1821-37 Othilia Juliane Kruge

Othilia Juliane kom til verden i Sandefjord 30 mai 1821. Da hun ble døpt[i] 5 september samme år var fadrene hennes Anne Sørensdatter; […] Marie Christensdatter; Hr Toldbetjent Tribler; Ole Thomesen Paust og Jacob Johannesen Berg. Seks uker senere ble hun vaksinert[ii] av klokker Tveten.
Foreldrene var Jacob Anundsen Kruge[iii] og Johanne Marie Olsdatter[iv]: han beskrives ved dåpen som «Søemand» – han var opprinnelig fra Nøtterø, hun fra Sandøe. Disse to ble trolovet 17 oktober 1801 og giftet[v] seg 23 november i Nøtterø kirke.
Året efter var paret i Sandefjord der det første barnet deres, Anund Jacobsen, ble født 24 september 1802, med dåp[vi] 4 oktober. Fadrene var Hanne Nielsdatter; Søvrine Bilovsdatter; Kristen Nielsen; Johan [?] Jakobsen; og Anders Larsen – alle fra Sandefjord.
Fra første til annet barn gikk det nokså lang tid: Karen Hellene ble født så sent som 22 september 1809, og døpt[vii] 28 oktober samme år. Også hun hadde fadre fra Sandefjord, men ikke utelukkende: Berte Ellefsdater [NN]; Idde Helene Anundsdater; Hans Johannesen Grøn; Ole Olsen [NN] i Hedrum [?]; og Hendrik Hauff [?].
Anund ble konfirmert[viii] 18 søndag efter trefoldighet 1817, som nummer fire på listen og med karakteren „meget bravo”. Han var ikke vaksinert men det er notert at han hadde naturlige kopper.
Så var det altså Othilias tur og en siste søster, Kistine Sophie, ble født 16 september 1823 og døpt[ix] 28 desember samme år. Fadrene ble Anne Nilsdatter; Marie Tribler; Wisiteur Tribler; Henrik Dahl; og Frederik Tribler.
Høsten 1835, da hun altså var 14 ½ år gammel, ble Othilia Juliane konfirmert[x] i Sandar Kirke – det skjedde søndag 4 oktober dette året. Hun fiikk karakteren „udmærket god” og er ført opp som nummer fem av de 48 pikene i kullet.
Konfirmasjonen må ha vært en melankolsk affære, for Othilia Julianes mor, Johanne Marie Olsdatter Kruge, døde 20 september 1835 og ble begravet[xi] 5 oktober altså dagen efter konfirmasjonen. Hun var 55 år gammel.
Efter dette forsvinner Othilia Juliane fra synsfeltet i noen år: ved konfirmasjonen var hennes far blitt skipper så familien hadde sikkert en rimelig god økonomi, så om hun gikk ut i tjeneste vår det vel mer som en utdannelse enn av nød.
At hun hadde mistet sin mor bidro sikkert til at Othilia giftet seg forholdsvis ung, 18 ½ år gammel. Hennes utkårede – sikkert med farens hjelp – var Søren Lorentz Christensen, han var 10 år eldre enn henne. Det ble lyst for dem 1 desember. Forloverne var Hans Jørgen Christensen og Giert Christensen og vielsen[xii] fant sted 17 desember.
Et år senere fikk paret sitt første barn, en gutt. Han ble født 7 desember 1840 og hjemmedøpt av jordmoren Anne Pedersen. Gutten fikk navnet Julius da dåpen ble stadfestet[xiii] i kirken 12 januar 1841. Fadrene var Madame Kaja Christensen; Jomfru M Nordstrøm; Kjøpmann Ole Christian Nielsen; Snekkermester Jacob Andreassen; og Jacob Nordstrøm.
Nok en gutt fulgte året efter. Ole Sanne ble født 16 april og døpt[xiv] 6 august 1842 og fikk fadrene Md Johanne Christensen; Jfr. Sophie Kruge; Christen Rasmussen; [NN][NN]; og seilmaker Jacob Nielsen Nordstrøm.
To år senere fikk de en pike. Hun kom til verden 13 februar og ble døpt[xv] Kirstine 29 juli 1844 og fikk da fadrene Mme Norrstrøm; Jfr Andrea Reinert; M Tolfsen; Handelsmand H. J. Christensen og Stud Ole Chr. Nielsen.
