Jens Smith er nevnt i «Norske Tollere i 300 År[i]».

«Smith, Jens, født 1641. Tjent i det kongelige liveri. Tollbetjent i Larvik-Sandefjord 24. juli 1669, bekreftet 2. juni 1670, toller i Risør 5. feb. 1679, bekreftet 2. des. 1699. Drev også utstrakt trelasthandel og gårdskjøp og var stedets mest formuende mann i sin tid. Død i embedet 26. feb. 1711. (Avskjed 7. mai 1708?)».

Utover dette er det ikke funnet synderlig informasjon om Smith – hverken i kildene eller i litteraturen. Nettstedet Geni har to litt forskjellige profiler, den ene[ii] forteller at han var født i 1641, den andre[iii] i 1639.

I henhold til den første profilen var Jens Smith gift med Elen Marcusdatter, og sammen hadde de barna Barbara Johanne Wicker (f 1690); Marcus Helmer (f 1692); Hedvig Elisabeth (f 1693) og Anna Sophie (f 1698).

Den andre profilen angir en tidligere kone, Karen Hansdatter Holt, og barna Dorthe og Bertel – men ikke de andre: dette er hovedgrunnen til å gjette denne rekkefølgen i ekteskapene.

I begge tilfelle oppgis Jens Smith å gå bort i 1711.

Om han er lite synlig i Larvik og Sandefjord, kommer Smith – eller Smidt, i denne versjonen – tilsyne som toller i Risør, i Kjell M Nilssens undersøkelse av Risørs eldste bebyggelse[iv]:

«JENS SMIDT

En av dem som «slo seg fram» til rikdom i Risør, var toller Jens Smidt. Han var født ca. 1641 og virket som toller i Risør fra 1679 til han døde 1711. Han var gift 3 ganger – først med Dorthe Møller, andre gang med Karen Holt, en prestedatter fra Holt og sist med Ellen Helmer. Ellen Helmer nevnes som blind i 1711 da hun bodde sammen med sin mor, Barbara Pedersdatter. Moren var da 78 år gammel, fattig og sengeliggende.

En skatteliste fra 1683 oppgir at Smidt hadde 2 tjenere, 1 amme og 5 barn.

Fra litt før 1700 kan en følge Jens Smidt og Ellen (Marcusdatter) Helmer og noen av hans barn i Risør. Det kan være flere barn etter ham og vi vet vel egentlig ikke hvem som er eldst:

Fridrich Christian Jensen Smidt er i 1737 nevnt som den eldste sønnen. Han var 24 år i 1701 og tollskriver. I 1705 var han gift med Ellen Jansdatter Wylt, datter av Jaen Peitersen Wylt i Risør og fikk en sønn Jens Smidt. Fridrich døde i Risør i 1740.

Bertel Jensen Smidt, 22 år gammel i 1701 og «tiener Hr Otte Funder, Stiftsforvalter over Siællands Stift og forvalter over Anbrødre Closter udj Roskilde».

a) Uldrich Friderich Jensen Smidt, 20 år i 1701 og lærling ved «Søetaten».
b) Hans Jørgen Jensen Smidt, 17 år i 1701 og skipper på en sandskute. I 1725 ble han trolovet med Anna Jensdatter.
c) Antonetta Augusta Jensdatter Smidt var gift med skipper Jens Jørgen Olufsen og bodde i Risør.
I 1701 var hun «Borger Enche i slet tilstand» med en sønn, Jens Jørgensen Smidt som var 3 år gammel. I 1705 var hun gift igjen med Søren Hansen Gamst og fikk datter Anna Sophie.
(se eget avsnitt om Jens Jørgen Olufsen)
d) Barbara Johanne Smidt var gift med toller Jacob Jameson Wicher.
e)Anna Sophia Smidt ble døpt 25 april 1698
f) Hedvig Elisabeth Smidt, født 1695 ble gift med postmester Friderich Wicher.
g) Marcus Helmer Jensen Smidt, 9 år gammel i 1701
h) Dorthe Jensdatter Smidt (døde pinsedags morgen i 1716)

