134 Hans Ditmansen Himberg

Som en yngre sønn av Ditman Aagesen og Kari Nilsdatter på Himberg[i] måtte Hans tjene til livets opphold på annet vis: han gikk til sjøs: et ikke sjeldent valg.

Himberg er, til dags dato, en del av Sandefjord Kommune – men fullstendig omgitt av Larvik: teknisk er dette en «eksklave» – i 2011 er det bare tre slike igjen blandt kommunene i Norge[ii] – og herværende forfatter håper at byråkratene klarer å holde fingrene av fatet, og la disse forbli i sin pussige isolasjon!

Hans ble født 21 august 1763 og døpt^[iii] den 28; foreldrene var Ditman Aachesen Himberg og Kari Nielsdatter. Fadrene var Mari, Tolf Oubyes af Tjølling; Anne Iversdatter Houen af Hedrum; Hans Larsen Himberg; Gulik Gulliksen Lingum af Tjølling og Hans Aachesen Bøe. Han ble konfirmert 19 søndag efter treenighet 1778, efter å ha kommet gjennom overhøringen[iv].

I 1801[v] finner vi Hans bosatt i Sandefjord, i hus nummer 26 i østre Gade – sammen med konen, Anne Margrethe Steen. Han var da 40 år, hun litt eldre – 47[vi]. De to har ingen barn boende hos seg. De hadde fått en datter, Karen Dortea: hun ble født 25 februar 1793 og døpt[vii] 3 mars; fadrene var Madame Thue og Jfr Johanne Amalia Thue; Wisiteur Wold; Jahn Faijen [?] og Ole Thorsen Gogstad.

Karen Dortea levet imidlertid ikke: hun døde 16 dager gammel i mars 1793 og ble begravet[viii] den 15 den måneden.

Barnløsheten efter dette blir bekreftet gjennom skiftet efter Anne Margrethe Steen i 1812 – det vrimler av nevøer og nieser, men ingen barn kommer til syne^[ix]. Anne Margrethe døde i 1810[x].

Som skipper hadde antagelig Hans Ditmansen en forholdsvis sunn økonomi, og man kan notere seg at husholdet i 1801-folketellingen inneholdt en «Tjenestepiige»; på den annen side pyntet man på inntekten ved å ha to leieboere: en ugift matros, den 25 år gamle Jens Halvorsen, og en yngre dame som «lever av sine midler», Anne Sørensdatter Melsom.

I registeret over skifteforretningen efter konen, er det også registrert at Hans Ditmansen i 1801 gjennomførte et radikalt karriere-skifte: i folketellingen er han skipper: i skifteregisteret finner vi at han under «stilling» beskrives som «klokker i Sandefiord». I det samme registeret får man vite at Hans døde kort tid efter 28 mai 1801[xi], datoen for et testamente opprettet mellom ektefellene.

Hans Ditmandsen ble ikke mer enn 38 år gammel. Han døde omkring midtsommers 1801, og ble begravet[xii] 2 juli det året.