Høsten – närmere bestemt 9 september – 1845 fikk Søren Lorentz og Otilie nok en sønn som ble døpt[xvi] annen juledag samme året. Ved den anledningen fikk han navnet Christen og fadrene Mad Helgesen; Jfr Ingeborg Pedeersen; Skibsfører Hans Ellefsen [?]; Skipsfører Chr Christensen; og [NN] Seland. Det er mulig at barnet var blitt hjemmedøpt av sognepresten: under alle omstendigheter hadde han fått en god start på livet og skulle gjøre det bedre senere – som verftseier (Framnes[xvii]), skipsreder og hvalfangstdisponent og som far til Christen Christensen.
Efterhvert ble det flere barn: Thorvald saa dagens lys 2 november 1846 men, igjen, fikk Othilia en sorg sammen med en gledelig begivenhet: hennes far, nå  betegnet „Kiøbmand” døde 8 og ble begravet[xviii] 13 november 1846. Han ble 64 år gammel.
Dermed ble Thorvald døpt[xix] først året efter. Det skjedde 30 april 1847 med fadrene L Madsen; Jomfru Margrete Tolvsen; Faderen; Møllermester Halgreen; og H: J: Christensen.
Nestemann, Sophus, kom til 22 januar 1848 og ble døpt[xx] 21 mai samme år. Han fikk fadrene Madame Karen Christensen; Jomfru Anne Tolvsen; Handlende Gabrielsen; Seilmaker Norrstrøm; og kjøpmann Giert Christensen.
Saa fulgte Albert 17 februar 1849 og paafølgende daap[xxi] 8 august samme aar med fadrene M: Nordstrøm; Jomf Gundersen; Nordstrøm; N: Christ: [?]; og Giert Christensen. Nest sist i flokken var Johanne Marie som kom til verden Sankthansaften 1852 og ble døpt[xxii] 27 mars aaret efter, i 1853, da hun fikk fadrene Mad: Johnsen; Jomf: Møller; Kjøpmann Aagard; Thore Bryn; Dal; og Anton Nordstrøm.
Og til slutt: Dorthea som ble født 25 januar og døpt[xxiii] 1 juni 1856 med fadrene Mad Gurine Nordstrøm; Jomfru [NN] Christensen; Søren Nordstrøm; Dahl; og Giert Christensen.
To aar senere dæde svigerfaren, Christen Rasmussen. Han gikk bort 1 januar 1858 og ble begravet[xxiv] 8 samme måned, 83 ½ år gammel.
Skipsreder Søren Lorentz Christensen døde 5 og ble begravet[xxv] 11 juni 1862, bare 53 år gammel. Som følge av drukkenskab – står det i kirkeboken.
Akkurat det stemmer til en viss grad overens med det andre kan fortelle[xxvi]:
„Enken Otilie, født Kruge, hadde da allerede i noen år overtatt ledelsen av forretningen, verftet og rederiet, som hun drev videre inntil sønnen verftseier, skipsreder og hvalfangstdisponent Christen Christensen (9/9 1845 – 16/11 1923), overtok ledelsen av det hele i 1868.
Senere A/S Framnæs mek Værksted regnet sine nybygningsnummere fra denne dato.  Byggenr. 1 var ”Sleipner” bygget av Christen Christensen for sin mor Otilie Christensen.”
Dermed finner man, i 1865[xxvii], Othilia som en 45 år gammel „Skibsrederinde” i gård nummer 98 i Storgaten, akkurat på hjørnet med Torvgaten og altså omtrent der Urmaker Næss og Mikrobakeriet ligger i 2022[xxviii]. Og skulle hun føle at det var ensomt å være skibsrederinde – så bodde hennes eldre søster Karen Helene, som hadde samme yrke, rett nede i Skippergaten.
Sammen med henne bodde barna Stine (21); Christen (20); Thorvald (19) og Maria (13) og flere tjenestefolk: Handelsbetjent Edevard Eriksen (25) fra Skien; Husjomfruen Søvrine Sørensen (22) fra Tjøme; Tjenestepikene Anne Amalie Hansdatter (26) og Olava Hansdatter (20), begge fra Sandeherred; og tjenestekaren Mathias Halvorsen (21) fra Warnesogn.