 

(Den ene av Jens Smidts to tjenere i 1701 var, Michel Halvorsen Fjelbu, 14 år gammel. Den andre var Niels Hansen, 20 år som var «fød paa Bøeholt i Gierestad Sogn»)

Badskjerholmen

Jens Smidt ble etter hvert en svært formuende mann, med flere eiendommer og gårdparter rundt i distriktet. I 1701 er nevnt gårdene Store Søndeled og Nistevaag.

Da krongodset midt på 1600 tallet ble solgt bort, fikk «Kongl. Mayst. Justits Raad Rosencreutz» i 1694 skjøte på en del gårer og tomter i Norge, bl.a. Moland i Søndeled og Holmen i Risør. Disse to eiendommene solgte han til Smidt, som for 275 Rd fikk skjøte på Badskjerholmen (Holmen)av Etatsråd Hans Rosencreutz den 1. des. 1696 (Dette iflg. Et skjøte av 17 april 1737 til Giert Falch).

Smidt trengte senere kontanter og lånte på holmen. En panteobligasjon ble utstedt til «Camer Raad og Stift Amtskriver Prydz» – den oktober 1707. (Moland gård solgte han i 1708).

Da Prydz døde, gikk pantet over til Falch og videre til deres sønn Giert Falch da foreldrene døde. Denne mente seg berettiget til leieinntektene av ringene på Holmen og førte 1736 sak mot Jens Smidts arvinger om dette.

Skjøte på holmen vikk den eldste sønnen til avdøde jens Smidt i 1732. Postmester Frederich Wicher, som var gift med Smidts datter Hedvig elisabeth, kjøpte ut den eldste sønnen, Friderick Smidt for 204 Rd og fikk skjøte på holmen.

Han løste ut pantet, som med renter nå var på 331 Rd D.Croner og solgte holmen til Giert Falch for 600 Rd. Skjøtet datert 17 april 1737.

Litt av teksten gjengis her:

«Underskrefne Fridirk Wiker Kongl. May.s Postmester udj Øster Riisøer tillige med min Hustrue Hedevig Elisabeth Smith Kiendes og herved Witterlig gjør at: som Woris af gagne fader og Sviger fader, Jens Smith forrige Tolder udi Øster Riisøer hafwer wed Pandte Obligation af 8de octobr.1707 til afgagne Camer Raad og Stiftamtskriwer Prydz forpandtet Badker Holmen wed Øster Riisøer beliggende. Som han sig efter Skiøde af 1 Desembr. 1696 fra Etats Raad Hans Rossen Krøyt hafer til handlet med den de til liggende 1/3 deel Ringe penge og det for den Capital 275 rsd. Danske Croner.

Same Pandt er igien blewen forlflyttet til Mad. sal. Falkes, og på Skiftet efter hende til Leednet ? hendes Søn Mons. Giert Falch for 331 rd. D. Croner. Hvilket Pandt efter i Werk sate Lowmaal, er af mig underteignede fra Wedkomende med paaløbende Renter fuldkomlig indløst og dete som min Hustrue Hedvig Elisabeth Smidt af hendes Eldste broder Friderik Smidt hans Kiøbe Bref og Skiøde af dato 6. aug. 1732 som er tinglyst 4 decembr. Nest efter tilkomer, og hvorved hun Same har tilhandlet for 204 rd. Hvilket Skiøde …»

Som nevnt døde Jens Smidt i 1711. hans rikdom forsvant med ham og straks etter hans død finner en hans enke i ytterste nød».


