Wilhelm Olsen Goen var, i 1801, gift for fjerde gang – med Anne Cathrine Hvidt. Han var 55, hun 35, år gammel. Av yrke var han «Handelsmand og skibsreder», og han bodde med familien i Vestre gade, i hus nummer 14[i].

Han ble født på Tjøme og døpt[ii] 6 November 1746; foreldrene var Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter fra gården nordre Sundene. Fadrene var Karen Jacobsdatter paa Kiære; Mari Jacobsdatter i Jaen; Ole Poulsen paa Giervog; Niels Pedersen paa Søndre Gyboe; og Even Christophersen paa Kiære.

Lorens Berg[iii], i bygdeboken for Tjøme, i avsnittet om Goen, forteller litt om faren:

        «Ola Perssøn 1751-69, ikke søn av forrige, men av Per Nilssøn Sundane og født der 1719. Gift 1741 m. Boel Trulsdatter fra Søndre strand i Sandeherred, født der 1714. Ola og Boel var først en tid paa Sundamene, saa paa Kraakerøe, før de kom hit. Ola va skipper og reder og heldigere end grannen Fredrik Olssøn. Av Hans Paalssøn Brøtsø kjøpte han 1755 halvdelen i St. Peter for 208 daler, aaret efter rete for 235. Skuten var liten, men han kjøpte 1762 en større av Risør-folk: St. Johannes paa 20 kom. lester, pris 930 daleer, og med den seilte han selv. Ola døde 1769, hustruen 1789. Ola er den første vi træffer paa Gon i litt rummelige kaar; ved skiftet ble arvesummen 815 daler, og da takseres St. Johannes  bare for 656 rdl. – Av otte barn vokste tre op: 1. Wilhelm Olssøn, se nedenfor. 2.Barbaa, f. 1743, egtet 1768 Mattis Matissøn paa Nedre Kjære. 3. Berte, f. 1751, egtet 1775 Anders Perssøn Hola, senere Per Mattissøn Øvre Kjære».

Første barn av dette ekteskapet var en pike. Barbara kom til verden våren 1742 og ble døpt[iv] i Tjøme kirke – den som ble revet i 1860-årene – 13 mai 1742. Da var fadrene Kirsti Willumsdatter på Krogerød; Inger Ericksdatter på Holtekiær; Anne Olsdatter paa Giervog; Christopher Pouelsen på Gundersrød; og Ole Olsen Færgemand.

Barbara fikk ikke levet opp – hun døde, bare tre måneder gammel, og ble begravet[v] 2 august 1742.

Året efter ble det, påny, en pike – og hun fikk samme navn, Barbara, da hun ble døpt[vi] 9 juli 1743. Denne gangen var fadrene Kari halvorsdatter paa Svelvigen; Malene Olsdatter paa Krogerøe, Christopher Christensen paa Glenne; og Ingebret Willumsen paa Sandøe.

Den første gutten, Willem, kom til verden et par år senere og ble døpt[vii] 8 august 1745. Som fadre hadde han Ingebret Willumsen Jaen; Hans Pouelsen paa Søndre Bryssøe; Christopher Pouelsen paa Kiære; Kari Evensdatter paa Nordre Sundene; og Kari Jacobsdatter paa Kiære.

Denne gutten fikk heller ikke lov til å vokse opp. Han døde bare 8 uker gammel og ble begravet[viii] 28 september 1745.

Willum ble efterfulgt av en gutt til – «vår mann» – og efter ham, Anders. Men mellom disse to flyttet Wilhelm og familien fra Sundene til Krogerød, der Wilhelms far i 1747 kjøpt en del halvparten av gården; den andre delen gikk til Ola Nilssøn, sønn av den forrige brukerer. I 1751, efter bare fire år avstod, avstod Ola Perssøn sin part til Ola, og flyttet til Goen – forteller Lorens Berg[ix].

