Tag Folketelling

Wilhelm Olsen Goen var, i 1801, gift for fjerde gang – med Anne Cathrine Hvidt. Han var 55, hun 35, år gammel. Av yrke var han «Handelsmand og skibsreder», og han bodde med familien i Vestre gade, i hus nummer 14[i].

Han ble født på Tjøme og døpt[ii] 6 November 1746; foreldrene var Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter fra gården nordre Sundene. Fadrene var Karen Jacobsdatter paa Kiære; Mari Jacobsdatter i Jaen; Ole Poulsen paa Giervog; Niels Pedersen paa Søndre Gyboe; og Even Christophersen paa Kiære.

Lorens Berg[iii], i bygdeboken for Tjøme, i avsnittet om Goen, forteller litt om faren:

        «Ola Perssøn 1751-69, ikke søn av forrige, men av Per Nilssøn Sundane og født der 1719. Gift 1741 m. Boel Trulsdatter fra Søndre strand i Sandeherred, født der 1714. Ola og Boel var først en tid paa Sundamene, saa paa Kraakerøe, før de kom hit. Ola va skipper og reder og heldigere end grannen Fredrik Olssøn. Av Hans Paalssøn Brøtsø kjøpte han 1755 halvdelen i St. Peter for 208 daler, aaret efter rete for 235. Skuten var liten, men han kjøpte 1762 en større av Risør-folk: St. Johannes paa 20 kom. lester, pris 930 daleer, og med den seilte han selv. Ola døde 1769, hustruen 1789. Ola er den første vi træffer paa Gon i litt rummelige kaar; ved skiftet ble arvesummen 815 daler, og da takseres St. Johannes  bare for 656 rdl. – Av otte barn vokste tre op: 1. Wilhelm Olssøn, se nedenfor. 2.Barbaa, f. 1743, egtet 1768 Mattis Matissøn paa Nedre Kjære. 3. Berte, f. 1751, egtet 1775 Anders Perssøn Hola, senere Per Mattissøn Øvre Kjære».

Første barn av dette ekteskapet var en pike. Barbara kom til verden våren 1742 og ble døpt[iv] i Tjøme kirke – den som ble revet i 1860-årene – 13 mai 1742. Da var fadrene Kirsti Willumsdatter på Krogerød; Inger Ericksdatter på Holtekiær; Anne Olsdatter paa Giervog; Christopher Pouelsen på Gundersrød; og Ole Olsen Færgemand.

Barbara fikk ikke levet opp – hun døde, bare tre måneder gammel, og ble begravet[v] 2 august 1742.

Året efter ble det, påny, en pike – og hun fikk samme navn, Barbara, da hun ble døpt[vi] 9 juli 1743. Denne gangen var fadrene Kari halvorsdatter paa Svelvigen; Malene Olsdatter paa Krogerøe, Christopher Christensen paa Glenne; og Ingebret Willumsen paa Sandøe.

Den første gutten, Willem, kom til verden et par år senere og ble døpt[vii] 8 august 1745. Som fadre hadde han Ingebret Willumsen Jaen; Hans Pouelsen paa Søndre Bryssøe; Christopher Pouelsen paa Kiære; Kari Evensdatter paa Nordre Sundene; og Kari Jacobsdatter paa Kiære.

Denne gutten fikk heller ikke lov til å vokse opp. Han døde bare 8 uker gammel og ble begravet[viii] 28 september 1745.

Willum ble efterfulgt av en gutt til – «vår mann» – og efter ham, Anders. Men mellom disse to flyttet Wilhelm og familien fra Sundene til Krogerød, der Wilhelms far i 1747 kjøpt en del halvparten av gården; den andre delen gikk til Ola Nilssøn, sønn av den forrige brukerer. I 1751, efter bare fire år avstod, avstod Ola Perssøn sin part til Ola, og flyttet til Goen – forteller Lorens Berg[ix].

Anders kom til verden på Krogerød rundt årsskiftet 1748/49 og ble døpt[x] på Tjøme 5 januar 1749. Da var fadrene Christopher Pouelsen Øster Kiære; Niels Pedersen Søndre Gyboe; Ole Olsen Nordre Tredene; Aase Gundersdatter Møgerød; og Maren Ludvigsdatter Giervog.

Mens de bodde på Krogerød rakk Ole Pedersen og Bodil Truelsdatter å gi Wilhelm enda en lillebror, Andreas, denne gang. Han så dagens lys senvinteren 1751 – sikkert like før de flyttet, for flyttedag var mange steder 1 april og 14 oktober, selv om det fantes mange lokale varianter i skikken. Andreas’ dåp[xi] fant sted 31 mars og da var fadrene Niels Pedersen Gyboe; Christen Ludvigsen S: Sundene; Lars Christophersen Kiære; Kari Jacobsdatter Kiære; og Sybille Ericksdatter Krogerød

Mot slutten av samme år var familien etablert på Goen, der Berthe ble født henimot jul 1751. I det minste ble hun døpt[xii] på Tjøme 3 juledag det året. Denne gangen ble fadrene Kari Jacobsdatter Kiære; Helvig Halvorsdatter Pyth; Gunhild Hansdatter Goen; Even Christophersen Kiære; og Anders Olsen paa Nordre Rød.

De siste to barnene i denne flokken var piker, de også. Christine var nesten fire år yngre enn Berthe og ble døpt[xiii] 6 juli 1755. Da var fadrene Barbara Hansdatter Øster Rød; Olene Olsdatter Goen; Johanne Olsdatter N Sundene; Søfren Søfrensen Pyth; og Christian Olsen Østjorden.

Og helt til slutt, Helvig. Hun ble døpt[xiv] 20 mars 1757. Da hadde foreldrene valgt, som fadre, Ole Andersen Rød; Jacob Olsen N: Sundene; Eli Pedersen N: Kiære; Berthe Mogensdatter; Øde Kiære; og Mari Olsdatter N: Sundene.

Lorens Berg[xv] har litt å fortelle om Wilhelm Olsen på Goen:

        «Vilhelm Olssøn Goen 1770-88, hadde likesom faren bare halve Ødegaarden. Født 1746 paa Sundane. Dygtig og heldig skipper og reder. 1772 løste han maalebrev paa brig Neptunus, 25 kom. lester, og med den seilte han vistnok nogen aar, men omkr. 1780 har han brig Ingeborg Ambrosia paa 28 lester, en litt ældre skute (solgt 1789 til Jørgen Budal for 600 rdl.. 1783 har han bygd sig en ny brig ved Sand i Sandeherred, en ren kæmpe paa stive 80 kom. lester, taksert for 3000 rdl.. Saa sluttet han sjøen, flyttet til Sandefjord og fortsatte rederivirksomheten; maaler bl. a. op brig Dorothea, 21 kom. lester (skipper Tor Østjordet); 1804 brig Anne Catherine paa 40 lester (skipper Anun Nilssøn Kruke).

        Vilhelm Olssøn fik 1783 fæste av Nøtterøpresten paa hage og tomt og bygde sig nye hus i i Ødegarden (tohøgdes med otte værelser; staar endnu). Da han blev enkemand for anden gang, solgte han 1788 huset og flyttet til Sandefjord hvor skibsrederfamijen Goen i tiden omkring 1800 hørte blant spisserne. – Vilhelm Olssøn var gift fire ganger: 1. 1770 m. Kristine Maria Hneriksdatter fra Storevar i Stokke, døde paa Gon 1784, 31 aar; 2 1784 m. Anne Maria Torgersdatter Sandø, døde paa Gon 1787, 22 aar. 3. 1788 m. Kirsten Pernille Hvidt fra Sandefjord; 4. ca. 1795 m. Anne Katrine Hvidt. Vilhelm Olssøn hadde mange barn, men vi tar her bare ed at hans anden hustru efterlot sig sønnen Torger, f. 1785, var 1801 «sengeliggende krøpling». – Vilhelm Olssøns formue ved skiftet efter første hustru 1784 var 4000 riksdaler. Han hade senere pantekrav i flere Tjømøgaarder.

        En ukjendt Lars Reiarssøn kjøpte for 590 rdl. huset av Vilhelm, fik vel også bygsel paa jordveien, men forsvinder straks. Hans Nilssøn fik saa bruket».

Av de fire ekteskapene ble det første inngått i Stokke, der han ble viet[xvi] til Christine Maria Henricsdatter fra Storevahr den 29 oktober 1770 – «Copulerede i Huset uden foregående Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige Tilladelse»: kan det ha vært hastverk eller var det fordi bruden var nokså ung? Hun er registrert som konfirmert[xvii] Maria Besøgelses Dag[xviii] i 1768 i en alder av 15 år og var døpt[xix] 4 August 1753, så da hun giftet seg var hun nettopp fylt 17. Ekteskapet bestod likevel til 17 mars 1784 da Christine Maria «På Barselseng strax efter en levende Søns Fødsel hendød»[xx]. Denne sønnen var Christian Magnus[xxi], som dermed ble lillebror til Anne hvis hjemmedåp ble stadfestet[xxii] 26 juli 1778.

«Enkemanden, Skipper og Borger» Wilhelm Olsen, fortsatt bosatt på Goen, giftet seg med sin annen kone, Anne Maria Torgersdatter Sandø, døpt 20 Juli 1766, datter av Torger Andersen og Elen Hendricsdatter[xxiii] på Sandø på Tjøme. Vielsen[xxiv] fant sted 25 november 1784, da Anne Maria var straks over 18 år gammel, «Efter Kongl. Allernaadigste Tilladelse af 4de Nov. d. A. Hjeme i Huuset på Sandøe samenviede» – noe som synes å ha blitt en vane.

Sammen fikk paret en sønn, Torger, i september 1785[xxv], men allerede to år senere døde Anne Marie i barselseng i 1787 og ble begravet[xxvi] 6 november det året, bare 22 år gammel, da datteren Christine Maria kom til verden tidsnok til å bli døpt[xxvii] 30 september.

Torsdag 4de September 1788 giftet Wilhelm Olsen Goen seg med Kirsten Hvidt[xxviii] og bosatte seg i Sandefjord[xxix], der de fikk ihvertfall tre barn sammen: Cathrine Maria, født 8 desember 1791[xxx]; Olea Bolette, født 26 februar 1792[xxxi]; og Cicilia Petronelle, født 24 april 1793[xxxii].

Kirsten Pernille døde, litt over 29 år gammel, tidlig i mai 1793, dager efter at Cicilia Petronelle ble født, og det er vel rimelig å anta at det var en sammenheng. Hun ble begravet[xxxiii] 3 mai.

6 mars 1794 giftet Wilhelm seg for fjerde og siste gang, og ektet like gjerne med Anne Cathrine Hvidt, en søster av hans henfarne tredje kone. Det ene barnet de to hadde sammen i 1801 – Kirsten Pernille – ble døpt 12 januar 1796[xxxiv], men det er ikke umulig at de hadde flere barn senere.

Selv om Wilhelm stort sett er blitt omtalt som reder og kjøpmann hadde han – som de fleste i hans tid – interesse for landbruk også, og det er vel det som fikk ham til å overta Solvang i 1803 og, muligvis, sette opp de første bygningene der[xxxv].

Knud Hougen[xxxvi] forteller en del om Wilhelm Olsen Goen:

        «Wilhelm Olsen Goen var en skipper og reder fra Tjøme og hadde seilt med sin egne skuter mange år før han kom hit. Han var født på Sundene på Tjøme 1746 og eide siden Gon (Ødegården). Da han kom til Sandefjord 1788, hadde han allerede fulgt 2 hustruer til jorden; men uten å la sig avskrekke av denne motgang, ektet han 1788 Kirsten Pernille Hvidt og efter hennes død (1793) Anne Cathrine Hvidt, begge to Wilhelm Hvidts søstre. Tross sine 4 hustruer døde han som sønneløs enkemann 1818. Gjennom døtrene er hans slekt forplantet både her og andetsteds. Av de fartøier han hadde eiet på Tjøme, beholdt han kun ett, efterat han var blitt Sandefjords-mann, «Kirsten (e.. Christina) Maria, 80 ½ kom.l. bygget på Sand 1783; det blev 1795 «fortømret» til et skib på 86 ½ kom.l. pg blev ført av Mathias Guttormsen Berg, som førte flere av Wilhelm Olsens skib. En del mindre fartøier som Goen kjøpte og solgte, skal vi ikke opholde os ved, men kun nevnte følgende fra tiden 1790-1807: Brigantin Dorothea, 21. kom.l. (1791); brigg «Anne Catharina» 40 ½ kom.l., bygget i England (1796); skib «Sandefjord» 123 kom.l. bygget her 1800. Skibet, som førtes av Mathias Berg, kom i fart 1801, men er siden ikke nevnt, hvad enten de nu er forlist eller solgt; skib «Doum», 64 ½ kom.l. bygget 1802 i Sandefjord, skipper Baltazar Hagemann, Sandefjord, og siden Jonas Andersen; Skib «Eloa», 191 ½ kom.l., nybygget 1806, skipper Math. Berg, Sandefjords største skib den gang; Skib «Wilhelm & Cathrine», 95 ½ kom.l. bygget i Sandefjord 1892; skipper, Mathias Berg. I 1807 hadde «Rike-Olsen» 5 skib i sjøen med en samlet drektighet av 473 ½ kom.l., – om ikke i antall, så dog i samlet drektighet meget over det dobbelte av hele Sandefjords og Sandeherreds flåte i 1770. – 1788 kjøpte han Hellevad-slektens gamle gård (Torvgaten 1) og bodde der til sin død»

Anne Cathrine, den fjerde konen, døde 10 august 1815 og ble begravet[xxxvii] 15 samme måned. Hun var 48 år gammel.

