Fremstillingen av denne tolleren begynner med Oscar Albert Johnsens og Aage Aagaards Larviks-historie[i]:  

Larvik ble eget tollsted i 1733. Den første tolleren der – og dermed også i Sandefjord – var Hans Hansen Hvid, som inntil da hadde vært fogd hos lensherren Ove Gjedde. I forbindelse med utnevnelsen skrev Kong Kristian IV til Gjedde:

«Vid at vi naadigst ere tilfreds med din forrige foged Hans Hvid at maa herefter udi Laurvigen forrette Tolders bestilling».

Denne utnevnelsen er også nevnt i Slektshistorisk Forenings oversikt over norske tollere:

«Hvid, Hans Hanssøn[ii]. Foged hos Ove Gedde. Toller (adjungert?) i Larvik-Sandefjord 1633 (måtte avstå fogedtittelen). Bodde på Skjernes i Tønsberg len. Tollskriver i Drammen 20. jan. 1640, toller i Tønsberg 1645 og igjen tollskriver i Drammen. Død 1653.»

Det er sikkert riktig at Hvid «måtte» gi seg som fogd, selv om det å inneha flere embeder på en gang var ikke ukjent på denne tiden, men han har sikkert også tellet sine velsignelser for bare noen år senere ga beskytteren, Gjedde, avkall på Brunla len og overtok Tønsberg[iii].

Hvor snart han kjøpte Skjersnes i Stokke, eller om han allerede holdt til på de trakter, er ikke kjent, men i Stokke Bygdebok[iv], under Skjersnes, kan man lese om ham:

«Hans Hvid ca. 1635- 54. I skattelister opføres han som eier allerede 1635, men Klaus Brockenhus skal først ha git ham skjøte paa gaarden 26 nov. 1638 (se skjøtebok 4 s. 216 fg. hvor flere ældre hjemmelsbrev paa Skjersnes regnes op).

Egentlig skulde Skjersnes nu mistet sine friheter som hovedgaard, da Hans Hvid ikke var adelsmand, men han opnaadde at beholde gaarden skattefri “for hans bestillings skyld, efterdi hans besværlighed og reisen i mellem toldstederne var stor”, skriver Vincent Bildt 1650. I sine sidste leveaar bodde han dog mest “straks hos toldstedet”.

– Bøndene maatte ofte bøte fordi de forsømte at møte frem naar Hans Hvid forlangte friskyss som tolder. Men 1642 fik han selv en klækkelig mulkt (300 daler eller halv bu’slod) for “løs leiermaal” skjønt han var gift mand.

    – Av jordegods eide han 1640

Skjersnes 6 laupar smør
Tufte 1 skippund tunge
Brunstad 2 laupar smør
Søndre Hvalberg 1 skippund malt
Mellem Hvalberg 2 laupar smør

Hertil kom senere (ca. 1650) Sjuestok og parter i utenbygdsgaarder, saaledes i Skalberg og Skravestad i Sandeherred, Fritsø i Sem, m. fl.; i hans sidste jordlister opføres ogsaa særskilt Hogsrød og Vergø, saa kanske det er Hans Hvid som har erhvervet disse to under Skjersnes. 

I tiden 1654-61 opføres hans barn som eier av jordegodset. En datter blev gift med tolder Jakob Jørgenssøn som nu optrær for arvingene

 

Fru Else Friis ca. 1661-64, enke efter lensherre Vincent Bildt (død 1658). Hun kjøpte Skjersnes av Hans Hvids arvinger 1661 eller 62, og det heter at hun bodde her, skjønt hun ogsaa eide Melsom. Ved skjøte av 29 mars 1664 solgte hun baade Skjersnes og Melsom som frie hovedgaarder med undergods til Nils Toller».

Ellers kan det nevnes at Skjærsnes også var den ene enden av en fergeforbindelse[v] mellom Hella på Nøtterøy og Stokke: den ble ikke nedlagt før i 1923.

