I 1801[i] bodde handelsmannen og skipsrederen Abraham Bøckman i hus nummer 20 i Østre Gade. Abraham var 30, han var åpenbart rik – efter lokale forhold – han hadde en kone som het Maren Elisabeth Grønvold: nærmere kommer man ikke til en trophy wife i Sandefjord på den tiden: Maren Elisabeth var av god familie[ii], datter av Oberstløytnant Bernt Christian Grønvold og dennes annen hustru Kirstine Angell Ellingers fra Larvik[iii], og dermed i slekt med Jens Christian Grønvold[iv] som bodde like borte i gaten.
I et storartet hushold som foruten familien – som hadde fire barn – bestod av seks tjenestefolk og en leieboer – som antagelig var en slekting – finner man blandt tjenerne Andreas Olsen Land.
Andreas Olsen Land var, i 1801, 21 år og ugift. Navnet Land er ikke lokalt. Det er ikke overraskende, gitt at Sandefjord var en havn og at det helt sikkert var en del gjennomtrekk – spesielt, kanskje, om vinteren: sjøgutter søkte arbeid av alle slag eller, i det minste, et sted å sove, i vintermånedene før de fikk hyre igjen om våren.
«Land» kan være en forkortelse, en feilskrivning, eller en virkelig opprinnelse. I folketellingen av 1801[v] finner man ved søk på «Land» som «bustad» tre steder: Land i Faaberg i Christians Amt; Land Ei Nordre Plads Under Hovaldsrud Søndre” i Svenne sogn, Flesberg prestegjeld i Buskerud Amt; og Land i Opdahls Annex i Rolloug prestegjeld i Buskerud. I Faaberg finner man en 19 år gammel Anders Olsen som tjenestefolk[vi]; i Flesberg[vii] er det ingen som kan være kandidater som far eller søsken; i Rolloug[viii] finner man en gubbe på 74 som er enkemann: han heter Ole og kunne vel være far til en Andreas Olsen – men han har helt klart ikke noen sønner på gården og har overlatt driften til en nevø.
Blandt disse: er det noen fortrukne? Ikke egentlig – kanskje Faaberg er den beste gjetningen. Men det gjenstår mye før man kan trekke en slik konklusjon.