Anders kom til verden på Krogerød rundt årsskiftet 1748/49 og ble døpt[x] på Tjøme 5 januar 1749. Da var fadrene Christopher Pouelsen Øster Kiære; Niels Pedersen Søndre Gyboe; Ole Olsen Nordre Tredene; Aase Gundersdatter Møgerød; og Maren Ludvigsdatter Giervog.

Mens de bodde på Krogerød rakk Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter å gi Wilhelm enda en lillebror, Andreas, denne gang. Han så dagens lys senvinteren 1751 – sikkert like før de flyttet, for flyttedag var mange steder 1 april og 14 oktober, selv om det fantes mange lokale varianter i skikken. Andreas’ dåp[xi] fant sted 31 mars og da var fadrene Niels Pedersen Gyboe; Christen Ludvigsen S: Sundene; Lars Christophersen Kiære; Kari Jacobsdatter Kiære; og Sybille Ericksdatter Krogerød

Mot slutten av samme år var familien etablert på Goen, der Berthe ble født henimot jul 1751. I det minste ble hun døpt[xii] på Tjøme 3 juledag det året. Denne gangen ble fadrene Kari Jacobsdatter Kiære; Helvig Halvorsdatter Pyth; Gunhild Hansdatter Goen; Even Christophersen Kiære; og Anders Olsen paa Nordre Rød.

De siste to barnene i denne flokken var piker, de også. Christine var nesten fire år yngre enn Berthe og ble døpt[xiii] 6 juli 1755. Da var fadrene Barbara Hansdatter Øster Rød; Olene Olsdatter Goen; Johanne Olsdatter N Sundene; Søfren Søfrensen Pyth; og Christian Olsen Østjorden.

Og helt til slutt, Helvig. Hun ble døpt[xiv] 20 mars 1757. Da hadde foreldrene valgt, som fadre, Ole Andersen Rød; Jacob Olsen N: Sundene; Eli Pedersen N: Kiære; Berthe Mogensdatter; Øde Kiære; og Mari Olsdatter N: Sundene.

Lorens Berg[xv] har litt å fortelle om Wilhelm Olsen på Goen:

        «Vilhelm Olssøn Goen 1770-88, hadde likesom faren bare halve Ødegaarden. Født 1746 paa Sundane. Dygtig og heldig skipper og reder. 1772 løste han maalebrev paa brig Neptunus, 25 kom. lester, og med den seilte han vistnok nogen aar, men omkr. 1780 har han brig Ingeborg Ambrosia paa 28 lester, en litt ældre skute (solgt 1789 til Jørgen Budal for 600 rdl.. 1783 har han bygd sig en ny brig ved Sand i Sandeherred, en ren kæmpe paa stive 80 kom. lester, taksert for 3000 rdl.. Saa sluttet han sjøen, flyttet til Sandefjord og fortsatte rederivirksomheten; maaler bl. a. op brig Dorothea, 21 kom. lester (skipper Tor Østjordet); 1804 brig Anne Catherine paa 40 lester (skipper Anun Nilssøn Kruke).

        Vilhelm Olssøn fik 1783 fæste av Nøtterøpresten paa hage og tomt og bygde sig nye hus i i Ødegarden (tohøgdes med otte værelser; staar endnu). Da han blev enkemand for anden gang, solgte han 1788 huset og flyttet til Sandefjord hvor skibsrederfamijen Goen i tiden omkring 1800 hørte blant spisserne. – Vilhelm Olssøn var gift fire ganger: 1. 1770 m. Kristine Maria Hneriksdatter fra Storevar i Stokke, døde paa Gon 1784, 31 aar; 2 1784 m. Anne Maria Torgersdatter Sandø, døde paa Gon 1787, 22 aar. 3. 1788 m. Kirsten Pernille Hvidt fra Sandefjord; 4. ca. 1795 m. Anne Katrine Hvidt. Vilhelm Olssøn hadde mange barn, men vi tar her bare ed at hans anden hustru efterlot sig sønnen Torger, f. 1785, var 1801 «sengeliggende krøpling». – Vilhelm Olssøns formue ved skiftet efter første hustru 1784 var 4000 riksdaler. Han hade senere pantekrav i flere Tjømøgaarder.