Wilhelm Olsen Goen, «Rike-Olsen[xxxviii]», og døde 24 September 1818. Han ble begravet[xxxix] 2 oktober.


[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 2 (1738-1790), Fødte og døpte 1746, side 31. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8218&idx_id=8218&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426620734.jpg
[iii] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 503, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[iv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 14
[v] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 294
[vi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 19
[vii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 26
[viii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 295
[ix] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; p 334, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[x] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 40
[xi] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 48
[xii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 52
[xiii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 66
[xiv] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 73
[xv] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme: Kommunen, 1980; pp 503-504, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Ekteviede 1770, side 167.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-171
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610444.jpg
[xviii] 2 Juli, ”Opkaldt efter den dag, hvor jomfru Maria besøgte Johannes døberens mor Elisabeth.” iflg http://www.gourmethaven.dk/solopned/solindex.php?m=7&d=2
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Fødte og døpte 1753, side 91. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610367.jpg
[xxiv] Ministerialbok for Nøtterøy prestegjeld 1738-1790 (0722P), https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005128965
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, side 179. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-183
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650589.jpg
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Diverse nr. 1 /1 (1709-1871), Ekteviede 1789, side 106-107. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7783&idx_id=7783&uid=ny&idx_side=-91
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061117050091.jpg
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1790, Fødte og døpte 1791, side 14. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-16
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650715.jpg
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 23. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650724.jpg
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 33. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-35
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650734.jpg
[xxxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1793, Trolovede 1793, side 37. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650738.jpg
[xxxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, side 58. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-61
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610021.jpg
[xxxv] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999
[xxxvi] Hougen, Knut, Sandefjords historie. 1: Ladestedet: omtr. 1400 til 1845, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1928, pp 158-159 , https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[xxxvii] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 97
[xxxviii] Roar L. Tollnes: Solvang – fra gårdsbruk til sykehus; Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord i serien ”Kulturminner”, 1999, http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1999.html
[xxxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1818, side 101. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-106
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610299.jpg

Hans Rasmussen ble født på Natholmen den 21 desember 1760 og døpt[i] annen juledag. Han var sønn av Rasmus Hansen og Christine Jørgensdatter. Fadrene var Mari, Jacob Engens; Signe Nielsdatter Engen; Jacob Christensen; Michel Nielsen; Eric Hansen Røed af Tjøll: Sogn.

Lorens Berg (Berg, ss. 495-496) har en del å fortelle om Hans’ opphav i forbindelse med beskrivelsen av Natholmen:

«   Rasmus Hanssøn – 1758-90. Han var Lods, efter traditionen en djerv kar. Fra ham nedstammer den i Sandefjords og omegns nyere historie saa velkjendte slegt Christensen. Rasmus var indflytter fra Tjølling (se ættetavlen), f. 1732, og han egtet 1758 i Stokke Kristine Jøregensdatter Brøholt, f. 1733 paa Steinholt i Stokke, datter va Jørgen Anderssøn og Ai Kristiansdatter (de bodde først paa Steinsholt, så paa Brøholt). Efter hendes død juledag 1788 egtet Rasmus Else Toresdatter fra Berlykka, enke efter Jan jenssøn Fetja (hadde bodd paa Kjelberg, sidst i Sillebæk eller Myra). Rasmus overlot Natholmen til svigersønnen Hans Jakobssøn og flyttet til Myra, og her døde begge egtefællene i 1802. Det de hadde eid, hadde nok barna faat tidligere; ved skiftet var det bare 34 daler at dele mellom to lag barn (ti stykker).    

     Med første hustru hadde Rasmus ifølge skiftet syv barn: 1. Hans Rasmussøn, f 1760, var postlods og bodde i Sandefjord (egtet 1787 enke Anne Elisabeth Svensdatter, efter hendes død Marte Sofia Knutsdatter). 2. Nils Rasmussøn, f. 1771, var ved farens død utenlands. Kristen Rasmussøn, lods i Sandefjord (se ættetavlen). 4 Elen Maria, f. 1758, gift 1790 m. Hans Jakobssøn Natholmen. 5. Anne, f. 1763, egtet Jacob Perssøn Nordre Sunde. 6. Mari, f. 1765, gift 1791 m. Anders Olssøn (sies at være fra York). 7. Kari, f. 1767, gift 1795 m. Henrik Janssøn Sillebæk; senere m. Hans Olssøn.»

Hans’ foreldre, Rasmus og Christine, hadde trolovet seg i Stokke 28 desember 1757 og hadde da som kausjonister Ole Anunssen Spitalen og Anders Iverssen Spitalen fra Tjølling Sogn. Vielsen[ii] fant sted 19 januar 1758.

Første barn, Ellen Maria, kom til verden på Natholmen 26 november 1758. Da hun ble døpt[iii] 30 samme måned var fadrene Hypestad Inger, Tor Aarøes; Eli Hansdatter fra Sannøe i Tjølling; Tor Larsen Aarøe; Lars Hansen Hypestad i Tjølling; og Eric Hansen Røed i Tjølling.

Omkring to år senere fulgte barn nummer to, og det var «vår mann», Hans.

Tredje gang var det tvillingpiker som kom til verden 15 august 1763. Den ene av dem var dødfødt, den andre ble døpt[iv] seks dager senere, 21 august. Da fikk hun navnet Anne og fadrene Mari, Jacob Engøes; Gjertrud Nielsdatter Engøe; Jacob Christensen Engøe; Michel Nielsen Engøe; og Søren Michelsen Engøe.

Det skulle bli enda to piker efter Anne. Den første av disse var Mari som meldte sin ankomst 29 juni 1765 og ble døpt[v] 2 juli samme år. Da var fadrene Johanne, Lars Hansen Hypestad af Tjølling; Anne Jørgensdatter Brøholt af Stoche; Anders Jørgensen Døvle af Stoche; Tolf Kjelsen Hudøe [?] av Tjømøe; og Christopher Jørgensen Brøholt.

Lillesøsteren Kari fulgte to år senere. Hun ble født 19 mai 1767 og døpt[vi] 24 mai. Kari fikk fadrene Kari, Christopher Bendtsen Sandnæs af Tjølling; Anne Jacobsdatter Engøe; Eric Hanssen Røe af Tjølling; Anders Jørgensen Doblie; og Lars Larsen Hyppestad – alle af Tjølling.

Så, efter en ti års pause, ble det en gutt. Niels meldte sin ankomst 1 februar 1770 og ble døpt[vii] tre dager senere. Denne gangen var fadrene Mari, Jacob Engøes; Massi Nielsdatter Engøe; Matz Michelsen Engøe; Hans Jacobsen Engøe; og Christen Nielsen Engøe.

Niels fikk ikke leve lenger enn til utpå våren – han døde 3 ½ måneder gammel 4 mai 1770 og ble begravet[viii] 11 den måneden.

Så fulgte enda en gutt, halvannet år, 6 oktober 1771 efter den begravelsen. Han fikk navn efter sin avdøde bror og be hetende Niels. Dåpen[ix] hans fant sted 13 oktober og da var fadrene Kari, Anders Engøes; Mette Jacobsdatter Engøe; Tor Larsen Aarøe; Anders Sørensen Engøe; og Hans Jacobsen Engøe.

To år efter dette gikk det, enda en gang, galt – Christine nedkom[x] med en dødfødt pike 15 juli 1773. Denne piken ble begravet[xi] 18 juli.

Og til sist, Christen som kom til verden 12 og ble døpt[xii] 18 september 1774; fadrene var Kari Andersdatter; Mette Jacobsdatter; Anders Sørensen; Matz Michelsen; og Christen Jacobsen – alle på Engøe-eje.

Hans ble konfirmert[xiii] 18 søndag efter trefoldighet i 1776. Han er ført opp som nummer 23 av de 26 guttene. Medregnet pikene var kullet på 47 ungdommer som kom for presten denne høsten.

Hva Hans så gjorde er ikke kjent, men det er vel naturlig å tenke seg, i lys av hva han drev med senere i livet, at han kom seg til sjøs eller begynte å fiske – eller begge dele.

Han giftet[xiv] seg for første gang 4 januar 1787, da med enken Anne Elisabeth Svendsdatter; de hadde kausjonistene «Muns» Eilert Bruun fra Sandefjord og Anders Sørensen Engø. Anne Elisabeth hadde vært gift med Mads Hansen som, i sin tur, ser ut til å ha vært gift med Hanna Mattisdatter og om sannsynligvis var mor til Hans Rasmussens stedatter Maren Madsdatter: hun var født 4 desember 1773 og døpt[xv] den 10 samme måned.

Datteren Dorthe Christina kom til verden 1 og ble døpt[xvi] den 10 juni 1789, akkurat i tide til å være samtidig med at tredjestanden erklærte seg som Frankrikes nasjonalforsamling den 16 samme måned. Fadrene hennes var Elen Maria, Lars Børgersens; Hana Maria Nielsdatter; Asbjørn Salvesen; Giert Christiansen; og Jeremeias Andreasen – alle fra Sandefjord.

Hans’ mor gikk bort juledagen 1788 og ble begravet[xvii] første nyttårsdag 1789, 56 år gammel. Faren levet videre, og året efter giftet[xviii] han seg med enken Else Thoresdatter Sillebech. I 1801[xix] finner vi dette paret på husmannsplassen Myhra under prestegården; det ser ut til at de er leieboere av noe slag hos Tømmermannen Hendrik Johnsen hvis hustru er Kari Rasmusdatter: hun er vel gjerne en datter av Rasmus.  

Anne Elisabeth Svendsdatter døde i 1791 og ble begravet[xx] den 27 mai, 43 år gammel.

Annet ekteskap ble inngått da Hans ble viet[xxi] til Oline Mathisdatter den 30 mai 1792 – efter kongelig bevilling. Første barn var en sønn, Mattis, som ble født 17 og døpt[xxii] 26 mars 1793, ha fikk fadrene Madame Waale og Jomfr Margrete Maria Hvidt, Berndt Lindberg; Christopher Thue; og Wilhelm Olsen Goen: byens bedre borgere, så å si. Denne gutten levet ikke opp: han ble begravet[xxiii] 6 juni 1796.

Da var allerede datteren Anne Elisabeth et år gammel: hun ble født 27 februar og døpt[xxiv] 12 mars 1795 og fikk også utmerkede fadre: madame Cathrine Olsen; Jfr Ragna Hvidt; Lieutn Jens Grønvold; Sr Christian Grøn; og Sr Mathis Guttormsen. Heller ikke hun fikk vokse opp; hun ble begravet[xxv] 6 juni 1796, ett år og tre måneder gammel.

Ett år senere, 31 mai 1797, fikk Oline og Hans den sønnen som ble tellet i 1801: Mathis ble navnet da han ble døpt[xxvi] 8 juni og fikk fadrene Madame Olsen; Jomfr Kirsten Margrete Grøn; Sr Bendt Lindberg; Jeremias Andreasen Reinert; og Studiosus M[?] Sehausen.

Det har vist seg vanskelig å fastslå nøyaktig når Oline døde: det må ha vært før folketellingen, ellers ville ikke Hans ha vært enke for annen gang, og efter 31 Mai 1797, da Mathis ble født.

I 1801[xxvii] bodde han, 41 år gammel og «Kongl. fast lots», i hus nummer 31 i Østre Gade i Sandefjord. I mellomtiden hadde han rukket å bli enkemann for annen gang, og hos seg hadde han boende en stedatter og en datter fra første ekteskap og en sønn fra annet: Maren Madsdatter (28), Dorthe Christine Hansdatter (12) og Mathis Hansen (4). «Mine, dine og våre barn» er ikke noen moderne oppfinnelse.