Tolleren Hans Hansen Hvid døde omkring 1650, og noe mer er ikke kjent om ham. Han var nok ikke så ofte i Sandefjord, men han var nå toller der.


[i] Johnsen, Oscar Albert | Aagaard, Aage; Larviks historie. 1 (1962): Larviks historie indtil 1814; Larvik:Kommunen, 1962; p 44; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102448004
[iv] Berg, Lorens; Stokke, en bygdebok, historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Utgitt av Stokke kommune, Oslo, det Mallingske Bogtrykkeri 1928; p , https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061508092
[v] https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fergeforbindelsen_Hella-Skj%C3%A6rsnes_over_T%C3%B8nsbergfjorden

Wilhelm Olsen Goen var, i 1801, gift for fjerde gang – med Anne Cathrine Hvidt. Han var 55, hun 35, år gammel. Av yrke var han «Handelsmand og skibsreder», og han bodde med familien i Vestre gade, i hus nummer 14[i].

Han ble født på Tjøme og døpt[ii] 6 November 1746; foreldrene var Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter fra gården nordre Sundene. Fadrene var Karen Jacobsdatter paa Kiære; Mari Jacobsdatter i Jaen; Ole Poulsen paa Giervog; Niels Pedersen paa Søndre Gyboe; og Even Christophersen paa Kiære.

Lorens Berg[iii], i bygdeboken for Tjøme, i avsnittet om Goen, forteller litt om faren:

        «Ola Perssøn 1751-69, ikke søn av forrige, men av Per Nilssøn Sundane og født der 1719. Gift 1741 m. Boel Trulsdatter fra Søndre strand i Sandeherred, født der 1714. Ola og Boel var først en tid paa Sundamene, saa paa Kraakerøe, før de kom hit. Ola va skipper og reder og heldigere end grannen Fredrik Olssøn. Av Hans Paalssøn Brøtsø kjøpte han 1755 halvdelen i St. Peter for 208 daler, aaret efter rete for 235. Skuten var liten, men han kjøpte 1762 en større av Risør-folk: St. Johannes paa 20 kom. lester, pris 930 daleer, og med den seilte han selv. Ola døde 1769, hustruen 1789. Ola er den første vi træffer paa Gon i litt rummelige kaar; ved skiftet ble arvesummen 815 daler, og da takseres St. Johannes  bare for 656 rdl. – Av otte barn vokste tre op: 1. Wilhelm Olssøn, se nedenfor. 2.Barbaa, f. 1743, egtet 1768 Mattis Matissøn paa Nedre Kjære. 3. Berte, f. 1751, egtet 1775 Anders Perssøn Hola, senere Per Mattissøn Øvre Kjære».

Første barn av dette ekteskapet var en pike. Barbara kom til verden våren 1742 og ble døpt[iv] i Tjøme kirke – den som ble revet i 1860-årene – 13 mai 1742. Da var fadrene Kirsti Willumsdatter på Krogerød; Inger Ericksdatter på Holtekiær; Anne Olsdatter paa Giervog; Christopher Pouelsen på Gundersrød; og Ole Olsen Færgemand.

Barbara fikk ikke levet opp – hun døde, bare tre måneder gammel, og ble begravet[v] 2 august 1742.

Året efter ble det, påny, en pike – og hun fikk samme navn, Barbara, da hun ble døpt[vi] 9 juli 1743. Denne gangen var fadrene Kari halvorsdatter paa Svelvigen; Malene Olsdatter paa Krogerøe, Christopher Christensen paa Glenne; og Ingebret Willumsen paa Sandøe.

Den første gutten, Willem, kom til verden et par år senere og ble døpt[vii] 8 august 1745. Som fadre hadde han Ingebret Willumsen Jaen; Hans Pouelsen paa Søndre Bryssøe; Christopher Pouelsen paa Kiære; Kari Evensdatter paa Nordre Sundene; og Kari Jacobsdatter paa Kiære.