        En ukjendt Lars Reiarssøn kjøpte for 590 rdl. huset av Vilhelm, fik vel også bygsel paa jordveien, men forsvinder straks. Hans Nilssøn fik saa bruket».

Av de fire ekteskapene ble det første inngått i Stokke, der han ble viet[xvi] til Christine Maria Henricsdatter fra Storevahr den 29 oktober 1770 – «Copulerede i Huset uden foregående Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige Tilladelse»: kan det ha vært hastverk eller var det fordi bruden var nokså ung? Hun er registrert som konfirmert[xvii] Maria Besøgelses Dag[xviii] i 1768 i en alder av 15 år og var døpt[xix] 4 August 1753, så da hun giftet seg var hun nettopp fylt 17. Ekteskapet bestod likevel til 17 mars 1784 da Christine Maria «På Barselseng strax efter en levende Søns Fødsel hendød»[xx]. Denne sønnen var Christian Magnus[xxi], som dermed ble lillebror til Anne hvis hjemmedåp ble stadfestet[xxii] 26 juli 1778.

«Enkemanden, Skipper og Borger» Wilhelm Olsen, fortsatt bosatt på Goen, giftet seg med sin annen kone, Anne Maria Torgersdatter Sandø, døpt 20 Juli 1766, datter av Torger Andersen og Elen Hendricsdatter[xxiii] på Sandø på Tjøme. Vielsen[xxiv] fant sted 25 november 1784, da Anne Maria var straks over 18 år gammel, «Efter Kongl. Allernaadigste Tilladelse af 4de Nov. d. A. Hjeme i Huuset på Sandøe samenviede» – noe som synes å ha blitt en vane.

Sammen fikk paret en sønn, Torger, i september 1785[xxv], men allerede to år senere døde Anne Marie i barselseng i 1787 og ble begravet[xxvi] 6 november det året, bare 22 år gammel, da datteren Christine Maria kom til verden tidsnok til å bli døpt[xxvii] 30 september.

Torsdag 4de September 1788 giftet Wilhelm Olsen Goen seg med Kirsten Hvidt[xxviii] og bosatte seg i Sandefjord[xxix], der de fikk ihvertfall tre barn sammen: Cathrine Maria, født 8 desember 1791[xxx]; Olea Bolette, født 26 februar 1792[xxxi]; og Cicilia Petronelle, født 24 april 1793[xxxii].

Kirsten Pernille døde, litt over 29 år gammel, tidlig i mai 1793, dager efter at Cicilia Petronelle ble født, og det er vel rimelig å anta at det var en sammenheng. Hun ble begravet[xxxiii] 3 mai.

6 mars 1794 giftet Wilhelm seg for fjerde og siste gang, og ektet like gjerne med Anne Cathrine Hvidt, en søster av hans henfarne tredje kone. Det ene barnet de to hadde sammen i 1801 – Kirsten Pernille – ble døpt 12 januar 1796[xxxiv], men det er ikke umulig at de hadde flere barn senere.

Selv om Wilhelm stort sett er blitt omtalt som reder og kjøpmann hadde han – som de fleste i hans tid – interesse for landbruk også, og det er vel det som fikk ham til å overta Solvang i 1803 og, muligvis, sette opp de første bygningene der[xxxv].

Knud Hougen[xxxvi] forteller en del om Wilhelm Olsen Goen:

