114 Mathis Gullicksen Rønne

Mathis Gullicksen giftet seg med Maria Larsdatter i 1797. De ble trolovet[i] 16 november dette året og hadde da – som kausjonister – Wisiteur Wold Sr Hans Tveten. Vielsen[ii] fant sted 29 desember samme år.

Mens Mathis skrives Rønne i forbindelse med folketellingen i 1801[iii], er det skrevet Røyen både ved trolovelsen, vielsen og – en del år senere – skiftet[iv] efter ham i 1808: det er vel denne stavemåten som er «riktigst». På den annen side: datteren hans – den eneste arvingen utenom konen – er hverandre

I forbindelse med tellingen, der Mathis og Maria plasseres sammen med døtrene Gunnild Maria (3) og Anne Elisabeth (1) i hus nummer 22 i Østre Gade, er Mathis oppgitt å være en 35 år gammel skipper og borger. De holder seg med en tjenestepike – 28 år gamle Gunnild Nielsdatter – og har en leieboer som heter Sveno Nielsen som er en ugift sjømann.

Gitt Mathis alder er det naturlig å gjette på at han er den samme som ble født på Østre Kamfjord 6 september 1767 og døpt[v] 13 samme måned. Foreldrene var Gullik Nielsen og Eli Larsdatter; fadrene Live, Ole Ø Kamfjords; Malene Larsdatter Ø Kamfjord; Lars Gulliksen Ø Kamfjord; Ole Ericssen Ø Kamfjord; og Kjel Pedersen Ø Kamfjord.

Det kunne vært naturlig å knytte Matthis til Rønn – men hos Lorens Berg finner man ikke noen bruker med navnet Gullik akkurat der. Derimot finner man en stefar som har samme navn i forbindelse med Østre Kamfjord:

       «Gulleik Nilssøn 1764-1772. Han kom hit fra Hjelmby, men var søn av Nils Torssøn Strand og Anne Gulleiksdatter fra Kamfjord. Hustruen hette Eli Larsdatter. Gulleik blev bare 37 år gammel. Boet stod saa daarlig at enken maatte gi fra sig bruket, og hun egtet senere Mattis Rønn. To sønner Nils og Mattis Gulleikssønner; av dem blev Mattis skipper (kaldte sig Mattis Rønn) og bodde i Sandefjord; var g. m. Mari Larsdatter Østre Nes».

Gullik og Eli, Mathis’ foreldre hadde giftet seg åtte år før han kom til verden. De ble trolovet 24 mars 1759. Som kausjonister hadde de David Larsen V: Raastad og Anders Rasmussen Bøle. Vielsen[vi] fant sted 9 april 1759.

De skulle få fem barn – fire gutter efter hverandre, og en pike til slutt. Førstemann var Niels som ble født på Hjelmby 30 mars 1760 og døpt[vii] 3 april. Som fadre fikk han Marthe, Lars Jensen S: Strands; Signe Nielsdatter Engøe; Lars Nielsen S: Strand; Elias Gundersen Hjelmby; og Gunder Hansen Hjelmby.

Dernest, Lars. Han meldte sin ankomst – også på Hjelmby – 27 august 1762. Da han ble døpt[viii] to dager senere var fadrene Mari, Lars S: Strands; Anne Arnesdatter Ø: Gogstad; Lars Nielsen S: Strand; Lars Jensen S: Strand; og Niels Povelsen S: Strand.

I løpet av de neste par årene flyttet familien til Kamfjord, der tredjemann kom til verden 21 oktober 1765 og ble døpt 27 samme måned. Da fikk han navnet Tore og fadrene Live, Ole Ericsen Ø: Kamfjords; Malene Larsdatter; Lars Gulliksen; Peder Christensen; og Kjel Petersen – alle fra Ø: Kamfjord.

Tore fikk ikke levet opp, han var knappe fire måneder gammel da han døde 16 februar 1766. Han ble begravet[ix] 23 samme måned.

Så var det Matthis’ tur, og helt til slutt, en dødfødt pike. Hun ble bragt[x] til verden på Ø Kamfjord 1 august 1772.

Da var Mathis’ far allerede død – han gikk bort 17 februar 1772 og ble begravet[xi] 23 den måneden.

Fire år senere, da Mathis var rundt ni år gammel, giftet moren seg påny, denne gangen med Matthis Friderichsen Rønn, en enkemann. De ble trolovet 2 juli 1776 og hadde da kausjonistene Knud Hansen Schrabestad og Jens Joonsen L: Kamfjord. Vielsen[xii] fant sted 25 oktober samme år.

Om ham forteller Lorens Berg, under Rønn:

       «Mattis Frederikssøn 1780-1803, døde 1804. Han var født 1739 paa Leikevoll og hadde bodd paa Prestegaards-eie, ved Skravestad o.s.v. Gift 1. m. Oline Nilsdatter fra Huseby i Tjølling; 2. m. Eli Larsdatter som da var enke efter Gulleik Østre Kamfjord; 3. m. Ragnhild Kristensdatter. – Mattis’s ældste datter Anne Maria egtet Ellev Olssøn Helgerød (se Rønnsmyra); og Oline som han hadde med Eli blev gift med Rasmus Søndre Rove. – Paa slutten ga Mattis fra sig litt av jordveien».

Soldaten Matthis Friderichsen fra Rønn i Sandherred trolovet seg med Oline Nielsdatter Huseby i Tjølling 20 september 1765. Som kausjonister hadde de Christen Husebye og Ole Haagestad. Selve vielsen[xiii] fant sted i kirken i Sandeherred 21 februar 1766.