Denne gutten fikk heller ikke lov til å vokse opp. Han døde bare 8 uker gammel og ble begravet[viii] 28 september 1745.

Willum ble efterfulgt av en gutt til – «vår mann» – og efter ham, Anders. Men mellom disse to flyttet Wilhelm og familien fra Sundene til Krogerød, der Wilhelms far i 1747 kjøpt en del halvparten av gården; den andre delen gikk til Ola Nilssøn, sønn av den forrige brukerer. I 1751, efter bare fire år avstod, avstod Ola Perssøn sin part til Ola, og flyttet til Goen – forteller Lorens Berg[ix].

Anders kom til verden på Krogerød rundt årsskiftet 1748/49 og ble døpt[x] på Tjøme 5 januar 1749. Da var fadrene Christopher Pouelsen Øster Kiære; Niels Pedersen Søndre Gyboe; Ole Olsen Nordre Tredene; Aase Gundersdatter Møgerød; og Maren Ludvigsdatter Giervog.

Mens de bodde på Krogerød rakk Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter å gi Wilhelm enda en lillebror, Andreas, denne gang. Han så dagens lys senvinteren 1751 – sikkert like før de flyttet, for flyttedag var mange steder 1 april og 14 oktober, selv om det fantes mange lokale varianter i skikken. Andreas’ dåp[xi] fant sted 31 mars og da var fadrene Niels Pedersen Gyboe; Christen Ludvigsen S: Sundene; Lars Christophersen Kiære; Kari Jacobsdatter Kiære; og Sybille Ericksdatter Krogerød

Mot slutten av samme år var familien etablert på Goen, der Berthe ble født henimot jul 1751. I det minste ble hun døpt[xii] på Tjøme 3 juledag det året. Denne gangen ble fadrene Kari Jacobsdatter Kiære; Helvig Halvorsdatter Pyth; Gunhild Hansdatter Goen; Even Christophersen Kiære; og Anders Olsen paa Nordre Rød.

De siste to barnene i denne flokken var piker, de også. Christine var nesten fire år yngre enn Berthe og ble døpt[xiii] 6 juli 1755. Da var fadrene Barbara Hansdatter Øster Rød; Olene Olsdatter Goen; Johanne Olsdatter N Sundene; Søfren Søfrensen Pyth; og Christian Olsen Østjorden.

Og helt til slutt, Helvig. Hun ble døpt[xiv] 20 mars 1757. Da hadde foreldrene valgt, som fadre, Ole Andersen Rød; Jacob Olsen N: Sundene; Eli Pedersen N: Kiære; Berthe Mogensdatter; Øde Kiære; og Mari Olsdatter N: Sundene.

Lorens Berg[xv] har litt å fortelle om Wilhelm Olsen på Goen:

        «Vilhelm Olssøn Goen 1770-88, hadde likesom faren bare halve Ødegaarden. Født 1746 paa Sundane. Dygtig og heldig skipper og reder. 1772 løste han maalebrev paa brig Neptunus, 25 kom. lester, og med den seilte han vistnok nogen aar, men omkr. 1780 har han brig Ingeborg Ambrosia paa 28 lester, en litt ældre skute (solgt 1789 til Jørgen Budal for 600 rdl.. 1783 har han bygd sig en ny brig ved Sand i Sandeherred, en ren kæmpe paa stive 80 kom. lester, taksert for 3000 rdl.. Saa sluttet han sjøen, flyttet til Sandefjord og fortsatte rederivirksomheten; maaler bl. a. op brig Dorothea, 21 kom. lester (skipper Tor Østjordet); 1804 brig Anne Catherine paa 40 lester (skipper Anun Nilssøn Kruke).