[i] Melby, Osv. I.; Tollere gjennom 300 år, 1563 – 1886; © Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982; Trykt som tillegg til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXV-XXVIII]; Se http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm
[iv] Nilssen, Kjell M.; Öster Riisöer “strandsidere og arbeidsfolk” : en undersøkelse av Risørs eldste bebyggelse; [Abelia Scientific Publishers], 1997; pp 363-365; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042808151

En av mange genealogiske indekser[i] har følgende å fortelle om Kierulf – uten at noen kilde er oppgitt:

«Var 1709–10 Fourageskriver ved Arméen i Skaane, blev derefter 23. Febr. 1711 Mønsterskriver i Frederikshald Distrikt, hvilken Stilling han beklædte til 10. Febr. 1719, var 1713 Magazinforvalter i Larvik og 1721 Krigskommissær samme Steds, boede 1723 paa Menstad ved Porsgrund, var 1731 og 1733 Tolder i Larvik og blev 11. Novbr. 1735 udnævnt til Byfoged i Christiania, hvilket Embede han beklædte til sin Død.

I sin Ansøgning om dette Embede siger han, at han i 26 Aar, har staaet for store Regnskaber, hvorfor han har gjort god Rede, men siden han kom fra sit Embede som Tolder Larviken, har han med Hustru og Børn i næsten 2 Aar maattet savne det kære Brød, og nu driver hans store Nød og Trang ham til at anholde om dette Embede. 3. Decbr. 1732 afvises han med sin «Prætension paa Regeringen og kaldes da Krigskommissær».

1739 gjorde han Indskud for sin Hustru i «Den civile og adskillige Stænders Enkekasse», og hans Efterkommere har saaledes Adgang til Understøttelse herfra. Kierulff og Hustru stod, medens de boede i Larvik, i nært Venskabsforhold til Købmand og Postmester Henrik Fuiren og nævnes stadig som Faddere til hans Børn. 1722 døde Postmesterens Datter, der var opkaldt efter Kierulffs første Hustru, og Kierulff  «bekostede hende meget pyntelig til Jorden».

Da Kirkebøgerne fra Larvik ikke er i Behold fra hin Tid, og da Skifter efter Kierulff og Hustru ikke har kunnet findes, kendes af hans ovenfor nævnte «Børn» kun 1 Søn, der hidrørte fra hans første Ægteskab.»

Hvor mye av dette som er riktig, kan diskuteres. Noe kan bekreftes, annet kan ikke – men kan være riktig likevel. Det er godt mulig at det dreier seg om to ulike Arent’er – men så langt har ikke det vært dokumentert, det heller.

Arent Kierulf, han som behandles i det følgende, vokste opp der Østre Strandgate 1 ligger, på hans tid var det tre hus på denne tomten og han bodde med sine foreldre og søsken i det vestligste av disse. Faren var rådmann, og annen generasjon Kierulf i Kristiansand, hans far hadde kommet tid fra Jylland[ii].

Arent Kierulf nevnes i Johannes Schiøtz’ verk[iii] om «Elleveårskrigen», bedre kjent som «Store nordiske krig», det handler om forholden våren og forsommeren 1712, da mannskapsmangelen i den dansk-norske marinen var på bunn:

        «Det var ut over vinteren blitt anbrakt syke mangesteds. Sykehusene – eller det er riktigere å si administrasjonen va de syke – ble avviklet etter hvert som de syke kviknet til og syketilsynet ble etter hvert samlet i Larvik. Mønsterskriver Arent Kierulf, overtok administrasjonen omkring 1 juni, da proviantforvalteren ikke lenger greidde å overkomme arbeidet ved siden av sine andre gjøremål».

Det var rekrutteringsproblemene som gjorde at Kierulf i det hele tatt hadde kommet til Larvik[iv]:

        «Da det gikk så dårlig med rekrutteringen, ga slottsloven 2/5 ordre til mønsterskriver i Fredrikshald distrikt om å reise til Larvik, hvor han skulle forestå mønstringsvesenet. Kierulf meldte seg for Wilster og fikk da, som nevnt, ordre om også å ha tilsynet med de syke».