Et halvt års tid senere, 18 juli 1801, trolovet Hans Rasmussen – nå «Fragtemand» – seg for tredje gang. Bruden var enken Marte Sofie Knutsdatter; som kausjonister hadde de Johannes Nielsen Grøn og Jeremias Rejnert – begge fra Sandefjord. Vielsen[xxviii] fant sted 21 august.

Hans Rasmussen skulle ikke bli svært gammel – han døde. 56 år gammel, 11 mai 1818 og ble begravet[xxix] 18 samme måned.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1761, side 77. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-80
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650486.jpg
[ii] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 154
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 71
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 85
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 90
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426650499
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 96
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 102
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 248
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 106
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 110
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 253
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 112. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-115
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650521.jpg
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1775-1780, side 141. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-144
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650550.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1787, side 178. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-182
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650588.jpg
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 111. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-114
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650520.jpg
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1789, side 3. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-6
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650705.jpg
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1789, Døde og begravede 1789, side 5. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-8
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650707.jpg
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1791, Ekteviede 1791, side 21. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-23
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650722.jpg
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1791, Trolovede 1791, side 20. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-22
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650721.jpg
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1792, Ekteviede 1792, side 29. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-31
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650730.jpg
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, side 32. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-34
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650733.jpg
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1796, Døde og begravede 1796, side 64. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-67
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610027.jpg
[xxiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1795, side 50. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-53
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610013.jpg
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1796, side 65. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-68
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610028.jpg
[xxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 71. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-74
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610034.jpg
[xxviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 218
[xxix] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 101

Kirstine ble født 27 juli og døpt[i] 25 august 1797. Hun var datter av Løytnant Jens Grønvold[ii] og Ragne Hvidt[iii], og fikk som fadre Madame Gogstad og Jomfru Johanne Amalie Thue; Hans Nielsen Pugestad ejet; Lars Olsen Scholmerøed og Hans Olsen.

Jens og Ragne hadde giftet[iv] seg 27 desember 1795, som kausjonister hadde de Wilhelm Olsen og Abraham Bøchman.

Annet barn av paret var også en datter, Wilhelmine Katrine; hun kom til verden den 19 mars og ble døpt[v] 30 april 1799, Madame Katarina Hvidt; Jomfru Margrete Maria Hvidt; Lieutenant Mathisen; Kjøb. Willum Olsen og Ole M[?].

I 1801[vi] bodde Kirstine i hus nummer 30 i Østre Gade sammen med foreldrene; i huset bodde også morens yngre søster, Magrethe Marie Hvidt, og to tjenestepiker, Marthe Jensdatter og Kirsti Isaachsdatter.

I 1801[vii] er Jens 33 aar og «Fahrer som skipper og er afskeediget fra land etaten som carcasteriseret[viii] Premier Lieutnant uden Pension», men selv uten pensjon maa han ha hatt forholdvis gode dager: ved siden av familien underholder han en ugift svigerinne og holder seg med to tjenestepiker.

Det skulle bli minst fem søsken til for Kirstine, fire piker og en gutt. Først ute var Christofea, hun ble født 16 august 1802 og døpt[ix] 16 september. Da var fadrene Frue Frederikke Grønvold; Jomfru Thrine Langeby; Kaptein v. Blix; Kristian Hansen; [NN] Grønvold; og Wilhelm Olsen Goen.

Året efter fulgte Ragne Kristiane. Hun kom til verden 2 november 1803 og ble døpt[x] 11 samme måned. Fadrene hennes ble Madame Wilhelmine [?] Hvidt; Jomfru Pauline Schmidt; Herr Petter Bull; Herr Ole Thorsen Gogstad; og Hans Knudsen Schravestad; Skovrider Asmuss; og Herr Prokurator [NN].

Neste barn var også en pike. Anne Dorthea ble født 3 april 1805 og ble døpt[xi] 10 samme måned. Fadrene var Madame Maren Bøckmann; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein Himberg; Lieutenant Nikolay Grønvold; Koffardi Kaptein Peder Thorsen; og [NN] [NN].

Da det ble skiftet[xii] efter svigerfaren, Wilhelm Hvidt[xiii], i 1805, er Jens bare nevnt som «svigersønn».

I 1806 – 7 juli – fikk Kirstine en lillebror da Jens Holk kom til verden. Han ble døpt[xiv] 11 samme måned var fadrene Madame Susanna Hjort; Katrine Marie Olsen; Herr Lieutenant Nikolaj Grønvold; Herr Abraham Bøckmann; og Herr [NN].

I et skifte[xv] fra 1807 er Jens nevnt som arvelater, og det heter der at «siden dette er et skifte for å få betalt kreditorer, er det ingen oversikt over eventuelle arvinger».

Gikk Jens konkurs? Abraham Bøchman mistet alt han eiet omtrent på denne tiden, og det kan vel tenkes – men dette er spekulativt – at Jens hadde penger stående i en eller annen geskjeft med Abraham.

Året efter så Øllegaard Bøye dagens lys. Det skjedde 23 mai 1808, med påfølgende dåp[xvi] 9 juni samme år. Denne gangen var fadrene Mad Anne Kristine [NN] fra Drammen; jomfru Kirsten Larsen fra Laurvig; Herr Hauff fra Narverød; Isaak Waale, Sandefjord; og Erik Grøn, Sandefjord.

Hvorom allting er saa er Jens antagelig gått tilbake til det militære på et eller annet tidspunkt, for han fikk avskjed som kaptein 9 oktober 1810 – på denne tiden blir han beskrevet som divisjonssjef ved kystvernet hvor han må ha forrettet tjeneste noen tid; han fikk 16 riksdaler månedlig frem til 1 november 1809, da dette ble redusert til 11 riksdaler og 24 skilling – en premierløytnants gasje paa fredsfot[xvii].

 

Kirstine Angell Jensdatter Grønvold ble konfirmert[xviii] 16 Søndag efter Trefoldighet – 13 September – 1812. Hun er ført opp som nummer 38 av 38 piker i dette kullet om, med regnet guttene, bestod av 81 ungdommer.

 

 

Warendorph ser ut til å ha hatt flere sjøfartsinteresser: i 1815 var han reder og eiet kutteren Coureren[xix] og i Farsund ser han ut til å ha vanket i de bedre kretser: han blir beskrevet som «generalkonsul i Farsund»[xx].

Knut Hougen[xxi] har en hel del å fortelle om Warendorph:

 

        «Niels Petter Warendorph tilhører formodentlig en tysk adelsfamilie av dette navn; en av dem var optatt i den danske adelsstand. Om Niels Peter liv, før han kom hit, vet vi kun at han før 1807 hadde ferdes utenlands i 11 år, og derunder hadde han i flere år tjent i den engelske marine, til slutt som «master» med offisersrang.
Da krigen brøt ut, vilde han ikke tjene mot sitt federeland, men vendt hjem til Norge, hvor han i november 1807 blev ansatt som måneds-løitnant og blev chef på en armeret kutter «Pelikanen» på 10 komm.lester, som staten hadde leiet av konsul Niels Moe i Kristiansund.
Med dette fartøi gjorde Warendorph flere heldige turer til Julland og hentet korn. Men «Pelikanen» var en dårlig seiler og lite skikket til denne fart; efter ½ års forløp blev Warendorph chef på skonnert-briggen «Hemnes», som blev utrustet under hans tilsyn, og som han førte i 5 måneder. «Hemnes», som visst var en engelsk prise («Jonas Robert») blev armert med 12 stk. 24 punds karonader og 2 lange 6 punds kanoner. Om hans fart med dette fartøi vet vi intet; men han må ha vunnet sine foresattes tillit, for høsten 1808 blev han chef på defensjonsskibet «Birgitte», som førte 14 korte 18 punds kanoner og 2 lange 4 pundinger. Med dette fartøi blev han 1809 sendt til Danmark med 130 svenske krigsfanger. Han kom vel frem, og vendte tilbake med en ladning korn og andre matvarer.
Men hjemturen blev spennende. «Birgitte blev angrepet av en fiendtlig kutter, og hadde på denne tur ingen kanoner om bord, bare håndvåben å verge sig med. Warendorphs rapport av 24de mars 1809 til kommandør Fisker, Fr.vern, lyder i utdrag: Da vi fra Fladstrand styrte østefter for at undgå fiendtlige kryssere, som jeg hadde nordenfor mig, fik jeg kl.8 se en kutter, som vendte i skibets kjølvann. Den seilte meget «fastere» (d.e., hurtigere) enn Birgitte, kom derfor snart op på siden av den og befalte mig å minske seil, da han vilde sende sin båt om bord.
Warendorph svarte med en geværsalve på 50 alens avstand. Kutteren la sig da utenfor geværskuddvidde og fyrte med kanonene ½ times tid. «Birgitte» fik en kule i skroget og nogen skade på riggen, men ikke verre enn at den fortsatte sin kurs; kutteren opgav forfølgelsen og stod S.V. over. Ingen såret om bord i «birgitte» og «ingen innen borde uden at de viste uforferdet mot», slutter Warendorph. Christian August anbefalte «den sig saa fortrinlig udmerkede Maanedsløitnant Warendorph til majestetens nåde, og Warendoprh blev ridder av Danebrog. «Ridder Warendorph», somhan hereftr bestandig tituleres, fikk nu kommandoen overn en divisjon av skjærgårdsflotillen, bestående av 3 kanonfartøier, med stasjon i Kjerringvik. Ved denne tid (1809) kjøpte han Mathias Raastads – den forhenværende lærers – hus i Sandefjord (Rådhusgaten 16). Raastad var, som vi har hørt før, blit kapergast og satt nu som krigsfange i England.
Saken var at den raske løitnant, som lykkelig hadde undgått de engelske kuler, ikke hadde kunnet stå sig mot den 19-årige Christiane Marie Gogstad, Ole Thorsen Gogstads datter, som følgende år blev hans hustru. Ennu fikk han dog et hverv å utføre i statens tjeneste, idet Christian August i slutten av 1809 sendte ham som kurer gjennem Sverie med depesjer til den danske konge. Tross våbenstilstanden hade vi jo krig med Sverige fremdeles. Warendorph skilte sig så godt fra denne ferd at admiralitetet tilbød ham ansettelse som fast offiser. Han mottok dog ikke det ærefulle tilbud, men søkte og fik tvert imot sin avskjed, nyttårsdag 1810.
Han giftet sig nu og gikk tilsjøss som koffardikaptein med sin egen brigg «Modellen», 34 kom.l., som før hadde tilhørt hans svigerfar. I 1812 og 1813 seilte han nu med denne briggen mellem Østlandsbyene og Jylland, trelast ut og kornvarer tilbake. Men da vi så atter fikk krig med Sverige, og sjøkrigen med England ennu varte, meldte Warendoprh sig påny til tjeneste, og fik nu kommandoen over kaperskonnerten «Erik Eiegod», som var tender for orlogsbriggene; men om hans virksomhet i denne stilling er intet å fortelle. Den lille norske flotille kunne ikke løpe ut 1813, da en overmektig engelsk styrke lå utenfor, og i vår kortvarige krig med Sverige 1814 deltok flåten ikke. I september 1814 blev «Erik Eiegod» lagt op, og kort efter fikk alle månedsløitnanter sin avskjed».

 

27 oktober 1816 ble det lyst for Kirstine og Niels Petter Warendorph, de ble viet[xxii] 4 eller 24 november samme år; forloverne[xxiii] var Wilhelm Olsen og [?] Tveten – begge fra Sandefjord. Han var 33 år og, muligens, kaptein, hun var 20. Brudgommens alder kan ha vært høyere enn oppgitt i kirkeboken: en anetavle[xxiv] sier at han ble født i Oslo i 1775, og så tilfelle ville han være omkring 41 da han giftet seg med Kirstine.

Niels Petter Warendorph hadde vært gift en gang tidligere, også da i Sandefjord.

Maaneds Lieutenant, Ridder Niels Peter Warendorf, giftet[xxv] seg i Sandeherred – med kongebrev – 8 januar 1810. Bruden var Kristine Marie Gogstad[xxvi] og de hadde ikke færre enn tre kausjonister: Ole Mørk; Jørgen Gogstad; og Oberst v. Gaarder. Hun var datter av Skipsreder og skipper Ole Thorsen Gogstad[xxvii] og hans kone Anne Catherine Thue[xxviii]

Første barn var en pike, Karoline Matilde, som ble født 7 oktober 1810. Hun ble døpt[xxix] 14 februar 1811 og da var fadrene Madame Gogstad; Frøken Bolette Gaarder; Jomfru Sophie [?] Schrøeter; Herr Hvidt; Herr Hagemann; Lieutn. Hr Wrigth; og herr Kapt. [NN] [NN].

Litt over to år senere meldte nestemann sin ankomst – Nicoline Petrea – som kom til verden 15 november 1811. Hun ble døpt[xxx] 13 januar 1812 og fikk som fadre Mad Giersøe; Jomfru [NN] [NN]; Hans Olsen Melsom; M. L. Nielsen [NN]; og Skomager Johannes Gogstad, Sandefjord.

