1738-6 Børge Andersen

Børge Andersen er ikke særlig synlig i kildene, og det er ukjent hvor han ble født – men det kan ha vært i Larvik, som det går frem av Lorens Bergs (Berg, ss. 610-611) stykke om Lofterød, der Børge bodde da han senere giftet seg:

 

 

Børge ble nok født før omkring 1718, for han er ikke å finne blant de konfirmerte fra 1734 og fremover. Uansett, som notert av Berg giftet han seg i 1736. Han trolovet seg med Mari Larsdatter i Sandefjord 14 januar det året – som kausjonister hadde de Anders Jeppesen Lofterød og Guttorm Xistensen i Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 1 mars 1736.

Første barn av dette ekteskapet var en gutt. Anders ble født året efter at foreldrene giftet seg og ble døpt[iii] 15 august 1737. Da fikk han fadrene Mada. Margrete, Hr Jenssøns; Mad: Maren Olsdatter; Hans Torsen; Amun Tergersen; og Peder Olsen.

Året efter ble det en pike, Helvig. Hun kom til verden 9 og ble døpt[iv] 12 august 1738. Da fikk hun fadrene Helvig Andersdatter Lofterød; Dorethe Andersdatter, Sandefjord; Guttorm Christensen, Sandefjord; Ole Nielsen Steensholt; og Matz Andersen Pøntestuen.

Nok en pike så dagens lys 14 september 1740 og fikk navnet Gunild da hun ble døpt[v] 14 søndag efter Trefoldighet, 18 september[vi]. Gunild fikk fadrene Gjøe, Hans Torsens; Berthe Nielsdatter; Guttorm Christensen; Bendt Nielsen; og Ellev Matthiæsøn – alle fra Sandefjord.

Efter å ha fått tre barn ble det vanskeligere for Børge og Mari: de neste to barna var dødfødte.

På efter sommeren 1742, nærmere bestemt 16 august, brakte de en dødfødt pike til kirken[vii].

Og 23 mars 1743 døde Helvig, fire år og syv måneder gammel. Hun ble begravet[viii] 27 mars.

13 januar 1744 måtte de til kirken med en dødfødt gutt[ix].

Året efter gikk det litt bedre – en stund. Lars ble født 6 og døpt[x] 9 september 1745 og fikk fadrene Elsebeth, Guttorm Christensens, Sandefjord; Adriane Andersdatter, Sandefjord; Anders Lofterød; Ole Steensholt; og Hans Larsen, Sandefjord. Lars fikk leve bare seks dager og gikk bort 12 september. Han ble begravet[xi] 16 samme måned.

Et drøyt år senere, 23 november 1746, ble det en sønn til. Og som forrige gang fikk barnet navnet Lars da han ble døpt[xii] 26 samme måned. Denne gangen var fadrene Elsebeth, Guttorm Christensens i Sandefjord; Adriane Andersdatter, Sandefjord; Ole Steensholt; Anders Lofterød; og Lars Guttormsen fra Sandefjord.

To år senere, 7 september 1748, ble Anders født. Han ble døpt[xiii] 10 september og fikk som fadre Anne, Lars Guttormsens; Adriane, Christian Guttormsens; Guttorm Christensen, Sandefjord; Anders Lofterød; og Andreas Gjerdtsen fra Sandefjord.

I løpet av de neste 2 ½ årene flyttet familien fra byen til Ranvik. Der ble sønnen Henrik født 30 januar 1751. Da han ble døpt[xiv] 4 februar var fadrene Anne Lofterød; Anne Olsdatter Stub; Guttorm Christensen, Sandefjord; Lars Guttormsen, Sandefjord; og Hans Rasmussen, Sandefjord.

Det ble ikke flere barn i dette ekteskapet, og Mari Larsdatter døde et drøyt tiår senere, 9 november 1762. Hun ble begravet[xv] 13 november. Hun ble litt over 50 år gammel.

Børge lot det vente en tid før han giftet seg på ny, til tross for de små barna. Men 30 mars 1765 trolovet han seg med Anne Olsdatter – som kausjonister hadde de Hans Olsen Ranwigen og Amun Hansen N Lystad. Vielsen[xvi] fant sted 7 mai samme år.

Fire uker efter bryllupet nedkom Anne med en datter 6 juni 1765. Pike ble døpt[xvii] 9 juni og fikk da navnet Mari og fadrene Gunil, Hans Olsen Ranvigens; Christine Nielsdatter Houan; Anders Andersen Lofterød; Sven Amunsen Pugestad; og Amun Hansen N Lystad.

Og så forsvinner Børge av syne.