        Vilhelm Olssøn fik 1783 fæste av Nøtterøpresten paa hage og tomt og bygde sig nye hus i i Ødegarden (tohøgdes med otte værelser; staar endnu). Da han blev enkemand for anden gang, solgte han 1788 huset og flyttet til Sandefjord hvor skibsrederfamijen Goen i tiden omkring 1800 hørte blant spisserne. – Vilhelm Olssøn var gift fire ganger: 1. 1770 m. Kristine Maria Hneriksdatter fra Storevar i Stokke, døde paa Gon 1784, 31 aar; 2 1784 m. Anne Maria Torgersdatter Sandø, døde paa Gon 1787, 22 aar. 3. 1788 m. Kirsten Pernille Hvidt fra Sandefjord; 4. ca. 1795 m. Anne Katrine Hvidt. Vilhelm Olssøn hadde mange barn, men vi tar her bare ed at hans anden hustru efterlot sig sønnen Torger, f. 1785, var 1801 «sengeliggende krøpling». – Vilhelm Olssøns formue ved skiftet efter første hustru 1784 var 4000 riksdaler. Han hade senere pantekrav i flere Tjømøgaarder.

        En ukjendt Lars Reiarssøn kjøpte for 590 rdl. huset av Vilhelm, fik vel også bygsel paa jordveien, men forsvinder straks. Hans Nilssøn fik saa bruket».

Av de fire ekteskapene ble det første inngått i Stokke, der han ble viet[xvi] til Christine Maria Henricsdatter fra Storevahr den 29 oktober 1770 – «Copulerede i Huset uden foregående Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige Tilladelse»: kan det ha vært hastverk eller var det fordi bruden var nokså ung? Hun er registrert som konfirmert[xvii] Maria Besøgelses Dag[xviii] i 1768 i en alder av 15 år og var døpt[xix] 4 August 1753, så da hun giftet seg var hun nettopp fylt 17. Ekteskapet bestod likevel til 17 mars 1784 da Christine Maria «På Barselseng strax efter en levende Søns Fødsel hendød»[xx]. Denne sønnen var Christian Magnus[xxi], som dermed ble lillebror til Anne hvis hjemmedåp ble stadfestet[xxii] 26 juli 1778.

«Enkemanden, Skipper og Borger» Wilhelm Olsen, fortsatt bosatt på Goen, giftet seg med sin annen kone, Anne Maria Torgersdatter Sandø, døpt 20 Juli 1766, datter av Torger Andersen og Elen Hendricsdatter[xxiii] på Sandø på Tjøme. Vielsen[xxiv] fant sted 25 november 1784, da Anne Maria var straks over 18 år gammel, «Efter Kongl. Allernaadigste Tilladelse af 4de Nov. d. A. Hjeme i Huuset på Sandøe samenviede» – noe som synes å ha blitt en vane.

Sammen fikk paret en sønn, Torger, i september 1785[xxv], men allerede to år senere døde Anne Marie i barselseng i 1787 og ble begravet[xxvi] 6 november det året, bare 22 år gammel, da datteren Christine Maria kom til verden tidsnok til å bli døpt[xxvii] 30 september.

Torsdag 4de September 1788 giftet Wilhelm Olsen Goen seg med Kirsten Hvidt[xxviii] og bosatte seg i Sandefjord[xxix], der de fikk ihvertfall tre barn sammen: Cathrine Maria, født 8 desember 1791[xxx]; Olea Bolette, født 26 februar 1792[xxxi]; og Cicilia Petronelle, født 24 april 1793[xxxii].

Kirsten Pernille døde, litt over 29 år gammel, tidlig i mai 1793, dager efter at Cicilia Petronelle ble født, og det er vel rimelig å anta at det var en sammenheng. Hun ble begravet[xxxiii] 3 mai.

6 mars 1794 giftet Wilhelm seg for fjerde og siste gang, og ektet like gjerne med Anne Cathrine Hvidt, en søster av hans henfarne tredje kone. Det ene barnet de to hadde sammen i 1801 – Kirsten Pernille – ble døpt 12 januar 1796[xxxiv], men det er ikke umulig at de hadde flere barn senere.

Selv om Wilhelm stort sett er blitt omtalt som reder og kjøpmann hadde han – som de fleste i hans tid – interesse for landbruk også, og det er vel det som fikk ham til å overta Solvang i 1803 og, muligvis, sette opp de første bygningene der[xxxv].