Et tredje barn, og første sønn, var Otto Adolph som så dagens lys 4 november 1812 og ble døpt[xxxi] 29 juni 1813. Denne gangen var fadrene madame Gogstad; Jomfru Hansen fra Skien; Kof: Kapt: Matthis Berg; Jørgen Giersøe fra Tønsberg; og Kof: Kapt: Hans Grøn.

Nok en gutt, Friderich August, ble født 15 januar 1814 – og hjemmedøpt av Klokker Tveten. Navnet var kanskje litt nasjonalistisk inspirert for dåpen[xxxii] ble ikke bekreftet i kirken før 28 september det året, da var løsrivelsen fra Danmark ferdig. Uansett, fadrene var Barnets Moder; Frøken Augusta Gaarder; Faderen Selv; Thor Gogstad; og Johannes O: Gogstad.

Nokså nøyaktig en måned senere døde Warendorphs kone Christiane Marie, bare 24 år gammel. Hun gikk bort 28 oktober 1814 og ble begravet[xxxiii] 5 november.        

Så ble altså Kirstine Angell gift med Warendorph.

Kirstine og Niels Petter fikk sitt første barn 16 august 1817. Dette var Christian, og han ble hjemmedøpt – faren var tross alt på sjøen. Dåpen ble bekreftet i kirken 6 februar 1818. Fadrene var Fru Grønvold; Jomfru Olsen; Hr Hvidt; Hr Høst; og Christian Waale.

P. Warendorph ble en eller annen gang i 1817 utnevnt til konsul i Ostende i det nåværende Belgia[xxxiv]:

«de Kapitein Warendorph, Ridder van de Dannebrogs-orde is tot Sweedsch en Deensch Concul te Ostende Benoemd, en is, federt de Vereeniging, de eerste Noorman, die zodanigen post bekomt»

Eller utlagt: Kaptein Warendorph, Ridder av Dannebrog, er utnevnt til svensk og dansk konsul i Ostende, visstnok den første nordmann som har fått en slik stilling siden foreningen. Geografi var aldri en sterk Belgisk idrett.

Det gikk to år fra første til annet barn, som også var en gutt. Jens Christian kom til verden 7 september 1819 og ble døpt[xxxv] 3 november. Fadrene var Mad Susanna, Hr Hauff; Jomfru Christophea Grønvold; Hr Capt. Ager; Ole Melsom; og Hans Balken.

Året efter ser det ut til at han fremdeles er konsul i Ostende – kanskje han var en tidlig pendler:

«Le Capitaine N. Warendorph, Chevalier de Dannebrog, Consul, a Ostende.” Almanach Royal de la Cour des Provinces Meriodinales, et de la Ville de Bruxelles pour l’an 1820; a Bruxelles chez Adolphe Stapleaux, Imprimeur Libraire du Roi, et de S.A.R. le Prince d’Orange, 89[xxxvi] ».

Sommeren 1820 ble Warendorph forfremmet:

«Under 30te Juni sidstleden har Hs. K. Majestæt naadigst udnævnt den Svensk Norske Consul i Cagliari[xxxvii], N. Warendorph, til General-Consul[xxxviii]»

Han nevnes som «Nicolo» Warendorph[xxxix] i Cagliari i 1823, og igjen, under samme navn, som svensk konsul i 1832[xl]. I 1826 opptrer han som M. Warendorph, konsul for Sverige og Norge[xli].

I 1825[xlii] finner man familien bosatt i hus nummer 52 i Sandefjord. Det vil si, Warendorph er ikke tilstede – der Fru Warendorph som står først i listen over husstanden som ellers består av sønnene Christian og Jens Christan – barna av første ekteskap er det ikke spor efter her. I tillegg finner man tjenestepiken Birthe Sørensdatter [?]; enken Maren Mallene Warendorph; samt dagarbeideren Ole Dansen og familie. Den bestod av konen Methe Marie Pedersdatter; og barna Hans (5) og Anne Olea (2).

Nils Petter Warendorph fortsatte nok som konsul i Cagliari, men med besøk hjemme, innimellom. Sønnen Nicolai Lohman kom til verden 9 august 1827 og ble døpt[xliii] 7 april 1828. Fadrene ble Mad. A. B. Høst; Jomf. Wilhelmine Hvidt; Lieut. Bruenech; Hr Andersen; og Hr N. F. Hvidt – alle fra Sandefjord.

Det er nokså sikkert at Warendorph var til stede da Nicolai Lohman ble døpt, for det er notert at han kom til Christiania 4 mai 1828 og tok inn hos Zappfe[xliv].Han var kommet med dampskipet Constitutionen fra Walløe[xlv].

Gjetningsvis reiste han til hovedstaden mer eller mindre for et «intervju», for senere i 1828 ble Warendorph utnevnt til en ny stilling:

 

«Warendorph, Nils Peter. Marineoffiser, generalkonsul. Overtollbetjent i Farsund («på Hitterø») 22. nov. 1828. Ridder av Dannebrogsordenen. Død 5. feb. 1844[xlvi].“
Denne utnevnelsen førte til en beslutning om å flytte familien til Farsund, og huset i Sandefjord skulle selges:
«Torsdagen den 26de Januar førstkommende, Kl. 11 Formiddag, afholdes, ifølge Reqvisition fra Generalconsul og Overtoldbetjent, Ridder Warendorph, offentlig Auction første gang udi hans eiende og iboende Gaard med Tillegelser, under Matr.-No. 65 forhen No. 52 i Ladestedet Sandefjord, hvis bygninger ere forsikkrede i Brandcassen for 1650 Spd. – Onsdagen 11 Marts førstkommende, Kl. 11 Formiddag afholdes 2den og samme Dag, Kl. 3 Eftermiddag, 3die Gang offentlig Auction udi og over bemeldte Gaard. Gaarden kan af Kjøberen tiltrædes til April Maaneds Udgang dette Aar, og den største Deel af Kjøbesummen forventes at kunne i nogen Tid blive staaende imod imod Pant i Eiendommen. Forøvrigt erfares Conditionerne paa Auctionsstedet.
                
Laurvigs Byfoged-Contoir den 24 Januar 1829[xlvii]»

 

Den første auksjonsrunden ga visst ikke et resultat som Warendorph syntes han kunne godta, for i slutten av september ble det avholdt en ny; denne gangen bemerkes det at det er tatt pant i eiendommen for skyldig skatt[xlviii].

Første barn som ble født i Farsund var Charlotte Juliane. Hun meldte seg 9 mars 1830 og ble hjemmedøpt 21. Dåpen[xlix] ble stadfestet i kirken senere, muligvis i juli, og da fikk hun fadrene Fru Bøckman; Jfr Anne Bøckman; Oberst [NN]; N. M. Grønvold; Kjøbmand Otto; og Stud. H. Bøckman.

Samme år fikk Warendorph en «gratification[l]» av staten, uten at det er kjent hvorfor, men det synes som om Kongen har bestemt det, at Stortinget mislikte det, og derfor avskaffet den budsjettposten som ble belastet. Beløpet var 100 speciedaler.

To år senere ble det enda en pike. Ragnhild Susanna kom til verden 18 mars 1832 og ble hjemmedøpt 23. Dåpen[li] ble bekreftet i kirken 11 juni samme år, og denne gangen var fadrene Kancelliraad Bøckman; Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Friedr. [?] Saxe [?]; Fru E. M. Lund; og Jfr Sophie Storm.

Enda to år gikk, og 24 juni 1834 så Caroline Lovise dagens lys. Hun ble hjemmedøpt 4 juli og fikk dåpen[lii] bekreftet 21 september. Fadrene ble Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Procurator Ohlsen [?]; Anund [?] [NN]; Fru Grethe [NN]; og Jfr [NN] Bornemann [?].

Sønnen Carl Emil ble født 1 november 1836 og ble hjemmedøpt av faren. Carl Emil fikk hjemmedåpen stadfestet[liii] 15 mai 1837. Fadrene var Fogd Paus; Procurator Abel; Overtoldbetient Wamberg; Fru Oline Lund; og Jfr Johanna Wamberg.

Siste barn av ekteskapet mellom Nils Petter Warendorph og Kisten Angel Grønvold var også en gutt. Edvard Ratsey [?] Nicolaisen kom til verden 12 desember 1839 og ble hjemmedøpt av sognepresten annen juledag. Da dåpen[liv] ble stadfestet 28 mai 1840 var fadrene var Distriktslege [NN]; Kjøbmand Ohlsen; Frederik Warendorph; Sørine [?] Andreassen ; og Jfr Magdelone Reynert.

Den gleden som gjerne knyttes til barnedåp tok slutt nokså snart efter. Caroline Lovise døde 27 juni 1840 og ble begravet[lv] 3 juli. Hun ble seks år gammel.

 

«Dødsfald[lvi]
   At vor inderlig elskede yngste Datter, Caroline Louise, er, efter længere Tids Sygelighed, i hendes Alders 7de Aar, ved en rolig Død den 27 f. M. om aftenen Kl. 10 af Herren bortkaldt til det bedre Liv, det maae vi herved sørgeligst bekjendtgjøre for fraværende Familie og Venner.
   Farsund, den 1ste Juli 1840
M. Warendorph    N. Warendorph
fød Grønvold»

 

Stillingen som Overtollbetjent i Farsund medførte sikkert mye arbeid og ansvar, men ikke alt var av epokegjørende art:

 

«             Under No. 376 den 24de Juli 1832 angav Skipper Joachim Wildken af Memel til Transitoplag i Toldbodens Pakhus: 1 Kasse, uden Mærke, indeholdende 2 Paar Thee-kopper af Fajence, som ved ham selv fra Memel[lvii] til Mandal under No. 50 den 24 September 1830 og derfra hertil under No. 536 den 11te October 1831 blev indført.
               Saafremt ingen Eier eller Commissionair melder sig inden 6 Maaneder fra denne Bekjendtgjørelses Dato og erlægger de pahvilende Afgifter, vil Kassen med dens Indhold blive bortsolgt ved offentlig Auction overensstemmende med Toldlovens § 139.
               Farsunds Toldkammer den 19 Juni 1840
                           N Warendorph  C. Reymert[lviii]

 

Overtoldbetient, Ridder af Dannebrog, Niels Peter Warendorph, forhen Generalconsul, døde 5 februar 1844 og ble begravet[lix] 18 samme måned. Han ble 69 år gammel.

«Dødsfald[lx]
Dybt nedbøiet av Sorg, maa jeg herved tilkjendegive Familie og Venner, at det har behaget , Gud ved en rolig Død at hendkalde til sig, den 5te dennes, mi elskede Mand, Overtoldbetjent Niels Warendorph, Ridder af Dannebrog-Ordenen og forhenværende General-Konsul, i sin alders 69de Aar og vores Ægteskabs 27de Aar. Af vores 8 Børn gjenleve 7, hvoraf flere ere for smaa til at skjønne det Tab de og jeg har lidet. Af hans første Ægteskab efterlader han sig en Søn, der for Tiden opholder sige i Utlandet. Gud give mig Kraft til at bære denne Hjertesorg.
Farsund den 9de Februar 1844  Kirstine Warendorph
                                                    Født Grønvold» 

 