        «Wilhelm Olsen Goen var en skipper og reder fra Tjøme og hadde seilt med sin egne skuter mange år før han kom hit. Han var født på Sundene på Tjøme 1746 og eide siden Gon (Ødegården). Da han kom til Sandefjord 1788, hadde han allerede fulgt 2 hustruer til jorden; men uten å la sig avskrekke av denne motgang, ektet han 1788 Kirsten Pernille Hvidt og efter hennes død (1793) Anne Cathrine Hvidt, begge to Wilhelm Hvidts søstre. Tross sine 4 hustruer døde han som sønneløs enkemann 1818. Gjennom døtrene er hans slekt forplantet både her og andetsteds. Av de fartøier han hadde eiet på Tjøme, beholdt han kun ett, efterat han var blitt Sandefjords-mann, «Kirsten (e.. Christina) Maria, 80 ½ kom.l. bygget på Sand 1783; det blev 1795 «fortømret» til et skib på 86 ½ kom.l. pg blev ført av Mathias Guttormsen Berg, som førte flere av Wilhelm Olsens skib. En del mindre fartøier som Goen kjøpte og solgte, skal vi ikke opholde os ved, men kun nevnte følgende fra tiden 1790-1807: Brigantin Dorothea, 21. kom.l. (1791); brigg «Anne Catharina» 40 ½ kom.l., bygget i England (1796); skib «Sandefjord» 123 kom.l. bygget her 1800. Skibet, som førtes av Mathias Berg, kom i fart 1801, men er siden ikke nevnt, hvad enten de nu er forlist eller solgt; skib «Doum», 64 ½ kom.l. bygget 1802 i Sandefjord, skipper Baltazar Hagemann, Sandefjord, og siden Jonas Andersen; Skib «Eloa», 191 ½ kom.l., nybygget 1806, skipper Math. Berg, Sandefjords største skib den gang; Skib «Wilhelm & Cathrine», 95 ½ kom.l. bygget i Sandefjord 1892; skipper, Mathias Berg. I 1807 hadde «Rike-Olsen» 5 skib i sjøen med en samlet drektighet av 473 ½ kom.l., – om ikke i antall, så dog i samlet drektighet meget over det dobbelte av hele Sandefjords og Sandeherreds flåte i 1770. – 1788 kjøpte han Hellevad-slektens gamle gård (Torvgaten 1) og bodde der til sin død»

Anne Cathrine, den fjerde konen, døde 10 august 1815 og ble begravet[xxxvii] 15 samme måned. Hun var 48 år gammel.

Wilhelm Olsen Goen, «Rike-Olsen[xxxviii]», og døde 24 September 1818. Han ble begravet[xxxix] 2 oktober.


[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1746, side 31. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620734.jpg
[iii] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 503, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[iv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 14
[v] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 294
[vi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 19
[vii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 26
[viii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 295
[ix] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 334, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[x] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 40
[xi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 48
[xii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 52
[xiii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 66
[xiv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 73
[xv] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; pp 503-504, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Ekteviede 1770, side 167.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-171
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610444.jpg
[xviii] 2 Juli, ”Opkaldt efter den dag, hvor jomfru Maria besøgte Johannes døberens mor Elisabeth.” iflg http://www.gourmethaven.dk/solopned/solindex.php?m=7&d=2
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Fødte og døpte 1753, side 91. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610367.jpg
[xxiv] Ministerialbok for Nøtterøy prestegjeld 1738-1790 (0722P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005128965
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, side 179. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-183
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650589.jpg
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Diverse nr. 1 /1 (1709-1871), Ekteviede 1789, side 106-107. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7783&idx_id=7783&uid=ny&idx_side=-91
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061117050091.jpg
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1790, Fødte og døpte 1791, side 14. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-16
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650715.jpg
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 23. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650724.jpg
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 33. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-35
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650734.jpg
[xxxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1793, Trolovede 1793, side 37. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650738.jpg
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, side 58. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-61
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610021.jpg
[xxxv] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999
[xxxvi] Hougen, Knut, Sandefjords historie. 1: Ladestedet: omtr. 1400 til 1845, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1928, pp 158-159 , https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[xxxvii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 97
[xxxviii] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999, http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1999.html
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1818, side 101. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-106
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610299.jpg

Den 28 september 1762 fødte Olea Tolfsdatter datteren Idde, faren var Tore Aachesen Klavenæsis, og den 3 oktober samme år ble den lille piken døpt[i]. Hun fikk fadrene Dorthe Hans. Klavenæsis, Christine Jensdatter, også Klavenæs, Lars Aachesen Marum, Henric Tolfsen Hou fra Tjømøe og Serg Anders Michelsen Klavenæs.