Knud Hougen[xxxvi] forteller en del om Wilhelm Olsen Goen:

        «Wilhelm Olsen Goen var en skipper og reder fra Tjøme og hadde seilt med sin egne skuter mange år før han kom hit. Han var født på Sundene på Tjøme 1746 og eide siden Gon (Ødegården). Da han kom til Sandefjord 1788, hadde han allerede fulgt 2 hustruer til jorden; men uten å la sig avskrekke av denne motgang, ektet han 1788 Kirsten Pernille Hvidt og efter hennes død (1793) Anne Cathrine Hvidt, begge to Wilhelm Hvidts søstre. Tross sine 4 hustruer døde han som sønneløs enkemann 1818. Gjennom døtrene er hans slekt forplantet både her og andetsteds. Av de fartøier han hadde eiet på Tjøme, beholdt han kun ett, efterat han var blitt Sandefjords-mann, «Kirsten (e.. Christina) Maria, 80 ½ kom.l. bygget på Sand 1783; det blev 1795 «fortømret» til et skib på 86 ½ kom.l. pg blev ført av Mathias Guttormsen Berg, som førte flere av Wilhelm Olsens skib. En del mindre fartøier som Goen kjøpte og solgte, skal vi ikke opholde os ved, men kun nevnte følgende fra tiden 1790-1807: Brigantin Dorothea, 21. kom.l. (1791); brigg «Anne Catharina» 40 ½ kom.l., bygget i England (1796); skib «Sandefjord» 123 kom.l. bygget her 1800. Skibet, som førtes av Mathias Berg, kom i fart 1801, men er siden ikke nevnt, hvad enten de nu er forlist eller solgt; skib «Doum», 64 ½ kom.l. bygget 1802 i Sandefjord, skipper Baltazar Hagemann, Sandefjord, og siden Jonas Andersen; Skib «Eloa», 191 ½ kom.l., nybygget 1806, skipper Math. Berg, Sandefjords største skib den gang; Skib «Wilhelm & Cathrine», 95 ½ kom.l. bygget i Sandefjord 1892; skipper, Mathias Berg. I 1807 hadde «Rike-Olsen» 5 skib i sjøen med en samlet drektighet av 473 ½ kom.l., – om ikke i antall, så dog i samlet drektighet meget over det dobbelte av hele Sandefjords og Sandeherreds flåte i 1770. – 1788 kjøpte han Hellevad-slektens gamle gård (Torvgaten 1) og bodde der til sin død»

Anne Cathrine, den fjerde konen, døde 10 august 1815 og ble begravet[xxxvii] 15 samme måned. Hun var 48 år gammel.

Wilhelm Olsen Goen, «Rike-Olsen[xxxviii]», og døde 24 September 1818. Han ble begravet[xxxix] 2 oktober.


[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1746, side 31. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620734.jpg
[iii] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 503, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[iv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 14
[v] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 294
[vi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 19
[vii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 26
[viii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 295
[ix] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 334, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[x] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 40
[xi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 48
[xii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 52
[xiii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 66
[xiv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 73
[xv] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; pp 503-504, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Ekteviede 1770, side 167.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-171
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610444.jpg
[xviii] 2 Juli, ”Opkaldt efter den dag, hvor jomfru Maria besøgte Johannes døberens mor Elisabeth.” iflg http://www.gourmethaven.dk/solopned/solindex.php?m=7&d=2
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Fødte og døpte 1753, side 91. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610367.jpg
[xxiv] Ministerialbok for Nøtterøy prestegjeld 1738-1790 (0722P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005128965
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, side 179. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-183
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650589.jpg
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Diverse nr. 1 /1 (1709-1871), Ekteviede 1789, side 106-107. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7783&idx_id=7783&uid=ny&idx_side=-91
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061117050091.jpg
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1790, Fødte og døpte 1791, side 14. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-16
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650715.jpg
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 23. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650724.jpg
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 33. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-35
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650734.jpg
[xxxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1793, Trolovede 1793, side 37. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650738.jpg
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, side 58. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-61
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610021.jpg
[xxxv] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999
[xxxvi] Hougen, Knut, Sandefjords historie. 1: Ladestedet: omtr. 1400 til 1845, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1928, pp 158-159 , https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[xxxvii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 97
[xxxviii] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999, http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1999.html
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1818, side 101. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-106
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610299.jpg