Og det var i Farsund Kirstine kom til å leve til hun døde som enke 3 juni 1854 og ble begravet[lxi] den 7 samme måned; Warendorph selv gikk bort samme sted i 1844.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 73. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-76
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610036.jpg
[ii] Se 159 Jens Christian Grønvold
[iii] Se 160 Ragne Hvidt
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1796, Ekteviede 1796, side 66. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-69  
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1799, side 89. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-92
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610052.jpg
Det skal innrømmes at lesningen av navnene til fadrene er usikker: håndskriften er en anelse utydelig.
[vi] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002547
[viii] Det er ikke lykkes aa finne hva dette ordet egentlig betyr, men antagelig er det en forvanskning av ”caracteriseret”, dvs. Han hadde faatt avskjed som om han var premierlöytnant, ikke som sekondlöytnant som var hans egentlige rang.
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 109
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 116
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 124
[xii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000614586
[xiii] Se 174 Wilhelm  Hvidt
[xiv][xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 131
[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 141
[xvii] Olai Ovenstad: Militärbiografier – den norske härs officerer 1628 – 1814, Bind 1 (A-H), p 375; p 372 i den elektroniske utgaven, tilgjengelig gjennom http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html
[xviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 245
[xix] Litt om historien til Sandefjord og skipene, Utdrag i fra Sandefjords historie     Skrevet av Knut Hougen; http://lardex.net/litt_om_historien_til_sandefjordskipene.htm
[xxi] Hougen, Knut, Sandefjords historie. 1: Ladestedet: omtr. 1400 til 1845, Oslo: i kommisjon: Cammermeyer, 1928, pp 191-192, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1816, side 196. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-198
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610391.jpg
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 4 (1814-1832), Ekteviede 1817, side 196. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8227&idx_id=8227&uid=ny&idx_side=-195
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427620065.jpg
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1810, side 234. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-219
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610179.jpg
[xxvi] 154 Christiana Maria Gogstad
[xxvii] 149 Ole Thorsen Gogstad
[xxviii] 150 Anne Cathrine Thue
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1811, side 152. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-156
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610116.jpg
[xxx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1812, side 157. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-161
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610121.jpg
[xxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1813, side 164. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-168
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610128.jpg
[xxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1814, side 2. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-4
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610197.jpg
[xxxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Døde og begravede 1814-1815, side 96. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-101
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610294.jpg
[xxxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1819, side 48. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-52
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610245.jpg
[xliii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1828, side 295. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-295
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610488.jpg
[xlix] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1830, side 63. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9886&idx_id=9886&uid=ny&idx_side=-64
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702610444.jpg
[l] Stortingsforhandlinger. 1830 Del 3Stortingsforhandlinger. 6, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1830_part3_vol-a
[li] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1832, side 72. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9886&idx_id=9886&uid=ny&idx_side=-73
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702610453.jpg
[lii] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 2 (1815-1836), Fødte og døpte 1834, side 85. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9886&idx_id=9886&uid=ny&idx_side=-86
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702610466.jpg
[liii] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 3 (1836-1846), Fødte og døpte 1837, side 9. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9887&idx_id=9887&uid=ny&idx_side=-6
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702620006.jpg
[liv] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 3 (1836-1846), Fødte og døpte 1840, side 21. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9887&idx_id=9887&uid=ny&idx_side=-18
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702620018.jpg
[lv] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 3 (1836-1846), Døde og begravede 1839-1840, side 111. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9887&idx_id=9887&uid=ny&idx_side=-89
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702620090.jpg
[lix] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund i Vanse, Ministerialbok nr. A 3 (1836-1846), Døde og begravede 1844, side 115. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9887&idx_id=9887&uid=ny&idx_side=-93
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070702620094.jpg
[lxi] Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Farsund, Ministerialbok nr. A 4 (1847-1863), Døde og begravede 1855, side 158. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=870&idx_id=870&uid=ny&idx_side=-128
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060111010551.jpg

Marthe Cathrine ble født 30 august og døpt[i] 12 oktober 1797, med Fru Majlender, født Grønvold; Jfr Margrethe Maria Hvidt; Lieutenant Nicolai v: Grønvold, Bøÿe Petersen, Erick Grøn og Christopher Hvidt.

Foreldrene var handelsmannen og rederen Abraham Bøckman og Maren Elisabeth Grønvold, de hadde giftet seg 21 September 1793[ii] – som kausjonister hadde de Hr Wilhelm Hvidt og Hr W Olsen

Første barn kom til verden 10 oktober 1793 – lovlig snart efter bryllupet efter tidens idealer. Dette var en gutt og da han ble døpt[iii] 18 samme måned fikk han navnet Bernt Christian. Fadrene ble Madame Anne Kierstine Larsen; Jfr: Anne Cathrine Hvidt; Oberst Lieutenant v: Grønvold; Hr Capitaine v: Mejlænder; Hr Lieutenant Friderick v: Grønvold; Hr Ole Christian Mørch; og Hr Wilhelm Olsen Goen.

Året efter ble det en pike, Anne Pernille. Hun ble født 6 og døpt[iv] 11 november 1794. For henne var fadrene Frue Mejlender; Jfr Maren Christiansdatter Brun; Hr. Lieut. Nicolai v. Grønvold; Hr Christian Conrad Fabricius; Hr Secretaire Anders Strøm; Hr Wilhelm Hvidt; og Hr Friderich Bøhme.

Så ble det, påny, en gutt. Abraham meldte sin ankomst 22 februar 1796 og ble døpt[v] 1 mars samme år med fadrene Madame Aase Angel; Jfr Kirsten Samsing; Hr Lieutenant Friderich Grønvold; Hr Jens Samsing; Hr Wilhelm Olsen og Hr Friderich Harris.

Eldstegutten Bernt Christian – den første gutten med det navnet – døde sommeren 1796, bare to år og fire måneder gammel. Han ble begravet[vi] 12 juli det året.

Samme sommer døde også Abraham, fem måneder og syv dager gammel. Han ble begravet[vii] samtidig med broren, 12 juli 1796.

Året efter ble altså Marthe Cathrine født, og efter henne den annen Bernt Christians tur i 1798. Han skulle selv få en lillebror: Abraham – den andre gutten i denne familien, med det navnet – ble født 26 april 1800. Da han ble døpt[viii] 23 juni samme år var fadrene Madame Hvidt; Jomfru Katrine Sophie Schrøeter; Lieutenant Jens Grønvold; Herr Kristoffer Hvidt; Lensmand Klavenes; Johannes Larsen Bøchman; og Herr Kiøbmand Ole Melsom.

I 1801[ix] bodde Bernt Christian i hus nummer 20 i Østre Gade i Sandefjord. Der fant man faren, den nå 30 år gamle handelsmannen og skipsrederen sammen med moren Maren Elisabeth Grønvold. Og, naturligvis søsknene: Anne Pernille; Marthe Cathrine (4); og Abraham (1).

I tillegg var det fire tjenestepiker og to menn. Disse var Maren Hansdatter (36); Elen Andrea Mathisdatter (31); Anne Christophersdatter (26); Gunnild Maria Larsdatter (21); Andreas Olsen Land (21); og Ole Hansen Moe.

Og, dessuten, en leieboer, Abraham Bøckman Bøhme som var 17 år og allerede «Coffardie styrmand»: han må ha vært en slektning.

Marthe Cathrine døde som småpike, 3 ½ år gammel, og ble begravet[x] 11 april 1801.

Huset var folksomt: foruten familien var der seks tjenestefolk: Andreas Olsen Land (21), Ole Hansen Moe (20), Maren Hansdatter (36), Elen Andrea Mathisdtter (31), Anne Christophersdatter (26) og Gunnild Maria Carlsdatter (21).

Samt en leieboer: styrmannen Abraham Bøckman Bøhme – som sikkert var en slektning.

Marthe Cathrine levet ikke opp: hun døde to måneder efter folketellingen og ble begravet[xi] 11 april 1801.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1797, side 74. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-77
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610037.jpg
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Trolovede 1793, Ekteviede 1793, side 38. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-40
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650739.jpg
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 35
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 44
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 59
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 64
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 64
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 97
[ix] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001615878
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 191
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1801, side 191. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-174
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610134.jpg

Den 28 september 1762 fødte Olea Tolfsdatter datteren Idde, faren var Tore Aachesen Klavenæsis, og den 3 oktober samme år ble den lille piken døpt[i]. Hun fikk fadrene Dorthe Hans. Klavenæsis, Christine Jensdatter, også Klavenæs, Lars Aachesen Marum, Henric Tolfsen Hou fra Tjømøe og Serg Anders Michelsen Klavenæs.

Foreldrene hadde blitt trolovet på Tjøme 12 februar 1759 – Olea var derifra – og viet[ii] samme sted 8 mars.

Om Iddes far forteller Lorens Berg[iii]:

        «Tore Aakessøn 1739-65. Han løste 1751 ut broren Lars med 120 daler, aaret efter svogeren Lars Haug med 60, og nu raadde han som selv-eier over halve klavenes. Tore døde 1765, ca. 45 aar. gift to ganger: 1. med Gjertrud Larsdatter Mellem-Marum, død 1758; 2. med Olea Tolvsdatter, datter av Tolv Torssøn Gjervaag paa Tjømø. I alt hadde Tore syv barn, fem med første, to med sidste hustru: 1. Aake Toressøn, se nedenfor. 2. Hans, levde ugift hos broren Aake, døde 1801, vel 50 aar. 3. Lars, døde 1779 i 25 aars alder. 4. Mari, g. 1767 m. Halvor Søndre Sem. t. Anne Maria, g. 1774 m. Hans Olssøn Mørk og bodde der. 6. Gjertrud Maria, fulgte moren til Sandefjord, døde 1779, 19 aar. 7. Idde, blev ogsaa med til byen, egtet 1788 Matros Anders Simenssøn i Sandefjord».

Iddes far var, da han giftet seg med moren, altså eier av halvparten av Klavenes, og hadde allerede vært gift en gang tidligere.

Tore Aachesen Klavenøs og Gjertrud Larsdatter ble trolovet 26 april 1741. Som kausjonister hadde de Hans Toresen Bjørnerød og Mikkel Nielsen Klavenæs. Vielsen[iv] fant sted 20 juni 1741.

I løpet av de neste 17 årene skulle det bli åtte barnefødsler på Klavenes. Første gangen ble det en pike, Anne, som var født 13 mars 1743 og ble døpt 3 søndag i faste – 17 mars[v], dette året. Fadrene hennes var Christence, Frantz N: Roves; Berthe, Tor Larsen M: Marums; Michel Nielsen Klavenæs; Lars Larsen Namløs; og Gulik Larsen M: Marum.

Neste barn var Aache som kom til verden 14 april 1744 og ble døpt[vi] 3 søndag efter påske, 19 april dette året. Aache fikk fadrene Thÿre, David N: Raastads; Kirsti Larsdatter M: Marum; Frantz N. Rove; Anders Halvorsen S: Sem; og Ole Andersen Klavenæs.  

To år senere ble det, påny, en pike. Mari så dagens lys 25 oktober 1746 og ble døpt[vii] 21 søndag efter trefoldighet det året, dette året falt den 30 oktober. Denne gangen var fadrene Berthe, Tor M: Marums; Mari Aachesdatter Ø: Raastad; Frantz Olsen Rove; David Olsen N: Raastad; og Gulik Larsen M: Marum.

Tre år og ên dag efter Mari meldte Hans sin ankomst, 26 oktober 1749. Da han ble døpt[viii] Allehelgensdag, 1 november, samme år var fadrene Berthe, Lars Namløsis; Marthe Larsdatter Marum; Hans Larsen Himberg; Lars Thoresen Houv paa Tjømøe; og Gulik Larsen M: Marum.

Så skulle det bli en pike igjen. Anne Maria ble født 2 februar 1752 og døpt[ix] 6 samme måned. Som fadre hadde hun Guri, Hans Himbergs; Marthe Larsdatter M: Marum; Hans Thorsen S: From; Tor Larsen M: Marum; og Hans Andersen Klavenæs.

To og et halvt år gikk, og en gutt kom til verden. Det skjedde 18 oktober 1754. Da han ble døpt[x] 23 samme måned fikk han navnet Lars og fadrene Kirsti, Laras Aachesen M: Marums; Mari Iversdatter Klavenæs; Hans Larsen Himberg; Tor Larsen M: Marum; og Lars Larsen Namløs.

De to siste barna var begge piker: de var tvillinger. Gjertrud og Mari så dagens lys 22 februar 1758. Mari ble hjemmedøpt, kanskje begge ble, men døde bare en dag gammel.

Gjertrud ble døpt[xi] – eller fikk dåpen stadfestet i kirken – 26 februar og fikk da fadrene Inger, Berthel S. Sems; Berthe Michelsdatter Klavenæs; Lars Aachesen N: Marum; Hans Andersen Klavenæs; og Anders Michelsen Klavenæs.

Mari ble begravet[xii] 1 mars. Da var også moren, Gjertrud Larsdatter – den 35 år gamle Tore Klavenæsis kone – død. De to ble gravlagt i samme kiste.

Året efter giftet altså Iddes far seg med Olea Tolvsdatter på Tjøme. Om hennes bakgrunn kan man lese, under Nedre Haug, i Lorens Bergs Tjøme-bok[xiii]:

        «Tolv Torssøn 1728-60, kom fra Gjervaag, var sønnesøn av Tolv Søndre Sundane; egtet 1723 Anne Hansdatter some sies at være fra Nedre Haug, er kanskje datter av hans paa Bruk 1. De bodde først en kort tid paa Gjervaag. Efter at ha git fra sig bruket var de nogen aar hos sønnen Hans paa Kolabæk, og her døde Anne 1773, 83 aar; Tolv døde paa haug 1776, 80 aar. Barn: 1. Olea Tolvsdatter, f 1724 paa Gjervaag, egtet 1759 Tore Aakessøn Klavenes i Sandeherred, bodde der. 2. Henrik Tolvssøn, f. 1736, egtet 1759 Idde Mikkelsdatter, døde aaret efter; egtet saa Anne Anne Hansdatter Treidane, fik jordvei paa Kolabæk. 4. Kari, døde ugift 30 aar gl.».