I Larvik skal Kierulf ha både giftet seg og fått barn, men i mangel av kirkebøker kan ikke dette dokumenteres.

Frem til 1724, da han solgte til en Olav Jakobson, eiet[v] Arent Kierulf gården eller plassen Slettskor i Bygland i Setesdalen.

Noen år senere får man et glimt av Arent Kierulf i Kristiansand[vi]:

        «19. april 1727 var skiteretten samlet i anledning av en melding fra Rent Kierulf om at Karen Madzdatter, salig Jahn Butitenters, var død.

        Hun og hennes mann inntil han døde hadde hatt sitt hus i Kongens gate ved siden av rådmann Ole Mortensen og hans kone. Og disse hadde alltid vært hjelpsomme og snille, Siden hadde deres sønn, Arent Kierulf, etter foreldrenes død lovet å hjelpe fru Butienter med det hun behøvet i sin levetid. Derfor testamenterte hun til Arent Kierulf og hans søsken sitt iboende hus med tomt, have, løkke og brygge samt hva det ellers kunne bli etter henne. Hun bodde i Arent Kierulfs hus like til sin død, og fikk alt det hun trengte der.

        Testamentet måtte helt til kongen for å bli godkjent. Arent Kierulf og hans søsken arvet alt etter fru Butienter, da hun ikke hadde noen livsarvinger. Endog den av henne i 1716 kjøpte begravelsesplass i Domkirkens kjeller gikk over til Arent Kierulf og hans søsken.

        Arent Olsen Kierulf, en senere president, overtok eiendommen i 1727, men hadde den bare i 6 år. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer lenger bortover i Østre Strandgate, der han bodde”.

Et par år senere var Arent Kierulf involvert i nok en eiendomshandel, denne gangen i Våle[vii], av alle steder:

«I 1729 solgte Mandal kalkverket på øya [d.e. Langøya] til krigskommisær Arent Kierulf, som i 1732 fikk auksonsskjøte på selve øya med jord, skog, fiskeri framhus og uthus for 252 rdl. Kierulf solgte Langøya med kalkverk i 1737 for 2000 rdl. til kongen».

Sverre Steen, i sin Kristiansands-historie, nevner Arent Kierulf som Rådmann[viii] der i byen fra omkring 1732 til 15 juli 1742, og derefter som President og Borgermester[ix] 15 juli 1742 til 13 august 1748. Separat fra det var han medlem[x] av en kommisjon som undersøkte sagburksnæringen i stiftet: den arbeidet i flere år, møttes 477 dager, og leverte en rapport på rundt 10’000 sider da den avsluttet i 1740.

Raadmand Arnt Olssøn Kierulf kommer til syne i Kristiansand, sammen med sin kone Anna Cathrine Ørum, i forbindelse med dåpen[xi] av datteren Margrete Kierstine en gang i januar 1736. «Holdt for Daaben Madme Bodel Hr Niels Røjems og blev læst ofer af Præsten efter at det tilforn giemme døbt af Mag Stanning. og deres … til døde Barn. Hr Capitain Biørnsøn; Borgermester Sonderburg; Apotheker Franz Friderich Schultz; Madme Sidzel JacobsdaaterLiagland [?]; og Sr Jens Schiøttes Madselle Zebillia Munch.

I 1737, 30 juli det året, for å være nøyaktig, finner man Raadmand Arnt Kierulf og hans kone, Madme Anna Cathrine Lykke Ørum[xii], som foreldre i en dåp[xiii] i Kristiansand. Barnet var [NN] – andre[xiv] har funnet «Apellona Maria – og hun ble «holdt for Daaben» av Madme Birgitte Marine, Hr Proviantforvalter Leon Kyod [?] Persøns; Senr Jens Olsen Viborg; Msr Toldskriver Jacob Gelmuyden; Toldskriver Anders [NN]; Ahlet Andersdatter Malmøe; og Senr Johannes Mortensen Kierulfs Madselle.