Hans Rasmussen ble født på Natholmen den 21 desember 1760 og døpt[i] annen juledag. Han var sønn av Rasmus Hansen og Christine Jørgensdatter. Fadrene var Mari, Jacob Engens; Signe Nielsdatter Engen; Jacob Christensen; Michel Nielsen; Eric Hansen Røed af Tjøll: Sogn.

Lorens Berg (Berg, ss. 495-496) har en del å fortelle om Hans’ opphav i forbindelse med beskrivelsen av Natholmen:

«   Rasmus Hanssøn – 1758-90. Han var Lods, efter traditionen en djerv kar. Fra ham nedstammer den i Sandefjords og omegns nyere historie saa velkjendte slegt Christensen. Rasmus var indflytter fra Tjølling (se ættetavlen), f. 1732, og han egtet 1758 i Stokke Kristine Jøregensdatter Brøholt, f. 1733 paa Steinholt i Stokke, datter va Jørgen Anderssøn og Ai Kristiansdatter (de bodde først paa Steinsholt, så paa Brøholt). Efter hendes død juledag 1788 egtet Rasmus Else Toresdatter fra Berlykka, enke efter Jan jenssøn Fetja (hadde bodd paa Kjelberg, sidst i Sillebæk eller Myra). Rasmus overlot Natholmen til svigersønnen Hans Jakobssøn og flyttet til Myra, og her døde begge egtefællene i 1802. Det de hadde eid, hadde nok barna faat tidligere; ved skiftet var det bare 34 daler at dele mellom to lag barn (ti stykker).    

     Med første hustru hadde Rasmus ifølge skiftet syv barn: 1. Hans Rasmussøn, f 1760, var postlods og bodde i Sandefjord (egtet 1787 enke Anne Elisabeth Svensdatter, efter hendes død Marte Sofia Knutsdatter). 2. Nils Rasmussøn, f. 1771, var ved farens død utenlands. Kristen Rasmussøn, lods i Sandefjord (se ættetavlen). 4 Elen Maria, f. 1758, gift 1790 m. Hans Jakobssøn Natholmen. 5. Anne, f. 1763, egtet Jacob Perssøn Nordre Sunde. 6. Mari, f. 1765, gift 1791 m. Anders Olssøn (sies at være fra York). 7. Kari, f. 1767, gift 1795 m. Henrik Janssøn Sillebæk; senere m. Hans Olssøn.»

Hans’ foreldre, Rasmus og Christine, hadde trolovet seg i Stokke 28 desember 1757 og hadde da som kausjonister Ole Anunssen Spitalen og Anders Iverssen Spitalen fra Tjølling Sogn. Vielsen[ii] fant sted 19 januar 1758.

Første barn, Ellen Maria, kom til verden på Natholmen 26 november 1758. Da hun ble døpt[iii] 30 samme måned var fadrene Hypestad Inger, Tor Aarøes; Eli Hansdatter fra Sannøe i Tjølling; Tor Larsen Aarøe; Lars Hansen Hypestad i Tjølling; og Eric Hansen Røed i Tjølling.

Omkring to år senere fulgte barn nummer to, og det var «vår mann», Hans.

Tredje gang var det tvillingpiker som kom til verden 15 august 1763. Den ene av dem var dødfødt, den andre ble døpt[iv] seks dager senere, 21 august. Da fikk hun navnet Anne og fadrene Mari, Jacob Engøes; Gjertrud Nielsdatter Engøe; Jacob Christensen Engøe; Michel Nielsen Engøe; og Søren Michelsen Engøe.

