne Maria Ellefsdatter – skjønt «pike» er kanskje ikke ordet, damen er 52. To leieboere var Jens Halvorsen, en 25 år gammel matros, og Anne Sørensdatter Melsom – hun «Lever af sine midler».

Hans Ditmandsen døde straks efter folketellingen, han ble begravet[xvi] 2 juli 1801: i mellomtiden hadde han skiftet yrke fra skipper til «klokker i Sandefjord[xvii]». Ekteparet hadde skrevet gjensidig testamente 28 mai samme året.

Anne Margrethe levet en god stund efter mannes død: hun gikk bort i 1810 og ble begravet[xviii] 10 februar – under navnet [Madame?] Anna Margrete Himberg. Hun efterlot seg ingen livsarvinger.


[i] Berg, Lorens: Sandeherred: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania: I kommission hos Norli, 1918, p 160, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[ii] Københavns Ladegård, Enesteministerialbok, p 62/134, https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=153245#153245,25527319
[iv] Se Dansk Biografisk Lexikon, X. Bind, Laale – Løvenørn, pp 230-23 tilgjengelig gjennom prosjekt Runeberg på http://runeberg.org/dbl/10/0232.html
[v] Johnsen, Oscar Albert | Aagaard, Aage; Larviks historie. 1(1962): Larviks historie indtil 1814; Larvik:Kommunen, 1962; p 123; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102448004
[vi] Johnsen, Oscar Albert | Aagaard, Aage; Larviks historie. 1(1962): Larviks historie indtil 1814; Larvik:Kommunen, 1962; p 624; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102448004
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 139
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 232
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 139
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 272
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 12
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1792, Ekteviede 1792, side 29. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-31
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650730.jpg
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 31. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-33 
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, Døde og begravede 1793, side 36. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-38 
[xv] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002517
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1801, side 191. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-174
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610134.jpg
[xvii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000615088
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1810, side 202. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-186
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610146.jpg