Paret slo seg ned på Prestegårds-eie, der datteren Anne Maria så dagens lys 30 august 1766. Da hun ble døpt[xiv] 7 september samme år var fadrene Maria, Lars Bugaardens; Mari Larsdatter Bugaarden; Lars Olsen Præstegaards Eje; Christen Pedersen Prestegaards Eje; og Gjerdt Friderichsen fra Sandefjord.

Det ser ikke ut til at det ble flere barn i dette ekteskapet og 10 år senere døde Oline; da var paret bosatt på Skravestad. Oline gikk bort 8 januar 1776 og ble begravet[xv] 14 samme måned. Hun ble litt over 43 år gammel. Det ble visst ikke ringt i kirkeklokkene – slikt måtte man betale for.

Senere på året giftet altså Mathis’ mor seg med Mathias Friderichsen. Disse to slo seg ned der han bodde, på Skravestad. Der fikk de sitt første felles barn, datteren Dorthea Olena, 10 februar 1777. Da hun ble døpt[xvi] 16 samme måned var fadrene Kirsten, Hans Olsen Sands; Helvig Knudsdatter Schrabestad; Knud Hansen Schrabestad; Hans Knudsen Schrabestad; og Abraham Hansen Sand.

Dorthe Olea levet ikke opp. Hun døde, knappe tre måneder gammel, 2 mai 1777 og ble begravet[xvii] 8 mai.

Neste barn var også en pike. Gunnild Dorthea ble født, også på Skravestad, 18 mars 1778 og døpt[xviii] 22 samme måned. For henne var fadrene Line, Knud Hansens Schrabestad; Helvig Knudsdatter; Schrabestad; Peder Andersen S: Schalleberg; Hans Knudsen Schrabestad; og Anders Olsen Schrabestad.

Så flyttet familien til Rønn, der siste barn så dagens lys 4 januar 1781. Da hun ble døpt 7 januar fikk hun navnet Oline og fadrene Elsa, Niels Andersens Schaaren; Line Halvorsdatter Lystad; Hans Aaagesen Røen; Gunder Gullichsen Schaaren; og Mathis Halvorsen Lystad.  

Uten at det er kjent, eksplisitt, kan vel Mathis ha blitt overlatt til folk på Hjelmby efter at moren giftet seg for annen gang, for det var der han holdt til da han ble konfirmert[xix]. Det skjedde 17 søndag efter trefoldighet – 3 oktober[xx] – i 1784, da han var 17 år gammel. Han er ført opp som nummer 20 av firti gutter; sammen med pikene utgjorde et kull på 62 ungdommer som stod for presten denne høsten.

Hva Mathis så gjorde er ikke kjent – men mange i hans alder og uten utsikt til å arve en jordvei stakk til sjøs.

Året efter konfirmasjonen døde halv-lillesøsteren hans, Gunnild Dortea, litt over syv år gammel. Hun gikk bort 3 april 1785 og ble begravet[xxi] annen søndag efter påske, 10 april[xxii].

Hvornår Mathis’ mor døde, og stefaren giftet seg på nytt er ikke kjent.

Mathis gjorde vel rimelig bra som sjømann, siden han i 1797, hadde råd til å stifte familie, og i 1801 var han altså både skipper og borger.

Samme år fikk Maria og Mathis enda en datter, Ellen Dorthea. Hun så dagens lys i slutten av oktober 1801 og ble antagelig hjemmedøpt – det er ikke funnet noen bekreftelse av denne i kirkeboken. Hun døde bare åtte dager gammel og ble begravet[xxiii] 7 november.

Det skulle bli to barn til, begge gutter. Først uten var Hans Kristian; han meldte sin ankomst 22 desember 1802 og ble døpt[xxiv] 13 januar 1803. Fadrene ble Anne Hansdatter; Maren Madsdatter; Hans Johannesen Grøn; Søren Hansen Engøe; Søren Rasmussen Kriiga; Anders Rasmussen Kriiga – de fleste var antageligvis fra Sandefjord.

Så, til slutt, Lars. Han ble født 8 juli 1804 og ble døpt[xxv] 26 den måneden. For ham ble fadrene Inger Kristoffersdatter; Idde Anundsdatter; Kristen Hansen; Johannes Berg; og Hans Hansen.

Året efter, en gang i mai, døde både datteren Anne Lisbeth, bare fem år gammel, og sønnene Hans Kristian på fire og Lars på ett. De ble begravet[xxvi] 20 mai 1805, alle tre.

Selv døde Mathis Gulliksdatter Rønn et par år senere, 41 år gammel. Han gikk bort tidlig i desember 1807 og ble begravet[xxvii] 12 samme måned

Da han døde, var Mathis del-eier i briggen Haabet[xxviii] på 39 ½ kommerslester og et mannskap på seks, bygget i Risør rundt 1782. Kompanjongen var Ole Nielsen Gogstad, og skipperen var Børre Andreassen – og han var i England med skuten i slutten av året.


[i] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 76
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610039
[ii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 85
[iii] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002492
[iv] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000614734
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 96
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 163
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 75
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 81
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 243
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 106
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 250
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 172
[xiii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 22
[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 93
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 256
[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 119
[xvii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 258
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426650668
[xviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 123
[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 142
[xxi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 270
[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 191
[xxiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 112
[xxv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 120
[xxvi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 195
[xxvii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 199
[xxviii] Hougen, Knut, Sandefjords historie. 1: Ladestedet: omtr. 1400 til 1845, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1928, p 163, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124