Det skulle bli enda to piker efter Anne. Den første av disse var Mari som meldte sin ankomst 29 juni 1765 og ble døpt[v] 2 juli samme år. Da var fadrene Johanne, Lars Hansen Hypestad af Tjølling; Anne Jørgensdatter Brøholt af Stoche; Anders Jørgensen Døvle af Stoche; Tolf Kjelsen Hudøe [?] av Tjømøe; og Christopher Jørgensen Brøholt.

Lillesøsteren Kari fulgte to år senere. Hun ble født 19 mai 1767 og døpt[vi] 24 mai. Kari fikk fadrene Kari, Christopher Bendtsen Sandnæs af Tjølling; Anne Jacobsdatter Engøe; Eric Hanssen Røe af Tjølling; Anders Jørgensen Doblie; og Lars Larsen Hyppestad – alle af Tjølling.

Så, efter en ti års pause, ble det en gutt. Niels meldte sin ankomst 1 februar 1770 og ble døpt[vii] tre dager senere. Denne gangen var fadrene Mari, Jacob Engøes; Massi Nielsdatter Engøe; Matz Michelsen Engøe; Hans Jacobsen Engøe; og Christen Nielsen Engøe.

Niels fikk ikke leve lenger enn til utpå våren – han døde 3 ½ måneder gammel 4 mai 1770 og ble begravet[viii] 11 den måneden.

Så fulgte enda en gutt, halvannet år, 6 oktober 1771 efter den begravelsen. Han fikk navn efter sin avdøde bror og be hetende Niels. Dåpen[ix] hans fant sted 13 oktober og da var fadrene Kari, Anders Engøes; Mette Jacobsdatter Engøe; Tor Larsen Aarøe; Anders Sørensen Engøe; og Hans Jacobsen Engøe.

To år efter dette gikk det, enda en gang, galt – Christine nedkom[x] med en dødfødt pike 15 juli 1773. Denne piken ble begravet[xi] 18 juli.

Og til sist, Christen som kom til verden 12 og ble døpt[xii] 18 september 1774; fadrene var Kari Andersdatter; Mette Jacobsdatter; Anders Sørensen; Matz Michelsen; og Christen Jacobsen – alle på Engøe-eje.

Hans ble konfirmert[xiii] 18 søndag efter trefoldighet i 1776. Han er ført opp som nummer 23 av de 26 guttene. Medregnet pikene var kullet på 47 ungdommer som kom for presten denne høsten.

Hva Hans så gjorde er ikke kjent, men det er vel naturlig å tenke seg, i lys av hva han drev med senere i livet, at han kom seg til sjøs eller begynte å fiske – eller begge dele.

Han giftet[xiv] seg for første gang 4 januar 1787, da med enken Anne Elisabeth Svendsdatter; de hadde kausjonistene «Muns» Eilert Bruun fra Sandefjord og Anders Sørensen Engø. Anne Elisabeth hadde vært gift med Mads Hansen som, i sin tur, ser ut til å ha vært gift med Hanna Mattisdatter og om sannsynligvis var mor til Hans Rasmussens stedatter Maren Madsdatter: hun var født 4 desember 1773 og døpt[xv] den 10 samme måned.

Datteren Dorthe Christina kom til verden 1 og ble døpt[xvi] den 10 juni 1789, akkurat i tide til å være samtidig med at tredjestanden erklærte seg som Frankrikes nasjonalforsamling den 16 samme måned. Fadrene hennes var Elen Maria, Lars Børgersens; Hana Maria Nielsdatter; Asbjørn Salvesen; Giert Christiansen; og Jeremeias Andreasen – alle fra Sandefjord.

