122 Hans Thorsen Marum

Hans Thorsen var, i 1801[i], Skrædder. Han var også enkemann på 45 år og leieboer hos Anders Eliasen Lascken[ii] i hus nummer 23 i Østre Gade, likesom snekkersvennen Anders Halvorsen – som sikkert var knyttet til Anders også profesjonelt: Anders var Snedkermester og hadde også sønnen Elias[iii] i lære.

Hans ble født 10 februar[iv] 1757 og døpt[v] fem dager senere, den 15 februar. Han var sønn av Tor Larsen Marum og Berthe Halvorsdatter og fikk fadrene Thyra Davidsdatter Rastad; Marthe Larsdatter Marum; David Larsen Rastad; Lars Halvorsen Ouwe; og Lars Aachesen Marum.

Hans ble konfirmert[vi] 18 søndag efter trefoldighet i 1774.

Det ser ut til at Hans var en yngre sønn, og det er vel derfor man finner ham som soldat i 1784 da han den 4 november dette året giftet seg med Marthe Maria Olsdatter: kausjonistene var Ms^rs Ejlert Bruun og Lars Børgersen, begge fra Sandefjord: Hans var vel flyttet dit.

Tre måneder senere – og Marthe likte kanskje en mann i uniform – fikk de sønnen Thoer som ble født 6 og døpt[vii] lørdag 12 februar 1785, fadrene ble Ellen Maria, Lars Børgesens; Helvig Nielsdatter; Niels Michelsen; Casten Nielsen; og Anders Olsen – alle fra Sandefjord. Denne gutten døde allerede to uker gammel og ble begravet[viii] 27 februar 1785.

Året efter fikk de en sønn til; også denne kalte de Thoer – han ble født 14 og døpt[ix] 21 april 1786 med fadrene Ellen Maria, Lars Børgesens; Karen Johnsdatter; Ms^r Selgen Ruthvet; Anders Lascken; og Anders Olsen – alle fem fra Sandefjord.

Mandag 2 juni 1786 kom datteren Berthe Maria som ble døpt[x] en drøy uke senere onsdag den 11 i påsyn av Ellen Maria, Lars Børgesen; Ingeborg Torgersdatter; Giert Christiansen; Jens Johannesen – alle fra Sandefjord – og Christian Tostensen Jagta [?].

Ingen av disse barna er funnet tydelig igjen i folketellingen i 1801: en 13-åring som heter Berthe Maria er pike hos «Skibsejer og borger» Hans Knudsen på Skravestad; noen Thor Hansen i rett alder er ikke å se.

Marte Maria Olsdatter døde i 1793 og ble begravet[xi] den annen juni det året.

Og der slutter igrunnen beretningen om skredderen Hans: inntil videre.