Året efter var det Christiana Hendrietta Lovisa: hun ble døpt[xv] 25 oktober 1738. Hun ble holdt for dåpen av Velbaarne Frue Stiftsamptmands H: Christiana Hendrietta Lovisa ; Høyædle og Velbaarne Herr Spr  Stifthauptmand Carl Juels; Fadrene var Høyædle Hr … Stifthauptmand Carl Juell; Høyærverdige Hr Biscop Jacob Kierrup; Frøken Nyrop; Velædle og Velbørdige Frue Else Bolette Bircherød, Hr Commerce Raad Brinchis; item  af Manfolchis fadderen Hr Raadstueskriver Sr Niels Berg.

Datteren Jacobina Catharina så dagens lys sensommeren 1740 og ble døpt[xvi] 27 august det året. Hun ble båret av Velbiurdige frue Bispinde Lena Cathrine Mag. Jacob Kierups. Fadrene var Herr: Obr. Leutn: Hans Friderich Badenhaut; Raadmand Hans [NN]; … Madme Birgite Pedersdater Topdahl; Velærværdige Hr Stifts Proust Mag Jons Christiansøn Spidbergs; og Madselle Giertrud Catharina Arntsdatter Kiærulf.

Det skulle gå tre år frem til neste barn. Henrich ble født våren 1743 og ble døpt[xvii] 5 juni det året. Denne gangen ble barnet båret av Velbyrdige frue Bispinde Sl. Biscop Christopher Nyrops. Fadrene var Grevelige Excellence Henrich den 6te Reus; Velbiurdigste Siø-Capitain Søfren Birchbrød; Madame Karn Olsdatter Lund, Raadmand Hans Femers; og Jomfrue Ellise Dorothea Brinch.

Henrich var visst det siste barnet i dette ekteskapet – men så var vel Arent ikke ung lenger, og sikkert heller ikke konen.

Tre år senere, mens han var borgermester, kjøpte Kierulf et hus på hjørnet av Elvegaten og Dronnings gate i Kristiansand for 520 riksdaler – «… vistnok en rimelig pris for det store etasjes hus med have, brygge og sjøbod. Kierulf bodde i selv i dette hus, men leiet det formodentlig bort[xviii]».


[ii] Leewy, Karl; Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. 2; [Kristiansand]:Sparebanken, 1956, p 23, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606090
[iii] Schiøtz, Johannes; Elleveårskrigens militære historie : avslutningen av den store nordiske krig. 3 : Hausman som fungerende Kommanderende General : Løwendalsfeiden : Løwendals siste opphold i Norge : Hausman påny Kommanderende General; Oslo:Forsvarsdepartementet, 1955; p 409; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308060
[iv] Schiøtz, Johannes; Elleveårskrigens militære historie : avslutningen av den store nordiske krig. 3 : Hausman som fungerende Kommanderende General : Løwendalsfeiden : Løwendals siste opphold i Norge : Hausman påny Kommanderende General; Oslo:Forsvarsdepartementet, 1955; p 448; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308060
[v] Bolling, Reidar; Gards- og ættesoge for Bygland; Bygland bygdesogenemnd, 1952; p 235, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408047
[vi] Leewy, Karl; Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. 2; [Kristiansand]:Sparebanken, 1956, pp 33-34, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606090
[vii] Unneberg, Sigurd H.; Våle bygdebok. 1 1 : Gårds- og slektshistorie / ved Sigurd H. Unneberg; Kommunen, 1961; pp 121-122; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050924009
[viii] Steen, Sverre; Kristiansands historie. [1] : 1641-1814; Grøndahl, 1941; p 545; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012
[ix] Steen, Sverre; Kristiansands historie. [1] : 1641-1814; Grøndahl, 1941; p 544; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012
[x] Steen, Sverre; Kristiansands historie. [1] : 1641-1814; Grøndahl, 1941; Note 10 på p 312; se p 575 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012
[xi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 10-11
[xii] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1734-1793 (1001P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001049873
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 18-19
[xiv] Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1734-1793 (1001P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001049869
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 26-27
[xvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 36-37
[xvii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 48-49
[xviii] Leewy, Karl; Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. 1; [Kristiansand]: Sparebanken, 1956; p 68; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208100