Så giftet Iddes mor seg med Thore Klavenes i 1759, og fikk sitt første barn året efter.

Gjertrud Marie kom til verden på Klavenes 23 august 1760 og ble døpt åtte dager senere. Da fikk hun fadrene Kirst, Lars Aachesen V. Marums; Anne Michelsdatter Klavenæs; Hans Larsen Himberg; Corporal Anders Michelsen Klavenæs; og Hans Tolfsen Houg fra Nøtterøe.

Og så var det Idde, og efter henne, 30 oktober 1764, en dødfødt[xiv] lillesøster som ble bragt til kirken noen få dager senere.

Seks måneder senere, da Idde var tre år gammel, døde faren hennes. Tore Aachesen Klavenæs gikk bort i en alder av 44 ½ år 10 mars 1765. han ble begravet[xv] 17 samme måned.

Hvornår Idde kom til byen, sammen moren naturligvis, er ikke kjent. Men hun ble konfirmert[xvi] 19 søndag efter trefoldighet – 5 oktober – 1777 og er da notert som boende i Sandefjord og er listet opp som nummer fem blant de 31 pikene – medregnet gutten var kullet på 61 ungdommer denne høsten.

Hva Idde gjorde de neste årene er helt ukjent – sannsynligvis kom hun i tjeneste et eller annet sted, det var slik unge kvinner lærte de ferdighetene de trengte som ektefelle.

Idde giftet[xvii] seg 29 desember 1788 med ungkar Anders Simensen fra Sandefjord. Paret hadde kausjonistene Simen Castensen fra Sandefjord og Christen Guttormsen, sammesteds: dette var det siste av 27 på some var «Trolovede og Copulerede i Aaret 1788».

Første barn meldte seg utpå høsten året efter, 26 september 1789[xviii]. Da pikebarnet ble døpt[xix] 2 oktober fikk hun navnet Gjertrue Maria og fadrene Ellen Maria, Lars Børgesens paa Sandefjord; Sophia Simonsdatter, Sandefjord; Lars Børgesen, Sandefjord; Ole Olsen, Sandefjord; og Thore Aagesen Klavenæs.

Det skulle bli tre piker til. Christiana Sophie ble født 10 oktober 1792 og døpt[xx] 16 samme måned. Da var fadrene Maren Madsdatter; P: Anne Jørgensdatter; Lars Børresen; Hans Rasmussen; og Nils Johannesen – alle fra Sandefjord.

Kristiane fikk ikke leve opp: hun døde og ble begravet[xxi] 9 mars 1793, i en alder av fire måneder.

Karen Thorine ble født 2 og døpt[xxii] 7 oktober 1796. For henne ble fadrene Mad: Anne Cathrine Gogstad; P: Karen Larsdatter; Lars Børresen; Carsten Nielsen; og Hans Johannesen Grøn. Det er ikke notert i kirkeboken men efter all sannsynlighet bodde alle disse i Sandefjord.

Fjerde barn var Anne Sofia, som kom til verden 8 oktober 1798. Da hun ble døpt[xxiii] 17 samme måned, var fadrene Anne Thorsdatter Klavenæs; Kisten Magrete Johannesdatter, Sandefjord; Anders Laschen; Ole Simensen; og Peder Johannesen fra Sandefjord.

I 1801[xxiv] bor Idde i hus nummer 19 i Østre Gade i Sandefjord, sammen med mannen – nå matros – og moren, Oline Tolvsdatter[xxv]; samt de tre døtrene Gjertrud Maria (13); karen Thorine (5); og Anne Sophie (3). I tillegg fant man i huset også den 61 år gamle enken, Helvig Pedersdatter[xxvi]; hennes voksne sønn, 26-åringen Peder Johannesen[xxvii] som også var matros og, dermed en kollega av husets herre.

Det kan se ut til at Idde og Anders fikk et femte barn noe efter folketellingen, han ble kalt Simon Christian da han ble døpt[xxviii] 29 juli 1802. Fadrene hans var Emmerense Halvorsdatter; Maren Billovsdatter; Johannes Berg; Hans Johannesen Grøn; og Niels Sørensen – alle fra Sandefjord.

Det er ikke lykkes å finne informasjon om Iddes senere livsløp, men det ser ut til at hun overlevet sin mann, for hun er nevnt som arving og ektefelle i skiftet[xxix] efter Anders som ble avsluttet 17 november 1804. De andre arvingene var Anne Sophie (7); Simen (2); Gjertrud (15); og Karen Torine (9).

Enke og legdslem Idde Thorsdatter i Sandefjord døde første juledag 1830[xxx] og ble begravet[xxxi] nyttårsaften.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1762, side 82. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-85
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650491.jpg
[ii] SAKO, Nøtterøy kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1738-1790, s. 249
[iii] Berg, Lorens: Sandeherred: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania: I kommission hos Norli, 1918, pp 237-238, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 154
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 28
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 36
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 45
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 52
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 59
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 69
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 232
[xiii] Berg, Lorens, Tjømø: en bygdebok: historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold: med bygdekart, jordplanche og 430 billeder / Lorens Berg ; med sær-avsnit av A. W. Brøgger… [et al.]; utgitt av Tjøme kommune, Tjøme:Kommunen, 1980; p 369, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048054
[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 88
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 242
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Konfirmerte 1775-1780, side 141. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-144
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650550.jpg
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1788, Fødte og døpte 1780-1781, side 180. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-184
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650590.jpg
Det er mulig – teksten er litt utydelig – at 29 desember 1788 er trolovelses-dagen, og at brylluppet stod i februar 1789.
[xviii] Samme dag ble Thomas Jefferson utnevnt til USAs første utenriksminister. Se https://en.wikipedia.org/wiki/1789#July%E2%80%93September
[xix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 4
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1792, side 27. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-29
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650728.jpg
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1793, Døde og begravede 1793, side 36. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-38
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650737.jpg
[xxii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 59
[xxiii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 82
[xxiv] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002467
[xxv] Se 96. Oline Tolvsdatter
[xxvi] Se 97 Helvig Pedersdatter
[xxvii] Se 98 Peder Johansen
[xxviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1802, side 109. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-112
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610072.jpg
[xxix] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000614480
[xxx] Hvorfor hun ikke er med i folketellingen av 1825 i Sandefjord er ikke kjent.
[xxxi] SAKO, Sandar kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 132

Inger Johanne ble født et drøyt år efter at foreldrene giftet seg. Hun kom til verden den 21 november 1787 og ble døpt[i] den 29 samme måned med fadrene Ellen, Niels Michelsens; Johanna Ellefsdatter; Mathias Nicolaisen; Niels Amunsen; og Giert Jahnsen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Ellef Christophersen fra Hasle, yngste sønn i en familie med mye sorg, og Johanne Cathrina Jacobsdatter[ii] – hun var født og oppvokst i Sandefjord, og var noen år eldre – hun var født i 1758.

De to trolovet seg 3 november 1786 med kausjonistene Thoer Jensen, Haasle, og Anders Gundersen fra samme sted. Vielsen[iii] fant sted 3 januar 1787. Paret slo seg ned i byen.

De skulle få flere barn. Først ut var Inger Johanne. Så fulgte Christopher – ett år og en dag efter storesøsteren, 22 november 1788. Han ble døpt[iv] 28 november og fikk fadrene Maren Sophia, Giert Christiansens i Sandefjord; Maren Ditmandsdatter, Sandefjord; Peder Møller; Christopher Andersen Haasle; og Niels Joonsen Pyntestuen.

Det skulle bli fire gutter til. Jahcob så dagens lys 9 oktober 1790 og ble døpt[v] 18 samme måned. Fadrene var Christine, Thor Sørensens i Sandefjord; Ellen Sørrensdatter, Sandefjord; Christopher Ellefsen Hasle; Thor Sørrensen, Sandefjord, og Niels Sørrensen, Sandefjord.

To år senere, 2 februar 1792, var det Anders’ tur. Da han ble døpt[vi] 8 februar fikk han som fadre Abigail Christophersdatter Hasle; J. Idde Olsdatter; Thor Sørensen, Sandefjord; Ole Olsen, Sandefjord; og Hans Christophersen Hasle.

Nest siste barn, Abraham, meldte sin ankomst 20 februar 1796 og døpt[vii] 28 samme måned. Denne gangen var fadrene Gunil Larsdatter og P. Anne Rasmusdatter; Christopher Andersen Hasle; Niels Sørensen; og Hans Christophersen.

Og, helt til slutt, Ellef som ble født 15 oktober 1797. Han ble døpt[viii] 24 samme måned og denne gangen valgte foreldrene Anne Hansdatter Gogstad; P. Anne Cathrine Christophersdatter Hasle; Ole Michelsen; Niels Aasmunsen; og Hans Christophersen Hasle.

Ellef skulle ikke få leve opp. Han døde senvinteren 1798, knappe fem måneder gammel. Han ble begravet[ix] 7 mars.

Tenåringen Inger Johanne bodde i 1801[x] fremdeles hos foreldrene i hus nummer 6 Væstre Gade, sammen med brødrene sine: tobakksspinnerdrengen Christopher (13), Jacob (11), Anders (9), og Abraham Ellefsen (5).

Ved siden familien – faren var «Dagarbeyder» og tjente sikkert ikke allverden, så de måtte vel spe på litt gjennom utleie – hadde de to leieboere: Mari Pedersdatter, en 55 år gammel enke med en 26 år gammel sønn som var «Krøbling og har ophold af byen»; og «Rokkerdreyer» Ole Nielsen Tangen med kone Oline Johnsdatter som var gift for annen gang, og deres datter Berthe Maria på fem år.

Inger Johanne ble konfirmert[xi] 17 søndag efter trefoldighet, 2 oktober, i 1803, og ble efter overhøringen gitt karakteren «meget».

Faren til Inger Johanne, Ellef Christophersen, døde våren 1812 og ble begravet[xii] 24 april det året. Han ble 47 år gammel.

21 november 1824 ble det lyst for Inger Johanne; da var hun 37 og den utkårede var Peder Henriksen på Sandefjord, som hun selv, og med sine 24 år var han adskillig yngre enn bruden. Vielsen[xiii] fant sted 2 januar 1825. I Vestfold-slekt er hun betegnet som «enke», men dette er ikke tydelig fra kirkeboken, og noe tidligere ekteskap er ikke funnet – foreløbig.

Knappe fire uker senere, den 27 januar fødte Inger Johanne, på Prestegaardseje, parets første barn, datteren Gunnil Maria. Hun ble døpt[xiv] 13 februar med fadrene Gunnil Maria Jensdatter; Inger M Henriksdatter; Henric Andersen; Anders Henriksen; og Ole Henriksen Prestegaardsejet.

Denne datteren ble konfirmert[xv] 4 oktober 1840, og fra kirkebokinnførselen lærer man at på den tiden bodde paret på Myhra under prestegården – og at Gunnild Maria fikk karakteren «meget god» ved overhøringen. Og at hun ble vaksinert på Haukerød 9 oktober 1825.

Hvor det ble av Inger Johanne – og for den sakens skyld, Peder – er det ikke lykkes å fastslå, ei heller hvornår de døde.

En 41 år gammel Gunnild Maria Pedersdatter er i 1865[xvi] gift med Hans Hansen, «Pladsmand Selveier og Sømand» på Furrestad Lille, men det er ikke noen foreldre til stede.


[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1788, side 284. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-291
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650697.jpg
[ii] Se 207 Johanne Cathrina Jacobsdatter
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1787, side 178. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-182
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650588.jpg
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 147
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 11
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 23
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 59
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 74
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 84
[x] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002607
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Konfirmerte 1802-1805, side 242. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-227
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610187.jpg
[xii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 204
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1825, side 209. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-211
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610404.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1825, side 164. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-167
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610360.jpg
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1840, side 536-537. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-211
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051044.jpg
[xvi] Folketelling 1865 for 0724L Sandeherred prestegjeld, Sandeherred sokn, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038120003674

I 1801[i] var Lars, 16 år gammel, «Antaget som» «Smeededræng» hos Maren Sophie Knudsdatter[ii], av yrke «Værtshuus og smeedearbeyde» selv om smeedearbeydet nok ble besørget av hennes eldste sønn, Mestersmeed Christen Lorentz Sørensen.

I smien – og i huset – fant man også Marens to sønner av annet ekteskap – Søren Lorentz (15) og Christian (12) Gjertsen, begge var «I smeedlære hos modern»; og den 52 år gamle enkemannen Ole Pettersen som Arbeyder som smeedsvend.