Foreldrene hadde blitt trolovet på Tjøme 12 februar 1759 – Olea var derifra – og viet[ii] samme sted 8 mars.

Om Iddes far forteller Lorens Berg[iii]:

        «Tore Aakessøn 1739-65. Han løste 1751 ut broren Lars med 120 daler, aaret efter svogeren Lars Haug med 60, og nu raadde han som selv-eier over halve klavenes. Tore døde 1765, ca. 45 aar. gift to ganger: 1. med Gjertrud Larsdatter Mellem-Marum, død 1758; 2. med Olea Tolvsdatter, datter av Tolv Torssøn Gjervaag paa Tjømø. I alt hadde Tore syv barn, fem med første, to med sidste hustru: 1. Aake Toressøn, se nedenfor. 2. Hans, levde ugift hos broren Aake, døde 1801, vel 50 aar. 3. Lars, døde 1779 i 25 aars alder. 4. Mari, g. 1767 m. Halvor Søndre Sem. t. Anne Maria, g. 1774 m. Hans Olssøn Mørk og bodde der. 6. Gjertrud Maria, fulgte moren til Sandefjord, døde 1779, 19 aar. 7. Idde, blev ogsaa med til byen, egtet 1788 Matros Anders Simenssøn i Sandefjord».

Iddes far var, da han giftet seg med moren, altså eier av halvparten av Klavenes, og hadde allerede vært gift en gang tidligere.

Tore Aachesen Klavenøs og Gjertrud Larsdatter ble trolovet 26 april 1741. Som kausjonister hadde de Hans Toresen Bjørnerød og Mikkel Nielsen Klavenæs. Vielsen[iv] fant sted 20 juni 1741.

I løpet av de neste 17 årene skulle det bli åtte barnefødsler på Klavenes. Første gangen ble det en pike, Anne, som var født 13 mars 1743 og ble døpt 3 søndag i faste – 17 mars[v], dette året. Fadrene hennes var Christence, Frantz N: Roves; Berthe, Tor Larsen M: Marums; Michel Nielsen Klavenæs; Lars Larsen Namløs; og Gulik Larsen M: Marum.

Neste barn var Aache som kom til verden 14 april 1744 og ble døpt[vi] 3 søndag efter påske, 19 april dette året. Aache fikk fadrene Thÿre, David N: Raastads; Kirsti Larsdatter M: Marum; Frantz N. Rove; Anders Halvorsen S: Sem; og Ole Andersen Klavenæs.  

To år senere ble det, påny, en pike. Mari så dagens lys 25 oktober 1746 og ble døpt[vii] 21 søndag efter trefoldighet det året, dette året falt den 30 oktober. Denne gangen var fadrene Berthe, Tor M: Marums; Mari Aachesdatter Ø: Raastad; Frantz Olsen Rove; David Olsen N: Raastad; og Gulik Larsen M: Marum.

Tre år og ên dag efter Mari meldte Hans sin ankomst, 26 oktober 1749. Da han ble døpt[viii] Allehelgensdag, 1 november, samme år var fadrene Berthe, Lars Namløsis; Marthe Larsdatter Marum; Hans Larsen Himberg; Lars Thoresen Houv paa Tjømøe; og Gulik Larsen M: Marum.

Så skulle det bli en pike igjen. Anne Maria ble født 2 februar 1752 og døpt[ix] 6 samme måned. Som fadre hadde hun Guri, Hans Himbergs; Marthe Larsdatter M: Marum; Hans Thorsen S: From; Tor Larsen M: Marum; og Hans Andersen Klavenæs.

To og et halvt år gikk, og en gutt kom til verden. Det skjedde 18 oktober 1754. Da han ble døpt[x] 23 samme måned fikk han navnet Lars og fadrene Kirsti, Laras Aachesen M: Marums; Mari Iversdatter Klavenæs; Hans Larsen Himberg; Tor Larsen M: Marum; og Lars Larsen Namløs.