Hans’ mor gikk bort juledagen 1788 og ble begravet[xvii] første nyttårsdag 1789, 56 år gammel. Faren levet videre, og året efter giftet[xviii] han seg med enken Else Thoresdatter Sillebech. I 1801[xix] finner vi dette paret på husmannsplassen Myhra under prestegården; det ser ut til at de er leieboere av noe slag hos Tømmermannen Hendrik Johnsen hvis hustru er Kari Rasmusdatter: hun er vel gjerne en datter av Rasmus.  

Anne Elisabeth Svendsdatter døde i 1791 og ble begravet[xx] den 27 mai, 43 år gammel.

Annet ekteskap ble inngått da Hans ble viet[xxi] til Oline Mathisdatter den 30 mai 1792 – efter kongelig bevilling. Første barn var en sønn, Mattis, som ble født 17 og døpt[xxii] 26 mars 1793, ha fikk fadrene Madame Waale og Jomfr Margrete Maria Hvidt, Berndt Lindberg; Christopher Thue; og Wilhelm Olsen Goen: byens bedre borgere, så å si. Denne gutten levet ikke opp: han ble begravet[xxiii] 6 juni 1796.

Da var allerede datteren Anne Elisabeth et år gammel: hun ble født 27 februar og døpt[xxiv] 12 mars 1795 og fikk også utmerkede fadre: madame Cathrine Olsen; Jfr Ragna Hvidt; Lieutn Jens Grønvold; Sr Christian Grøn; og Sr Mathis Guttormsen. Heller ikke hun fikk vokse opp; hun ble begravet[xxv] 6 juni 1796, ett år og tre måneder gammel.

Ett år senere, 31 mai 1797, fikk Oline og Hans den sønnen som ble tellet i 1801: Mathis ble navnet da han ble døpt[xxvi] 8 juni og fikk fadrene Madame Olsen; Jomfr Kirsten Margrete Grøn; Sr Bendt Lindberg; Jeremias Andreasen Reinert; og Studiosus M[?] Sehausen.

Det har vist seg vanskelig å fastslå nøyaktig når Oline døde: det må ha vært før folketellingen, ellers ville ikke Hans ha vært enke for annen gang, og efter 31 Mai 1797, da Mathis ble født.

I 1801[xxvii] bodde han, 41 år gammel og «Kongl. fast lots», i hus nummer 31 i Østre Gade i Sandefjord. I mellomtiden hadde han rukket å bli enkemann for annen gang, og hos seg hadde han boende en stedatter og en datter fra første ekteskap og en sønn fra annet: Maren Madsdatter (28), Dorthe Christine Hansdatter (12) og Mathis Hansen (4). «Mine, dine og våre barn» er ikke noen moderne oppfinnelse.

Et halvt års tid senere, 18 juli 1801, trolovet Hans Rasmussen – nå «Fragtemand» – seg for tredje gang. Bruden var enken Marte Sofie Knutsdatter; som kausjonister hadde de Johannes Nielsen Grøn og Jeremias Rejnert – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxviii] fant sted 21 august.

Hans Rasmussen skulle ikke bli svært gammel – han døde. 56 år gammel, 11 mai 1818 og ble begravet[xxix] 18 samme måned.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1761, side 77. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-80
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650486.jpg
[ii] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 154
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 71
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 85
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 90
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426650499
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 96
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 102
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 248
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 106
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 110
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 253
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 112. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-115
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650521.jpg
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1775-1780, side 141. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-144
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650550.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1787, side 178. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-182
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650588.jpg
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 111. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-114
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650520.jpg
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1789, side 3. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-6
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650705.jpg
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1789, Døde og begravede 1789, side 5. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-8
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650707.jpg
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1791, Ekteviede 1791, side 21. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-23
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650722.jpg
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1791, Trolovede 1791, side 20. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-22
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650721.jpg
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1792, Ekteviede 1792, side 29. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-31
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650730.jpg
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 32. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650733.jpg
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, Døde og begravede 1796, side 64. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-67
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610027.jpg
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1795, side 50. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-53
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610013.jpg
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1796, side 65. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-68
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610028.jpg
[xxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 71. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-74
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610034.jpg
[xxviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 218
[xxix] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 101