Maren Sophie, som var 48 og enke for annen gang, stelte antagelig mest med vertshuset og til å hjelpe seg hadde hun tjenestepike Berthe Maria Erlandsdatter (23) som sikker også hjelp til med datteren Berthe Heleene som var 9 og sagt å være «… en Krøbling og neppe vil blive i Stand til nogensinde at forsørge og underholde sig selv[iii]»

I tillegg til familien og de ansatte bodde også leieboeren Jens Mathiesen i hus nummer 2 i Vestre Gate; han var 37, ugift, og «Premier lieutenant ved 2det aggerhuuske nat. inf. Reg»

Navnene Lars og Nielsen er ikke helt ualminnelige, for å si det mildt. I folketellingen for 1801 er det to av dem bare i Sandherred, men «den andre» er allerede 47 og gift for annen gang og har flere barn.

En Lars Nielsen som passer i alder var fra Torstad (Tørrestad) der han ble født 26 og døpt[iv] 30 januar 1785; han var sønn av Niels Gullichsen og Berthe Larsdatter og fikk fadrene Marthe, Jacob Christensens Torp i Anneboe Sogn; Maren Helgesdatter Berge i Codals Sogn; Jacob Christensen Torp i Anneboe Sogn; Hans Evensen N From; og Poul Olsen Torstad.

Denne guttens kandidatur til posten som Smeededreng Sandefjord styrkes noe ved at han ikke er tilstede på Tørrestad ved folketellingen i 1801[v]: han kunne ikke være to steder på en gang, på tross av smed-yrkets eldgamle tilknytning til mørkets krefter.

Tross iherdig lesning av listene over konfirmanter 1799 – 1804, en av de verste kråketå-periodene, er det ikke lykkes å finne Lars’ konfirmasjon. Ei heller er det funnet noe passende ekteskap: den Lars som gifter[vi] seg med Helena Jacobsdatter Gogstad 8 oktober 1826 er en annen.

Derimot er det ikke usannsynlig at vår Lars kom opp i vanskeligheter utpå sommeren 1816; den 15 november det året fødtes en pike som fikk navnet Anne da hun ble døpt[vii] den 24 samme måned: Anne kom til utenfor ekteskap og var datter av Ingebor Aagesdatter Rød. Fadrene var Anna Hansdatter Hasle; Helvig Isaksdatter Unneberg; Ole Hansen Hasle; Hans Freberg; og Lars [NN] Gogstad.

Hvornår Lars døde og ble begravet er det ikke lykkes å finne ut av. Men det kan nevnes at han ikke er å finne i folketellingene for 1825 eller 1865: hverken i Sandefjord eller i Sandar; av de ti personene som har samme navn i 1865 og er født mellom 1780 og 1790 er det ingen som er rimelige som kandidater.

Men: hvis Lars hadde begitt seg på smedens vei, hadde han vel kanskje slått in på tradisjonen med å reise til flere smeder for å lære, og hvor han så kan ha tatt veien er vanskelig å gjette.


[i] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002588
[ii] Se 189 Maren Sophie Knudsdatter
[iii] Skifteregister for Larvik byfogd 1672-1812, https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000614089 Opprinnelig var dette en oplysning fra det gamle Digitalarkivet, men med omlegningen er mye informasjon blitt eliminert. Men noe er fremdeles tilgjengelig: Digitalarkivet
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1785, side 196. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-200
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650606.jpg
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1826, side 212. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-214
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610407.jpg
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1816, side 16. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-19
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610212.jpg

I 1801[i] var Gunnild Rasmusdatter tyve år og tjenestepike hos handelsmannen Christopher Thue og dennes annen kone, Anne Henriette Lund, i hus nummer 1 i Vestre Gate.

Det er noe uklart hva Gunnilds opphav var, men det kan ha vært som uekte datter av soldaten Rasmus Andersen på Store Førstad og Pigen Maren Andersdatter. Denne Gunild ble født på Schaaren 6 april 1778 og døpt[ii] 8 april; hun fikk fadrene Anna, Søren Michelsens S Bergan; Anna Maria Hendrichsdatter Schaaren; David Rasmusen Schaaren; Michel Larsen Røen; og Anders Mathiesen Schaaren.

Om hun var aldri så mye uekte så giftet foreldrene seg efter hvert. De ble trolovet 25 oktober 1779 og da var kausjonistene Svennung Jonsen Store Førstad og Anders Olsen sammesteds. Vielsen[iii] fant sted 3 januar 1780.

I løpet de neste 15 årene skulle Gunnilds foreldre få seks barn – fire piker og to gutter – men ikke alle levet opp.

Først av disse var Barbara, som kom til verden på Førstad Store 22 juli 1780. Da hun ble døpt[iv] 20 samme måned var fadrene Maren, Anders Olsens; Marthe Svennungsdatter; Hans Christophersen; Anders Olsen; og Matthis Hansen – alle på St. Førstad.

Så fulgte Anne Maria, men først efter fire år. Hun så dagens lys 12 februar 1784 og ble døpt[v] 22 den måneden. Denne gangen var fadrene Maren, Anders Olsdatters St. Førstad; marthe Svennungsdatter St. Førstad; Anders Olsen, St. Førstad; Christen Andersen fra Aasildrøed i Hædrum Sogn; og Peder jacobsen St. Førstad.

Anne Maria fikk ikke leve mer en 14 måneder. Hun døde 16 april 1785 og ble begravet[vi] 24.

Nokså nøyaktig et år efter at de mistet Anne Maria, fikk Gunnilds foreldre enda en pike. Hun ble født 13 april 1786 og døpt[vii] ti dager senere. Da fikk hun, naturlig nok, navn efter den døde søsteren og ble hetende Anne Maria. Som fadre fikk hun Maren, Anders Olsens St. Førstad; Gunnil Larsdatter St. Førstad; Anders Olsen St. Førstad; Matthis Hansen Amundrød i Hædrum Sogn; og Mathis Andersen St. Førstad.

Den sist pike i denne søskenflokken ble Ana Cathrine. Hun meldte sin ankomst 21 august 1792 og ble døpt[viii] 30 august. For henne ble fadrene Ana, Hans Christophersens; Line Svennungsdatter; Anders Olsen; Mathis Andersen; og Nils Svennungsen – alle fra St. Førstad.

Da hun var 14 år gammel og vel så det, fikk Gunnild en lillebror da Anders ble født 25 november 1792. Ved dåpen[ix], 2 desember 1792, var fadrene Marie Christophersdatter; P. Ragne Svenosdatter; Anders Olsen; Mathis Andersen; og Niels Svenosen – alle fra Furrestad.

Anders skulle ikke få leve. Han døde bare to måneder gammel og ble begravet[x] 3 februar 1793.

Også denne gangen skulle det bli et barn til, og også denne gangen ga man barnet samme navn som den de hadde mistet. Denne Anders kom til verden 26 januar 1795 og hjemmedøpt samme dag. Dåpen[xi] ble stadfestet i kirken 1 februar. denne gangen valgte foreldrene fadrene Anne Larsdatter; P. Christine Andersdatter; Sveno Jensen; Niels Svenosen; og Mathis Andersen – alle på St. Furrestad.

Gunnild Rasmusdatter Furrestad ble konfirmert[xii] 18 søndag efter trefoldighet i 1795, det var oktober dette året[xiii]. Hun er ført opp som nummer 23 av de 33 pikene som, sammen med 23 gutter, utgjorde kullet på 56 ungdommer som kom for presten denne høsten.

Et år senere skulle Gunnild miste sin far, Rasmus Andersen Førstad da han bare var 46 år gammel. Han ble begravet[xiv] 14 august 1796.

Året efter giftet Gunnilds mor seg på nytt. Den utvalgte var Ole Larsen Krogen. De trolovet[xv] seg 9 juni 1797 og hadde da som kausjonister Hans Christensen og Niels Svenosen – begge fra Furrestad. Vielsen[xvi] fant sted 17 juli samme år. Ole Larsen giftet seg for første gang.

Fire år senere ga Ole Larsen avkall på bruket på Furrestad, men bodde der ved folketellingen i 1801[xvii], da Gunnild altså var i tjeneste nede i byen.


[i] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002578
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1778, side 124. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-127
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650533.jpg
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 174
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 133
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 192
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 271
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 199
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 4
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 30
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 36
[xi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 49
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Konfirmerte 1795-1796, side 239. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-224
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610184.jpg
[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 64
[xv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 76
[xvi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 77
[xvii] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002054

En gutt ved navn Søren Rasmussen, og bosatt på «Krigen[i]», sør på Veierland, ble konfirmert i Schee Annex 14 oktober 1787[ii] og det er vel rimeligvis den samme personen som bor i Sandefjord i 1801 med navnet Søren Rasmussen Kriiken, og skipper av yrke[iii].

Søren var sønn av Rasmus Nielsen og Abigail Pedersdatter på Krigen, og ble døpt[iv] den 16 juli 1769; fadrene var Herman Christensen Tangen; Hans Sørensen [?] Albye; Tor Tangen; Helvig Hansdatter Tangen; og Anne Maria Hansdatter Tangen.

Om familien og stedet forteller Lorens Berg[v] i bygdeboken for Stokke:

«Anden halvpart.

     Rasmus Nilssøn 1757-78, betalte 180 rd. for halve Krika. Han var søn av Nils Andersen Helgerød i Sandeherred; hadde 1757 egtet Abigael Persdatter fra samme bygd. Det ser ut til at Rasmus 1778 nødtvungent maatte sælge jordveien til Hans Oslebakke, men sønnen Nils løste den tilbake. Rasmus døde 1800, 76 aar. – Ni barn, herav vokste fem op: 1. Anne, f. 1758, egtet 1791 Kristen Hanssøn i Melsomvik. 2. Nils, se nedenfor. 3. Per Rasmussøn, f. 1762, egtet Idde Madsdatter Hudø og bodde en tid der; han kjøpte 1796 av Erik Holmen briggen Brødrene (20 lester). 4. Anders, f. 1765, levde 1801 ugift i Melsomvik. 5. Søren Rasmussøn, f. 1769, gift 1800 m. Emmerense Maria Holm, datter av Halvor Holm paa Gunnestad, Nøtterø; de bodde i Sandefjord».

Sørens foreldre hadde giftet seg i Sandeherred 12 år før han selv kom til verden. Rasmus og Abigael ble trolovet 23 april 1757. Som kausjonister hadde de Jacob Christensen Engøe og Henric Larsen Watager. Vielsen[vi] fant sted 26 oktober samme år.

De var altså nokså nygifte da Rasmus overtok som bruker på Krika, og det var der de bodde da første barn kom til verden året efter, og ble døpt[vii] 1 mars 1758. Anne fikk fadrene  Andor Herman Christenssøn; Jacob Christenssøn Tangen; Anne Hansdatter Tangen; og Sara Nielsdatter Vestgaarden.

Niels så dagens lys to år senere, og ble døpt[viii] 7 september 1760. Denne gangen var fadrene Espen Jensen Maahs; Tohor Christensen Tangen; Christen Hermansen Tangen; Adel Christensdatter Westergaarden; og Sara Nielsdatter Westergaarden.

Så var det Peder – han ble født høsten 1762 og døpt[ix] 10 oktober det året. Peders fadre ble Hermand Christensøn Tangen; Christen Hermandsøn Tangen; Peder Nielsen Westergaarden;  Live Kieldsdatter Klaastad; og Sara Nielsdatter westergaarden.

To og et halvt år efter Peder meldte Anders sin ankomst. Han ble døpt[x] 12 februar 1765 med fadrene Peder Hansen Helgerøed fra Sandeherred; Christen Hermansen Tangen; Hans Christensen Havnen; Anne Tolvsdatter Krigen; og Berte Jørgensdatter Havnen.

Sistemann før Søren ble født forsommeren 1767. Gunder ble døpt[xi] 3 juni 1767 og fikk fadrene Tor Christophersen Vestgaarden og hans Hustrue;             Herman Christensdatter Tangen; Tor Christensen Tangen; og Anne Cathrine Nielsdatter Vestgaarden.

Og to år efter dette, Søren, som neste gang kom til syne i forbindelse med konfirmasjonen.

På den da folketellingen i 1801[xii] ble foretatt, var Søren 29 år gammel og gift med Emmerenze Maria som var 21 og ikke hadde noe efternavn – i folketellingen. I kirkeboken, derimot, er hun fullt utstyrt: vi finner et ekteskap[xiii] inngått i Sandar 14 mars 1800, mellom Søren Rasmussen Weijerland (?) og Pigen Emmerentze Halvorsdatter.

Søren og Emmerenze Maria bodde på denne tiden i hus nummer 32 i Østre Gade, med en 13 år gammel tjenestepike, Anne Larsdatter, og en 50 ar gammel leieboer, Anne Kirstine – uten efternavn – en ugift dame som levet av håndarbeid. I hus nummer 33 bodde Wilhelm Hvidt, rederen, så nabolaget var jo bra.