Tidlig 1761 døde Claus Hartvig Bisgaard, «toller i Laurvigens Toldstæd», og i skiftet[i] efter ham er Carl Fredrik Gether ført opp som «andre», og beskrevet som enkens «svigerbror», han var selv gift med Maria Wærns søster Anne. Gjetningsvis er han verge for ett eller flere av barna.

I 1762[ii], i manntallet for ekstraskatten det året, er Carl Fredrik Gether nevnt som toller. Han er gift med Anna Sophie Hesselberg, men noen hjemmeboende barn er ikke å se. De holder seg med fire tjenestefolk, sikkert en blanding av hjelp i huset og i toller-gjerningen. Anders Halvorsen var «Tienestekarl», men Christen Børk er «Skriverkarl»; Pigene er Karen Margrethe Davidsdatter og Ragne Erichsdater.

På den annen side, samme år er han nevnt som arving efter ektefellen Anna Wærn, det ble åpnet et skifte[iii] efter henne 19 oktober dette året. Her er det nevnt en annen Carl Fredrik Gether, også: han er sønn av avdøde og tre år gammel. «Dette er et samfrendeskifte», er det notert – så det er vel trolig at skiftet ble holdt fordi Carl Fredrik nå ville gifte seg påny. I en annen registrering av det samme skiftet[iv] fortelles det at «han hadde sittet i uskiftebo etter kona, ifølge kongel. bevilling dat. 04.12.1761»

Mot slutten av dette året, 20 desember, var Carl Fredrik Gether på Nøtterø, der han var fadder i en dåp[v]. Dåpsbarnet var Elisabeth Rasmusdatter Kielmann, datter av sognepresten til Nøtterø, Rasmus Kielman, og Anna Christina Eeg. De andre fadrene var Mad:me Friderica Anthonetta Rode på Teie, omkring tre kilometer unna; Anders Mow, Ramsus Kielmanns svoger; Vilhelm Kielmann, en bror; og Sophia Amalia Hartvig.

Det skulle ikke bli noe langt ekteskap, for allerede 26 juni 1765 ble det åpnet skifte[vi] efter Anne Sophie Hesselberg, bosatt i Kirkegaten. Igjen er Carl Fredrik arving, og det går frem at de to har en felles sønn – Henning Peter – som er ett år gammel.

I en Sandefjords-sammenheng kommer Carl Frederik Gether til syne i en liten episode som angår losen Rasmus Natholmen i 1779, beskrevet i Knut Hougens Sandefjords-historie, i et avsnitt om skipsfart og handel og hvordan tollerne ikke alltid var like nidkjære:

«Et eksempel på det siste tør følgende være: Toldbetjent Scwindt i Sandefjord beslagla 23de april 1779 Rasmus Natholmens bår, som lå ved natholmen: to låsferdige selskinnskufferter med kjøbmannsvarer, 1 do. skrin med varer, 1 liten kasse «med Et Spil og 1 Sæk med en Slump Vahre udi». Eieren, en sønderjydsk kjøbmand påtalte naturligvis ikke konfiskasjonen, men gjorde sig usynlig. Men så var det Rasmus Natholmens delagtighet; var han straffskyldig? I så fall vilde det koste ham 200 rdl. i mulkt eller 6 måneders festningsarbeide.