10 år senere, i 1875[xxix],  er alle barna fløyne, men Othilia er blitt boende i huset sitt: det må ha vært underlig stort og tomt – men litt selskap var det nok i tjenestepikene – Maren Bernhardsdatter, en 19-åring fra Sandefjord, og 22 år gamle Marie Hansen fra Sandeherred. Hun var nok litt av en grande dame, Othilia – for selv om sønnen Christen hadde overtatt forretningsdriften, så kalte hun seg fremdeles Skibsrederinde. Og Christen var ikke flyttet lenger enn til Skippergaten[xxx] – så de så nok hverandre nokså ofte.
Eftersom sønnen overetok forretningsdriften, fikk Othilie anledning til å engasjere seg i annet – for eksempel ”Kvinnerforeningen for Missionen”, som holdt møte hjemme hos henne mandag 7 januar 1884 klokken 4 om eftermiddagen[xxxi].
Enda ti år gikk til 1885[xxxii], og Othilia fortsetter å bo der hun var, nederst i Storgaten. Der holdt hun seg med en eneste tjenestepike, en 22 år gammel Sandefjordspike. Og hun har besøk: Sønnen Sophus – premierlieutenant! – er hjemom hos sin mor.
I slutten av november 1885 ble det holdt basar til inntekt for Sjømannsmisjonen[xxxiii]. Otilie Christensen hadde bidratt med noen blonder – men disse ble ikke gevinster, så man holdt dem sikkert til neste anledning.
I 1891[xxxiv] – litt utenom tur – var det igjen folketelling. Her er personsedlene kommet vekk for deler av Sandefjord, så man kan ikke se noen detaljer bortsett fra adresse.
Hun skulle bli forholdsvis gammel, Othilie. I folketellingen av 1900[xxxv] finner man henne samme sted som før, men nå er hun „rentenist”, og bor i „leilighet” i første etasje i forhuset. Hun har én tjenestepike – 30 år gamle Hanna Hansen fra Stokke.
Året 1900 brakte sorg til en eldre kvinne: sønnen Thorvald døde. Forhenværende kjøpmann Thorvald Christensen fikk hjerneslag i Karlstad i Sverige og gikk bort ganske fort: han fikk ikke legetilsyn. Begravelsen[xxxvi] fant sted 20 juli, i hjembyen. Thorvald var ugift og hadde ikke egen familie, så det var Othilie som undertegnet dødsannonsen:
Othilie Juliane Christensen selv, Enke efter Skibsreder, døde[xxxvii] 27 oktober 1903, 83 år gammel. Hun hadde hatt et fall, og fått en betennelse – det var det som tok livet av henne, selv om hun hadde legetilsyn.  Begravelsen fant sted 3 november – kan hende fra den nye Sandefjord Kirke som var blitt vigslet[xxxviii] seks uker tidligere:

[i] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 57
[ii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 502-503
[iii] Se 1802-5 Jacob Anundsen
[iv] Se 1802-6 Johanne Marie Olsdatter
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 3 (1791-1814), Ekteviede 1802, side 370-371.
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 110.
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1810, side 146.
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Konfirmerte 1817, side 249.  
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1824, side 153.
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 502-503
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1835, side 700-701.
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Ekteviede 1840, side 612-613.
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1841, side 200-201.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-105
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050938.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1842, side 230-231.
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1844, side 270-271.
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1845, side 310-311.
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1847, side 742-743.
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1847, side 2.
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1848, side 7.
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1849, side 19.
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte kvinner 1853, side 127.
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte kvinner 1856, side 96.
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Døde og begravede menn 1858, side 370.
[xxv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 101
[xxix] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138000923
[xxx] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138000719
[xxxi] Vestfold (Sandefjord: 1881-1958), lørdag 5. januar 1884; p 3; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18840105_4_1_1
[xxxii] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271001134
[xxxiii] Vestfold (Sandefjord: 1881-1958), onsdag 25. november 1885; p 3; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18851125_5_93_1
[xxxiv] Folketelling 1891 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052804000211
[xxxv] Folketelling 1900 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037133002803
[xxxvi] SAKO, Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 260
[xxxvii] SAKO, Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 274
[xxxviii] Tollnes, Roar L.; Sandefjord Kirke; Sandefjord:Sandar historielag, 1991; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030268006