Første barn var Anne Marie. Hun ble født 3 og døpt[xiv] 19 august 1801. Da var fadrene [NN] Halvorsdatter [NN]; Kirsten Magrete Grøn, Sandefjord; Hans [NN], Sandefjord; Kristen Lorentz Sørensen, Sandefjord; og Hans Johannesen Grøn.

Efter henne fulgte Hans, som ble født 26 august 1804 og døpt[xv] 19 september samme aar med fadrene Karen [?] Halvorsdatter [NN]; Anne Marie Wejer; Kristen Lorentz Sørensen; Ole Foxerød; Niels Larsen Asch; og Anders Hendricksen [?] Lerck [?] – alle, med et mulig unntak for Karen, fra Sandefjord.

Hans levet ikke opp: han døde i 1805 og ble begravet 4 juni det året, fem måneder gammel[xvi].

Året efter ble det, påny, en gutt. Hans Laurentius ble født 19 mai 1806, og døpt[xvii] 31 samme måned med fadrene Maren Rønn; Marte Gunnersdatter; Matthias Hansen; Ole Kristesen Grøn; og Hendrik [NN] – antageligvis alle fra Sandefjord.

Det skulle gå hele seks år frem til neste, kjente, barn. Abigael ble født 6 februar 1812 og døpt[xviii] 11 mai samme år, hun fikk fadrene Inger Kristoffersdatter; Karen Larsdatter; Abraham Larsen; Kristian Giersøe; og [NN] Lindberg – alle fra Sandefjord.

Efter Abigael kom det to yngre søsken:

Jacob Friderik ble født 25 mars og døpt[xix] 28 juni 1818, og fikk fadrene Kisti Jonsdatter; Anne Malene Knudsdatter; Tosten Berg; og Thor Tholvsen – alle fra Sandefjord.

Sørine Marie – attpåklatten – ble født 7 mai og døpt[xx] 19 august 1821 og fikk fadrene Ingeborg Halvorsdatter; Helene Hansdatter Watager; Jacob Glasmester, Sandefjord; [NN] [NN] Råstad; og Simon [NN], Sandefjord.

I 1825[xxi] bor Skipper Søren Rasmussen Kriga og Emmerenze Maria i hus nummer 27 i Sandefjord, sammen med barna Hans Larurentzius som nå er 20 år og seiler som matros; og barna Jacob (8) og Severine Maria. Det bor flere på samme eiendom, det er den 51 år gamle matrosen Mads Paulsen og hans to år yngre kone Christine Jensdatter.

Emerentze Marie Halvorsdatter døde i Sandefjord og ble begravet[xxii] 16 februar 1837.

Søren Krika levet til 1846 og ble begravet[xxiii] 1 mai det året, 77 år gammel.


[i] ”Kriigen” i Stokke, mer nøyaktig: på Veierland.
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 2 (1732-1770), Fødte og døpte 1769, side 193. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8212&idx_id=8212&uid=ny&idx_side=-196
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426610469.jpg
[v] Berg, Lorens; Stokke, en bygdebok, historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekart, jordplanche og billeder. Fuldført av arkivar N. Hals og Øivind Berg med særavsnit av professor Jakob Schetelig, konservator, Bjørn Hougen, landbruksskolebestyrer B. Ramstad, antikvar Anders Bugge og kirkesanger Kr. Andersen. Utgit av Stokke kommune, Oslo,  det Mallingske Bogtrykkeri 1928; under 32. Krika. http://www.vestfold-slekt.net/stokke/bygdebok/
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1733-1788, s. 163
[vii] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 110
[viii] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 120
[ix] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 128
[x] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 176
[xi] SAKO, Stokke kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 185
[xii] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002559
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Ekteviede 1799-1814, side 215. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-199
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610159.jpg
[xiv] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1789-1814, s. 103
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1804, side 121. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-124 
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1806, side 196. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-180
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1806, side 131. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-134
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1812, side 158. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-162
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1818, side 35. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-39
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1821, side 68.
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, side 708-709. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-301
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051134.jpg
[xxiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1846, side 738-739. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-316
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051149.jpg

Maren Kirstine var datter av Bilou Pedersen[i] og Elsebeth Jacobsdatter[ii] og ble født 28 februar 1780, dåpen[iii] ble holdt 4 mars og da var fadrene Madme Elsebeth, Clement Michelsens fra Sandefjord; Jomf Elisabeth Kielman; Monsr Wilhelm Hvidt; Monsr Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich  Kiær – alle fra Sandefjord.

Foreldrene trolovet seg 19 november 1768. Kausjonistene var Søren Pederssøn og Jacob Olsen fra Sandefjord. Vielsen[iv] fant sted 10 desember.

Om onkelen Ingvold[v] klarte seg med én sønn avlet Billo og Elsebeth ikke færre enn 11 barn. Det begynte med Petronelle Birgitte høsten efter bryllupet: hun kom til verden 10 september 1769 og ble døpt[vi] 14 same måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Msrs; Johannes Schjöllert; og Søren Holch – alle fra Sandefjord.

Petronelle døde nokså snart: hun ble bare litt over to uker gammel. Det skjedde 26 september 1769 og hun ble begravet[vii] 30 samme måned.

Ett år senere fikk Elsebeth en gutt, Peder. Han kom til verden 21 september 1770 og ble døpt[viii] 26 samme måned. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fra Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Johan Maylænder fra Buegaarden; samt Johannes Nielsen og Lars Jensen fra Sandefjord.

Så gikk det to år og Johan Peder meldte sin ankomst. Det skjedde 11 desember 1772 og dåpen[ix] fulgte 16 samme måned – da med fadrene Mad: Cathrine Marie, Willum Hvidts; Jfr. Anne Knudsdatter Hellevad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjöllert; og Ole Holch – alle fra Sandefjord.

Høsten efter, 17 august 1773, døde Peder. Det vil si, han var nå utstyrt med ett ekstra navn og ble begravet[x] som Nikolai Peder 23 samme måned. Tre dager efter at Nikolai Peder døde mistet foreldrene minstegutten også. Johan Peder døde 20 august og ble begravet[xi] samtidig som broren, 23 august 1773.

Dermed var foreldrene barnløse igjen, det varte et års tid før de fikk Ole Christian 24 juli 1774 og fikk ham døpt[xii] dagen efter, 25 juli. Da fikk han fadrene Ellen Maria, Ingvol Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og Hans Wilhelm Lindgaard, Sandefjord.

Neste pause ble litt lenger, det gikk litt over tre år til Peder så dagens lys 29 oktober 1777. Han ble døpt[xiii] 5 november samme år og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helene Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord.

Så ble det, da Maren kom til verden, en pike igjen – efter 11 års opphold.

Og påny: 20 mai 1782 fødte Elsebeth tvillingpikene Sørine Bergitte og Bergitte Kristine. Bergitte Kristine ble hjemmedøpt – man vil vel gjette de begge ble – og døde en dag gammel. Sørine Bergitte ble døpt[xiv] fredag 24 mai og fikk fadrene Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgesen – alle fra Sandefjord. Bergitte Kristine ble begravet[xv] samme dag som tvillingsøsteren ble døpt: 24 mai 1782.

Sørine Birgitte levet ikke opp hun heller, hun gikk bort 21 september 1783 og ble begravet[xvi] lørdag 27 september samme år.

Ett år senere ble det nok en pike, og hun fikk navn efter sin avdøde søster, Sørine Bergitte. Hun kom til verden 9 august 1784 og ble døpt[xvii] 14 samme måned og fikk da fadrene Inger Maria, Hendrich Wejers fra Sandefjord; Hanne Christophersdatter fra Prestegaarden; Msr Christopher Thue fra Sandefjord: Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet, Sandefjord.

Broren Bilov ble født 16 desember 1786 og døpt[xviii] lille julaften samme år: han fikk fadrene Maria Magrete, Peder Høgs; Jomfr: Anna Margrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Wejer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.

Faren døde den 29 mars 1789, den 4 april ble han begravet[xix], 45 år gammel.

Marens mor, enken, fikk et nytt barn 6 april samme år; hun kalte ham Bilov ved dåpen[xx] 11 samme måned – selv om hun hadde en gutt ved det navn fra før. Fadrene var mad: Helvig Kirstin, Sr Waales på Sandefjord; Jomf: Johanne Kirstine Kielman, Sandefjord; Sr. Wilhelm Olsens, Sandefjord; Mr jens Lie, Sandefjord; og Mr Christian Mørck fra Tønsberg.

Sønnen Bilov, den litt eldre, døde 16 august 1789 og ble begravet[xxi] 21 samme måned – knappe tre år gammel.

Maren ble konfirmert[xxii] 18 søndag efter trefoldighet i 1795. Hun er ført opp som nummer 29 av 33 piker; medregnet guttene var kullet på 56 ungdommer som kom for presten denne høsten.

I 1801[xxiii] er Maren 22, ugift og tjenestepike i huset hos Wilhelm Hvidt og Catherine Holck: nummer 33 i Østre Gade: moren og søsknene bodde i nummer 13[xxiv], så hun var ikke så skrekkelig langt hjemmenifra.

Wilhelm Hvidt presiderte over et stort hushold: 12 mennesker med stort og smått: bortsett fra en sønn og en datter med sin egen datter, bestod befolkningen av fire tjenestefolk og tre slektninger av husets frue, Catharina Holck: alle diss var ugifte og levet på rederens bekostning.

Marens mor hadde fremdeles fire barn boende hos seg – rent bortsett fra at de to eldste var sjøfolk og sikker borte lange tider ad gangen; to yngre søstre bodde øyensynlig hjemme. Og man kan notere seg at mens moren var flyttet inn i et hus full av Holck’er så hadde more hennes tatt inn en leieboer som het Søren Jens. Holck, han var matros og ikke fullt så fornem, men det synes som han levet på egen bekostning.

I 1820 giftet[xxv] Maren seg med enkemannen Svend Larsen Røre fra Slagen: han var da 40 år gammel. Maren er notert å være 36. Forloverne var Tosten Johannesen Skomaker, og Berthel Fosberg.

19 august 1822 fødte Maren en datter som fikk navnet Elisabeth ved dåpen[xxvi] den 30 samme måned, bivånet av Elisabeth Lindberg; Dorte Olsdatter; Tosten Berg; Otto Andersen; og Jens Christophersen – alle fra Sandefjord.

I 1825[xxvii] finner man Svend Larsen og kone, nå med navnet Maren Kristensdatter – men det kan være en slurvefeil av folketelleren i hus nummer 20 i Sandefjord. Sammen med dem bor 14-åringen Petronelle Olsdatter – Det er usikkert hvem hun er og kanskje var hun bare på besøk – og deres felles datter Elisabeth, som er fire år gammel nå. I huset bor også et par andre: den 79 år gamle enken Elisabeth Jacobsdatter; og ekteparet skomaker Lars Olsen og Maren Andersdatter, de er henholdsvis 34 og 29 år gamle.

Efter dette ser man ikke noe større til Maren. Et lite glimt i forbindelse med at datteren Elisabeth Svendsdatter ble konfirmert[xxviii] 30 september 1839. Hun får karakteren god og er ført opp som nummer seks av pikene. Man får også å vite at Svend Larsen var arbeidsmand av yrke.

Maren – nå skrevet Mari Bilovsdatter, arbeidsmann Svend Larsens hustru – døde 66 år gammel 15 august 1846 og ble begravet[xxix] den 21 samme måned.


[i] 1742-5 Bilov Pedersen
[ii] Se 50 Elisabeth Jacobsdatter
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1780, side 131. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-134
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650540.jpg
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Ekteviede 1768-1770, side 169. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-172
[v] 1762-105 Ingvold Pedersen
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1769, side 101. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-104
[vii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1770, side 248. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-252
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1770, side 104. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-107
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1773, side 109. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-112
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1773, side 253. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-257
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1773, side 253. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-257
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1774, side 112. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-115
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1778, side 122. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-125
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1782, side 186. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-190
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1782, side 265. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-270
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Døde og begravede 1783, side 267. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-272
[xvii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1784, side 194. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-198
[xviii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 2 (1733-1788), Fødte og døpte 1787, side 278. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-285
[xix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1789, side 6. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-9
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650708.jpg
[xx] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1789, side 3. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-6
[xxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Døde og begravede 1789, side 6.Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-9
[xxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Konfirmerte 1795-1796, side 239. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-224
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610184.jpg
[xxiii] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002572
[xxiv] Folketelling 1801 for 0724P Sandeherred prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058296002419
[xxv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1821, side 202. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-204
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610397.jpg
[xxvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar,  nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 82. 
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-86
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610279.jpg
[xxviii] SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 514-515
[xxix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1846, side 740-741. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-317
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051150.jpg