Rasmus avgav da sin forklaring for tolderen i Larvik: Han – Rasmus – var på vei fra Frederikshald til Kragerø med en båtladning bord. I Aarøsund kom denne sønderjyden om bord til ham og fikk ham til til å ta og hans varer med sig, og foreviste passerseddel fra Apenrade. Da nu vinden blev «contrair», la båten til ved Natholmen, og Møller – så het den fremmede – tok sig en tur til Sandefjord «for å bese sig». Rasmus så ikke mere til ham; derimot kom tollbetjenten fra Sandefjord og la beslag på varene, og Rasmus kunde ikke tenke sig annet enn at «toldbetjenten hafde forløbet sig».

Tolder Gether foreslår å la Rasmus gå; ti, sier han, «denne Rorsmand Rasmus Natholmen er en meget trængende og fattig Mand, ja tillige særdeles Eenfoldig, saa at det meget gjerne kan være Sandhed hvad som er forklaret». Og dermed slapp Rasmus. Men det er vel tillatt å tvile på om Rasmus var så ubegavet som tolderen i sin elskverdighet gjorde ham til».

Da «sjøkapteinløytnant» Friderich Hesselberg døde senhøstes 1782 ble det åpnet skifte[vii] 8 november det året. Her er Gether nevnt som «andre», han er svoger av avdøde, for han var «enkemann etter Anna Sophia Hesselberg», arvelaterens halvsøster. Friderich Hesselberg hadde visst ikke noen barn, så Carl Fredrik Gethers sønn Henning Peter var vel en arving gjennom sin avdøde mor, som selv er ført opp som arving.

En av tollerens plikter var å sende inn «komsumptions»-regnskapet, og for 1785 viste Gethers dokument[viii] en totalsum på over 7’300 riksdaler, fordelt på en hel rekke inntektskilder. Hvis man bygger på skatten[ix] fra 1787 var den største posten 926 daler i toll på ellers uspesifiserte «kasser» som var kommet til byen med skip; hollandsk brennevin, som ble beskattet med 1 skilling potten – de 392 daler og 13 skilling dette ga representerer, i moderne mål, over 48’000 helflasker, ikke småtterier i en befolkning på, rundt regnet, et par tusen mennesker. For overklassens bruk, må man tro, ble det importert fransk vin og brennevin tilstrekkelig til å gi en toll-inntekt på litt over syv daler, og ellers var det salt, inntekt av maltverket, og hornkveg.

Tolleren Carl Fredrik Gether gikk bort våren 1789, det er notert at han er «død Klokken 11 om aftenen 04.05.1789» og det ble holdt skifte[x] efter ham, med registreringsdato samme dag. Her får man kjennskap til en hel rekke barn av Carl Fredriks tre ekteskap; underveis hadde han giftet seg med Anne Suhm.  Barna var fire døtre og seks sønner.

Døtrene var Johanne Cathrine; Else Sophie; Catharina Elisabeth; og Anna. Sønnene var Hans Iacob; Børre Strøm; Christian Conrad; Iørgen Iohan; Henning; og Carl Fridrik. Henning var på denne tiden i Flensborg, mens Carl Friderik var i Holsteen; man kan vel gjette at de var militære. 


[i] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000610004
[ii] Byregnskap, nr. 183.1, Larvik m/ Sandefjord, 1762-1768: Ekstraskatt 1762; https://www.digitalarkivet.no/view/124/pt00000000107601
[iii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000610107
[iv] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000610108
[v] Ministerialbok for Nøtterøy prestegjeld 1738-1790 (0722P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005114992
[vi] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000610477
[vii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000612648
[viii] Hesselberg, F.M.; Kjøpstaden Larviks kommunalpolitik og byens ledende mænd. Første avdeling: Perioden 1671 til og med 1874; Larvik: Jarlsberg og Larviks Amtstidende, 1920; pp 28-29; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060638065
[ix] Hesselberg, F.M.; Kjøpstaden Larviks kommunalpolitik og byens ledende mænd. Første avdeling: Perioden 1671 til og med 1874; Larvik: Jarlsberg og Larviks Amtstidende, 1920; p 29; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060638065
[x] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812; https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000613979