De to siste barna var begge piker: de var tvillinger. Gjertrud og Mari så dagens lys 22 februar 1758. Mari ble hjemmedøpt, kanskje begge ble, men døde bare en dag gammel.

Gjertrud ble døpt[xi] – eller fikk dåpen stadfestet i kirken – 26 februar og fikk da fadrene Inger, Berthel S. Sems; Berthe Michelsdatter Klavenæs; Lars Aachesen N: Marum; Hans Andersen Klavenæs; og Anders Michelsen Klavenæs.

Mari ble begravet[xii] 1 mars. Da var også moren, Gjertrud Larsdatter – den 35 år gamle Tore Klavenæsis kone – død. De to ble gravlagt i samme kiste.

Året efter giftet altså Iddes far seg med Olea Tolvsdatter på Tjøme. Om hennes bakgrunn kan man lese, under Nedre Haug, i Lorens Bergs Tjøme-bok[xiii]:

        «Tolv Torssøn 1728-60, kom fra Gjervaag, var sønnesøn av Tolv Søndre Sundane; egtet 1723 Anne Hansdatter some sies at være fra Nedre Haug, er kanskje datter av hans paa Bruk 1. De bodde først en kort tid paa Gjervaag. Efter at ha git fra sig bruket var de nogen aar hos sønnen Hans paa Kolabæk, og her døde Anne 1773, 83 aar; Tolv døde paa haug 1776, 80 aar. Barn: 1. Olea Tolvsdatter, f 1724 paa Gjervaag, egtet 1759 Tore Aakessøn Klavenes i Sandeherred, bodde der. 2. Henrik Tolvssøn, f. 1736, egtet 1759 Idde Mikkelsdatter, døde aaret efter; egtet saa Anne Anne Hansdatter Treidane, fik jordvei paa Kolabæk. 4. Kari, døde ugift 30 aar gl.».

Så giftet Iddes mor seg med Thore Klavenes i 1759, og fikk sitt første barn året efter.

Gjertrud Marie kom til verden på Klavenes 23 august 1760 og ble døpt åtte dager senere. Da fikk hun fadrene Kirst, Lars Aachesen V. Marums; Anne Michelsdatter Klavenæs; Hans Larsen Himberg; Corporal Anders Michelsen Klavenæs; og Hans Tolfsen Houg fra Nøtterøe.

Og så var det Idde, og efter henne, 30 oktober 1764, en dødfødt[xiv] lillesøster som ble bragt til kirken noen få dager senere.

Seks måneder senere, da Idde var tre år gammel, døde faren hennes. Tore Aachesen Klavenæs gikk bort i en alder av 44 ½ år 10 mars 1765. han ble begravet[xv] 17 samme måned.

Hvornår Idde kom til byen, sammen moren naturligvis, er ikke kjent. Men hun ble konfirmert[xvi] 19 søndag efter trefoldighet – 5 oktober – 1777 og er da notert som boende i Sandefjord og er listet opp som nummer fem blant de 31 pikene – medregnet gutten var kullet på 61 ungdommer denne høsten.

Hva Idde gjorde de neste årene er helt ukjent – sannsynligvis kom hun i tjeneste et eller annet sted, det var slik unge kvinner lærte de ferdighetene de trengte som ektefelle.

Idde giftet[xvii] seg 29 desember 1788 med ungkar Anders Simensen fra Sandefjord. Paret hadde kausjonistene Simen Castensen fra Sandefjord og Christen Guttormsen, sammesteds: dette var det siste av 27 på some var «Trolovede og Copulerede i Aaret 1788».

Første barn meldte seg utpå høsten året efter, 26 september 1789[xviii]. Da pikebarnet ble døpt[xix] 2 oktober fikk hun navnet Gjertrue Maria og fadrene Ellen Maria, Lars Børgesens paa Sandefjord; Sophia Simonsdatter, Sandefjord; Lars Børgesen, Sandefjord; Ole Olsen, Sandefjord; og Thore Aagesen Klavenæs.

