1825-5 Anne Maria Gundersdatter

Anne Maria Gundersdatter ble født 14 mai 1822 og døpt[i] 9 juni samme år: hun var datter av Andrea Maria Andersdatter Lindberg[ii] og Gunder Gundersen fra Sandefjord – uheldigvis var ikke de to gift, så Anne Maria ble betraktet som uektefødt. Ved dåpen fikk hun fadrene Lisabeth Andreasdatter Lindberg; Anne Sophie Andreasdatter; Christen Rasmussen; Ole Hansen Gogstad; og Torger Olsen – minst fire av fem fra Sandefjord.

Moren, Andrea, giftet seg[iii] i 1827 med Gunnar Gunnarsen Sunde med vielse[iii] den 15 juni; kausjonistene var Ole Hansen Gogstad og Ole Olsen Hystad. Det er vanskelig å tenke seg at dette er en annen Gunnar Gunnarsen enn den som ble oppgitt som barnefar i 1822.

Mellom Anne Maria’s fødsel og ekteskapsinngåelsen i 1827 finner man i 1825[iv] Anne Maria og moren som egen husstand hos morens søster Anne Elisabeth, mens Gunder Gundersen var dreng hos Christopher Hvidt, hvilket reiser interessante spørsmål om hvor tolerant dette samfunnet var i forhold til hva man er lært opp til å tro om det.

To og et halvt ar senere fikk paret sønnen Gullik, Anne Maria’s lillebror, han ble født 14 og døpt[v] 31 januar 1830 og fikk fadrene Anne M Andersdatter; Anne Christensen; Christen Rasmussen; Giert Christensen; og Thor Pedersen – alle fra Sandefjord.

Så fulgte to piker: tvillingene og lillesøstrene Anna og Helvig. De ble født 14 september og hjemmedøpt av Jordemoder Mallene. Dåpen[vi] ble stadfestet i kirken 12 oktober 1834 og da fikk Anna fadrene Andreas Ingebretsen; Thor Ingebretsen; Jacob Andersen; Pernille Hansdatter; og Thorine Larsdatter – alle fra Sandefjord. For Helvig var fadrene Bertel Jonasen; Thor Jonsen; Christen Hansen; Elisabeth Andreasdatter; og Torine Eliasdatter.

Broren Hans ble født litt under tre år senere, 6 juli 1837 mens dåpen[vii] fant sted 25 samme måned og ga gutten fadrene Elisabet Andreasdatter (Maler Abraham Fredriksens Kone); karen Gulbrandsdatter; Erik [NN]; Christen Hansen; og Thor Tolvsen.

To uker senere døde Andrea Marie og ble begravet[viii] samme dag som sønnen Hans ble døpt, den 25 juli 1837. Hun er beskrevet som Arbeidsmand Gunnar Gunnarsens enke, men det er ikke lykkes å finne noen begravelse for ham.

Ane Maria Gunnersdatter – nå foreldreløs –  ble konfirmert 30 september 1837 og fikk karakteren „ringe”; hun er nummer 10 pa listen over de 60 pikene i kullet, men den er ikke ordnet efter resultatet av overhøringen.

I 1865[ix] finner man Anne Marie Gundersdatter i Myrgaden i Sandefjord, hun er 42 år gammel og ugift, og leier hos matrosen Mathias Andersen og hans kone Maren Sophie; de har en liten sønn – Thorvald – som er ett år gammel. „Vadskerpige” er yrket: sikkert et magert utkomme.

Ti år senere i 1875[x] er Anne Marie flyttet til Vestregade 234a, der Murarbeideren Peder Johannesen fra Stenby sogn i Veboherred i Dalsland i Sverige er oppført som gårdeier, og gården har 27 innbyggere  – de fleste arebidere og grov-handverkere og familiene deres. Anne Marie er oppført som egen husstand – hun bodde antagelig på et enkelt værelse, vil man tro – og „Understøttes dels af Fattigvæsenet, Gangkone” som kilde til livets opphold. Det er ikke gått så godt for henne i livet: under rubrikken sjukdom synes det tydelig: hun sies å være „Tulling”.

Året efter døde fattiglemmet Anne Marie Gunderdatter i Sandefjord, hun ble 54 år gammel. Det var Vattersot[xi] som tok livet av henne 1november 1876. Hun ble begravet[xii] 4 samme måned.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 79.
[ii] Se 5 Andrea Maria Lindberg
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1827, side 213.
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1830, side 313.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1834, side 60-61. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-30
Det kan väre verdt aa merke seg som et mulig tegn paa at tidene er i endring: fadrene er fört opp i en helt annen rekkefölge enn hva som har värt tilfellet tradisjonelt inntil omkring disse aarene
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1837, side 130-131. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-67
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, side 710-711. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-302
”Sott er en eldre betegnelse på indre sykdom i motsetning til å få en skade. Betegnelsen ble gjerne brukt om alvorlige eller dødelige sykdommer. Eksemplesvis «svinnsott», som var navnet for tuberkulose, eller om epidemisk sykdom,farsott. Uttrykket død på sotteseng var en måte å uttrykke sottedød. Den gamle betegnelsen for blodmangel (anemi), bleksott, og det ennå brukte uttrykk for gulfarging pga. lever- og gallesykdommer, gulsott. Vattersott kalles for ødemer i dag. »
” Ødem (fra gresk οίδημα, «hevelse») eller stuvning er en opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev. Det kan opptre hvor som helst i kroppen, men er mest vanlig rundt anklene.
Ved ubalanse mellom filtrasjon og reabsorbsjon av væske mellom blodkar og vev, og ved redusert lymfedrenasje slik at væsken ikke unnslipper interstitiet, oppstår ødem.
Ødem er oftest en følgetilstand til andre sykdommer som hjertesvikt eller nyresvikt. Dette er tilstander som fører til forstyrrelser i sirkulasjonen som gir opphopning eller stuvning i kartreet, og væske presses ut fra blodkarene på grunn av det høye trykket som oppstår.
Enkelte medikamenter som glukokortikoider, antidepressiva eller kalsiumantagonister kan gi ødemdannelse.
Ødemer behandles ved å helbrede grunntilstanden eller fjerne andre bakenforliggende årsaker. Vanndrivende medikamenter spiller en sentral rolle i den symptomatiske behandlingen, og kan være livreddende ved akutte ødemer i lungene.”
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Døde og begravede 1876, side 238. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5929&idx_id=5929&uid=ny&idx_side=-146