Det skulle bli tre piker til. Christiana Sophie ble født 10 oktober 1792 og døpt[xx] 16 samme måned. Da var fadrene Maren Madsdatter; P: Anne Jørgensdatter; Lars Børresen; Hans Rasmussen; og Nils Johannesen – alle fra Sandefjord.

Kristiane fikk ikke leve opp: hun døde og ble begravet[xxi] 9 mars 1793, i en alder av fire måneder.

Karen Thorine ble født 2 og døpt[xxii] 7 oktober 1796. For henne ble fadrene Mad: Anne Cathrine Gogstad; P: Karen Larsdatter; Lars Børresen; Carsten Nielsen; og Hans Johannesen Grøn. Det er ikke notert i kirkeboken men efter all sannsynlighet bodde alle disse i Sandefjord.

Fjerde barn var Anne Sofia, som kom til verden 8 oktober 1798. Da hun ble døpt[xxiii] 17 samme måned, var fadrene Anne Thorsdatter Klavenæs; Kisten Magrete Johannesdatter, Sandefjord; Anders Laschen; Ole Simensen; og Peder Johannesen fra Sandefjord.

I 1801[xxiv] bor Idde i hus nummer 19 i Østre Gade i Sandefjord, sammen med mannen – nå matros – og moren, Oline Tolvsdatter[xxv]; samt de tre døtrene Gjertrud Maria (13); karen Thorine (5); og Anne Sophie (3). I tillegg fant man i huset også den 61 år gamle enken, Helvig Pedersdatter[xxvi]; hennes voksne sønn, 26-åringen Peder Johannesen[xxvii] som også var matros og, dermed en kollega av husets herre.

Det kan se ut til at Idde og Anders fikk et femte barn noe efter folketellingen, han ble kalt Simon Christian da han ble døpt[xxviii] 29 juli 1802. Fadrene hans var Emmerense Halvorsdatter; Maren Billovsdatter; Johannes Berg; Hans Johannesen Grøn; og Niels Sørensen – alle fra Sandefjord.

Det er ikke lykkes å finne informasjon om Iddes senere livsløp, men det ser ut til at hun overlevet sin mann, for hun er nevnt som arving og ektefelle i skiftet[xxix] efter Anders som ble avsluttet 17 november 1804. De andre arvingene var Anne Sophie (7); Simen (2); Gjertrud (15); og Karen Torine (9).

Enke og legdslem Idde Thorsdatter i Sandefjord døde første juledag 1830[xxx] og ble begravet[xxxi] nyttårsaften.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1762, side 82. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-85
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650491.jpg
[ii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 249
[iii] Berg, Lorens: Sandeherred: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania: I kommission hos Norli, 1918, pp 237-238, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 154
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 28
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 36
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 45
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 52
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 59
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 69
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 232
[xiii] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg ; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme:Kommunen, 1980; p 369, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 88
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 242
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1775-1780, side 141. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-144
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650550.jpg
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, Fødte og døpte 1780-1781, side 180. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-184
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650590.jpg
Det er mulig – teksten er litt utydelig – at 29 desember 1788 er trolovelses-dagen, og at brylluppet stod i februar 1789.
[xviii] Samme dag ble Thomas Jefferson utnevnt til USAs første utenriksminister. Se https://en.wikipedia.org/wiki/1789#July%E2%80%93September
[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 4
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 27. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-29
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650728.jpg
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, Døde og begravede 1793, side 36. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-38
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650737.jpg
[xxii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 59
[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 82
[xxiv] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002467
[xxv] Se 96. Oline Tolvsdatter
[xxvi] Se 97 Helvig Pedersdatter
[xxvii] Se 98 Peder Johansen
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 109. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-112
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610072.jpg
[xxix] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000614480
[xxx] Hvorfor hun ikke er med i folketellingen av 1825 i Sandefjord er ikke kjent.
[xxxi] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 132